Hva er en god Instagram-post?

En god Instagram-post er en post som gjør minst tre ting for bedriften din:

  • Skaffer deg nye (eller riktigere) følgere
  • Skaffer deg interaksjon og dialog med de rette brukerne
  • Skaffer deg klikk eller henvendelser

I statistikk-verdenen kaller vi disse tre måleparametrene for reach (rekkevidde), ER (engagement rate) og CTR (click through rate). Så her er noen tips for hvordan du lager poster som scorer godt på alle tre:

Tips for å få flere følgere med Instagram-posten:

  1. Bruk hashtags. Hashtags hjelper deg til å bli oppdaget av flere. Pass på å merke relevant, og pass på å bruke under 25 hashtags (du har lov til å bruke inntil 30, men det ser ut som mer enn 25 hashtags øker rannsynligheten for shadowbanning). Hvis du ikke vil ha dem på selve posten, legg dem i en kommentar. Tips til hvordan velge riktige hashtags.
  2. Post konsekvent. Brukeren må se hva han kan forvente å få i feeden om han velger å følge deg, så hold deg til det et tydelig og forståelig konsept som er interessant for bruker.
  3. Bygg opp en fin quilt. «Lappeteppet», eller quilt’en, er bildene på profilen din. Når denne gir et rettvisende og positivt inntrykk av deg/din merkevare/dine verdier, får du flere følgere, siden den som vurderer å følge deg ser på quilt’en for å vurdere hva han får. For eksempel kan du følge en bestemt foto-stil, lage mønstre, eller bare sørge for at du representerer din egen merkevare på en bra måte.
Fotograf Marte Marie Forsberg lar deg leve deg inn i hennes engelske landsby-verden.

 

Dette smykkemerket alternerer sitater med bilder av smykkene for å lage sjakk-mønster

Tips for å få mer interaksjon på posten

  1. Ikke vær redd for tekst. Skriv ekte, skriv fra hjertet. Skriv ikke nødvendigvis så langt, men la din ekte stemme høres. Reklame-pjatt har ingen plass her!
  2. Bruk emojis hvis det er naturlig. Ikke så mange og ikke overdriv, men noen få relevante emojis understreker poenget og er en naturlig del av sjargongen.
  3. Tagg inn andre der det er relevant, og tenk hele veien dialog og ikke monolog.
Det er lov å være ekte, sårbar og sannferdig.

 

Fra Stylista – fin bruk av emotikons og (forhåndsavtalt, antar jeg) akkreditering av fotograf

Tips for å få klikk og henvendelser

Det er mange som nå sier de selger mer via Instagram enn via Facebook (når gratis tiltak sammenlignes). Uansett er det ikke tvil om at Instagram kan skape den helt nødvendige lysten hos kunden til å kjøpe et produkt.

Imidlertid har jo Instagram også den svakheten at man ikke kan lenke fra en post. Man kan kun lenke fra ett sted på Instagram, nemlig i bio-teksten. Med mindre man betaler for annonsering, da.

Her er noen tips:

  • Bygg opp forventningene på forhånd! «Pre-launching» er en kunstart på Instagram. Hvis du legger opp til en serie med forhåndshint og sniktitt-poster før en produktlansering, kan det øke antallet kjøpeklare henvendelser dramatisk, allerede før lansering.
  • Si pris og gi call to action. Hvis du viser et produkt der hensikten er å selge, så si gjerne i klartekst noe ala «299,- i nettbutikken nå. Lenke på profilen.» Vær heller ikke redd for å endre lenken på profilsiden fra tilbud til tilbud, slik at folk enkelt finner fram når de klikker.
  • Bruk annonsering. Det gir deg klikkbarhet i posten, og du kan bestemme nøyaktig hvem som skal se posten, helt uavhengig av om de følger deg eller ikke. Shoppable posts er en annonsetype som kommer på Instagram, som gir deg muligheten til å tagge produkter i et bilde slik at folk kan kjøpe det der og da.

Lykke til med din Instagram-posting!

 


Lyst til å lære mer? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om Instagram og andre sosiale medier


 

Hva betyr GDPR?

Forkortelsen GDPR står for General Data Protection Regulation, og det refererer til et EU-regulativ som ble vedtatt i 2016 og som trer i kraft 25. mai 2018.

Etter dette tidspunktet må også vi i Norge forholde oss til denne lovgivningen.

GDPR har en mengde konsekvenser, for offentlige virksomheter, for programutviklere, og det som er mest relevant for oss: For alle som driver med digital markedsføring.

Datatilsynet har mye informasjon om GDPR på sine sider. I skrivende stund finnes imidlertid ikke den norske lovteksten enda.

Kortversjonen for oss som er markedsførere er denne:

  • Du kan ikke lenger ha generelle samtykker (= «ja takk, jeg vil ha denne eboken og havner samtidig på din mailingliste»).
  • Du må innhente samtykkene én for én (= «ja takk, jeg vil ha eboken», «ja takk, jeg vil stå på mailingliste», «ja takk du kan sende meg SMS.») Disse kan stå i samme skjema, men avhukingene må være separate.
  • All informasjon om hvilke samtykker du samler inn og hvorfor må være lett tilgjengelig, tydelig og lettfattelig.
  • Samtykker gjelder kun for ett år av gangen.
  • Det vil ikke bli lov å drive profilering av kunder og å gjøre beslutninger basert på profilering.

Noen flere endringer er:

  • Du må ha Databehandleravtaler med alle leverandører av data der du har kundeinformasjon (eDM-verktøy, CRM osv).
  • Kunden må kunne kreve å få se alle data du har på ham.
  • Kunden må kunne kreve å bli slettet og at dataene blir fullstendig anonymisert.
  • Offentlige virksomheter og de som har spesielt sensitive opplysninger må ha personvernombud.
  • Det er bøter på opptil 20 millioner euro for å bryte de nye reglene.

I

I Norge er det Datatilsynet som skal håndheve dette regelverket, og de har klart sagt fra at de kommer til å drive «spiss håndhevelse», hvilket betyr at det tillates veldig lite slinger i valsen. Nøyaktig hva dette vil bety gjenstår å se, men det er ikke usannsynlig at noen vil bli tatt ganske raskt etter denne datoen for å statuere et eksempel.

Hvis du er spent på hva som kommer til å skje i forbindelse med GDPR, så arrangerer vi i Webgruppen kurs om GDPR med spesiell fokus på GDPR for markedsførere

 

Hvordan lage en Facebook Messenger Bot?

Meldingstjenesten Facebook Messenger er blitt en veldig viktig kanal for kundeservice for mange bedrifter. Kundene liker Messenger godt, og det er en super måte å holde en god kundedialog som også er sporbar i ettertid.

For å effektivisere dette arbeidet, kan man opprette automatiske svar-roboter, såkalte Facebook Messenger Bots. (Bot = robot.) Du ser ett eksempel på en slik dialog på bildet til høyre.

Med en svar-robot kan du bl.a. programmere at spørsmål som inneholder bestemte ord skal få et svar som du har skrevet klar på forhånd. Selger du for eksempel kurs, kan du sette opp at ordet «kurs» skal trigge en beskjed med lenke til kursoversikten din, bare for å nevne ett av veldig mange bruksområder.

Du kan også legge inn en fast meny i roboten, der kunden enkelt selv kan finne dine mest brukte tjenester, eller du kan sette opp sekvenser av utsendelser som går ut på bestemte tidspunkter. Og kunden kan selvfølgelig når som helst gå ut av robotsvarene, og så en dialog med et levende menneske i stedet.

For å sette opp en slik robot-funksjonalitet trenger du bare et verktøy. Det som for tiden er mest brukt, og som de fleste mener er best, heter ManyChat.

Med ManyChat kan du gjøre alt som er nevnt over, og du kan også bruke den til å legge inn Facebook Messenger-chat som en kundechat på websiden din, noe som igjen gir deg bedre kundeservice og kundedialog.

Og best av alt: Prislappen er veldig lav. Du kan starte med ManyChat gratis, og også i betalversjon starter den på kun 10 dollar per måned (for chat med inntil 500 forskjellige enkeltkunder).

Bare husk at du er forsiktig med bruken av Messenger Bots. Om kunder hater å spammes på epos og SMS gjelder dette kanskje enda mer på Facebook Messenger. Tenker du i stedet først og fremst kundeservice, har imidlertid svar-roboter et potensiale for både å effektivisere din jobb og å gjøre kundene mer fornøyde!


Synes du dette var interessant? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om digital markedsføring som hjelper deg å utnytte mulighetene som finnes!


 

Hvordan lage nettbutikk med Shopify?

Shopify er en av verdens største netthandelsløsninger, og en av de løsningene det er lettest å komme i gang med.

Slik gjør du det:

1. Gå til www.shopify.com

2. Skriv inn epoostadressen din, og klikk «Get Started».

3. Skriv inn ønsket passord.

4. Skriv inn ønsket navn til nettbutikken din.

Pass på at du på forhånd har sjekket om dette navnet er ledig som domenenavn, og om det er ledig på de viktigste sosiale medier som du har tenkt å være på. Det du skriver inn her blir nå ditt subdomene på Shopify. Altså, skriver du inn «Ninabutikken» blir ditt subdomene og din påloggingsadresse på Shopify for alltid https://ninabutikken.myshopify.com Du vil kunne endre visningsnavnet på butikken din senere, og du vil kunne kjøpe domener inne i Shopify, men dette subdomenet vil du ikke kunne endre. Det gjør egentlig ikke noe, for ingen andre enn deg ser dette om du kjøper et annet visningsdomene til butikken din.

5. Legg inn navn og adresse på deg selv, og klikk «enter my store».

Gratulerer! Din butikk er nå opprettet. Alt som gjenstår er designet og alt innholdet på den. Du blir også veldig godt tatt imot av de automatiske systemene i Shopify som hele veien hjelper deg å komme videre.

Her er imidlertid noen viktige ting å gjøre:

6. Klikk på «Online store» og velg «customize» på tema, slik at du kan tilpasse designet på nettbutikken din.

Design i Shopify styres av det såkalte temaet/theme som du har valgt. Jeg vil anbefale deg å kun bruke gratis tema til å begynne med. Du vil uansett måtte gjøre mange tilpasninger i starten, og de betalte temaene er ikke lettere å jobbe med enn de gratis – tvert imot. De gratis temaene i Shopify er veldig bra, og egner seg til det aller meste. Oppdager du etter at du har jobbet med butikken en stund at du trenger noe mer eller noe annet kan du eventuelt endre tema da. Det fine med temaer er jo at du kan endre temaet/designet, uten at innholdet ditt forsvinner, så du kan «redesigne» når som helst.

7. Klikk på «Products» i venstremenyen og legg inn produktene dine en etter en (eller som en dataimport).

Vær oppmerksom på at produktkategorier i Shopify heter «collections», så vær nøye med å legge collections på hvert produkt slik at de kommer fram på riktige stedet i menyen. Produkter du vil ha på forsiden merker du med collection-navnet Home page (= default), eller du kan eventuelt oppnevne en annen collection som forside-collection.

8. Sist, men ikke minst: Gå inn på «settings» helt nederst i venstremenyen og fyll ut så mye som mulig. Vær spesielt nøye med betalingsinnstillinger, shipping, moms og valutainnstilling. Betalingsløsningene Stipe og Pay Pal er enkle å komme i gang med.

Lykke til med din nettbutikk!


Har du lyst til å lære mer? – Vi i Webgruppen har en rekke kurs om salg og markedsføring på nett som kan hjelpe deg å skaffe kunder til nettbutikken din.


 

Hva betyr Shadowbanning?

Shadowbanning er et begrep som har dukket opp etter at Instagram startet med å filtrere sin nyhetsfeed. Begrepet refererer seg til at enkelte Instagrammere mener de blir «bannlyst til skygge» (altså shadowbanned) i utlisting av bilder på enkelte hashtags.

I klartekst: Enkelte opplever at deres bilder ikke kommer opp på enkelte hashtags – det kan også gjelde hashtags som bedriften selv ønsker å ta eierskap til.

At dette skjer er nok hevet over tvil, og er en konsekvens av at Instagram nå filtrerer feeden. Det er imidlertid ikke snakk om noen bevisst «bannlysing» fra Instagram sin side, bare at ikke alle bilder vises, og noen blir da filtrert ut. Dette skjer automatisk, og på grunnlag av tekniske kriterier.

Her kan du sjekke om dine Instagram-bilder er blitt filtrert ut:

http://shadowban.azurewebsites.net/

Det ser ut som noen ting som kan utløse shadowbanning (men ikke nødvendigvis alltid gjør det) er:

Prinsippet med en filtrert feed er jo at man søker å gi brukeren en best mulig opplevelse. Dette betyr å prioritere ekte, originalt innhold og nedprioritere det som er spekulativt eller spam. Så lenge man husker denne hovedregelen, er normalt ikke shadowbanning et problem.


Lyst til å lære mer om sosiale medier? – Vi i Webgruppen har mange kurs.


 

Digitalisering i praksis

Ja, det er mange buzzord og mye svada som snakkes om digitalisering om dagen (ref for eksempel #detnyearbeidslivet). Og nei, det betyr ikke at det ikke er grunnleggende hold i påstanden om at digitalisering kommer for fullt (ref for eksempel Joacim Lunds meget gode artikkel i Aftenposten).

Begge disse tingene er utvilsomt sant, og det handler om problemstillinger vi alle må forholde oss til.

Men jeg syns det viktigste spørsmålet fremdeles står ubesvart, og før vi får svar på det blir vi stående på stedet hvil. Jeg snakker om det enkle og meget viktige spørsmålet: Hvordan?

Hvordan skal du ruste deg for fremtiden? Hvordan skal du møte digitaliseringen? Hvordan skal bedriftene ta grep?

Eller enda mer konkret: Hvordan skal vi holde oss med kritiske journalister når ingen vil betale for nyheter? Hvordan skal oljeøkonomien vår klare seg når ingen lenger vil ha olje? Eller hvordan skal folk som har utdatert utdannelse og erfaringsgrunnlag klare seg i morgendagens arbeidsliv?

Jeg påstår ikke at jeg har har alle disse svarene. Jeg har ikke særlig mange av spørsmålene en gang. Men for å prøve å være mer del av løsningen enn av problemet, så våger jeg meg på å ta opp det ene feltet jeg vet littegrann om; nemlig markedsføring på nett.

For hvis spørsmålet er ”hvordan skal vi selge produktene våre i en digitalisert verden?”, så har jeg faktisk noen svar. Svar som handler om Google og Facebook som kanaler, og hvordan du får mest mulig ut av dem uten å putte penger på (eller i det minste får mest mulig ut av et minst mulig budsjett). Svar som handler om å bruke de eide dialogkanalene epost og SMS på en god måte, også etter jordskjelv-endringen som kommer i mai 2018 (GDPR). Svar som handler om å kjenne dine kunde-personas og tenke gjennom kundereisen, finne berøringspunktene og optimalisere hver enkelt av dem.

Alle disse svarene kan konkretiseres videre. I titalls, hundrevis og tusenvis av små, små tiltak som hvilken farge du velger på kjøpsknappen din, hvordan du matcher Google-søk i artikkeloverskriftene dine, hvordan du hashtagger Instagram-posten din og så videre. Det er den samlede effekten av alle de bittesmå tiltakene som forandrer verden.

Jeg liker konkreter. Jeg tror på konkreter. Jeg har levd av konkreter i hele mitt voksne liv. Kort sagt: Jeg tror på å svare på hvordan.

Hvis du stadig spør ”hvordan?”, og stiller et nytt hvordan-spørsmål for hvert svar du finner, kommer du nemlig til slutt helt ned til de enkle, små valgene. De som du kan ta én og én av i det daglige, inntil det blir en stor forskjell ut av det.

De mange, små grepene er det som skaper fremtiden din. Gjør du mange små, riktige valg ender du opp på et bra sted. Gjør du mange små, dårlige valg (eller stikker hodet i sanden og later som det ikke er noe å velge mellom), så ender det dårlig.

Og hvis du leter etter noe helt konkret å gjøre, anbefaler jeg deg å skaffe deg digital kompetanse. Jobber du med kommunikasjon bør du lære deg digital kommunikasjon. Jobber du med markedsføring, bør du lære deg digital markedsføring. Siden vi i Webgruppen jobber med slike kurs, er det selvfølgelig lett for meg å si dette. Og det er lett for deg å tro at jeg bare vil mele min egen kake.

Og det vil jeg selvfølgelig gjerne, men det er ikke derfor jeg skriver dette. Det samme gjelder nemlig i alle andre bransjer også:

Jobber du med ledelse, så lær deg digital ledelse. Jobber du med prosjektstyring, så lær deg digital prosjektstyring. Jobber du med matvareproduksjon, så lær deg de digitale teknikkene som kommer i ekspressfart til en bondegård nær deg.

Uansett hva du jobber med, enten det er hudpleie, håndverk, drosjekjøring eller skreddersøm, så lær deg de nyeste og mest teknologisk avanserte teknikkene du kan komme over. Da er du nemlig alltid et lite skritt foran de andre, de som ikke gjør det.

Og dem er det dessverre ganske mange av.

Kunnskap er lett bør å bære, er det noe som heter. Og i vår tid er ikke kunnskap bare lett å bære, det er simpelthen umulig å klare seg uten. Så meld deg inn i Facebook-gruppene, søk opp YouTube-filmene, dra på fagkonferansene, ta et kurs. Gjør de små, gode valgene som bringer deg ett lite skritt nærmere morgendagen, og gjør deg ett lite hakk mer levedyktig.

Det er nemlig dette som er digitalisering i praksis.

 


Min nyeste bok heter Markedsføring og kommunikasjon på nett, og finnes nå både i bokhandel og på nett.

Boka gir deg en grunnleggende og lettfattelig gjennomgang av de viktigste markedsføringstiltakene du kan ta på nett. Finn ut hvordan du kan få gratis synlighet på Google, hva du bør tenke på når du kjøper Google AdWords, hvordan du kan markedsføre deg på Facebook og mye mer.


3 jobber websiden må gjøre for bedriften din

Da jeg lanserte boken Markedsføring og Kommunikasjon på Nett tidligere i år, ble jeg bokbadet av Christine Calvert. En av de spørsmålene hun stilte meg da, var hvilken rolle websider egentlig spiller for bedriften.

Dette er jo noe jeg veldig gjerne snakker om, så her er det jeg svarte:

(teksten fortsetter under videoen)

 

 

De tre jobbene jeg nevner i videoen er:

1. Websiden skal formidle bedriftens verdiforslag. Verdiforslaget er svaret på følgende spørsmål: «Hvis jeg er din ideelle kunde – hvorfor skulle jeg kjøpe produktet ditt, og hvorfor skal jeg kjøpe den av deg og ikke av konkurrenten din.»

2. Websiden skal hjelpe bruker å få gjort det han kommer til siden for å gjøre. Dette er altså det vi mener når vi sier at bruker «må få få oppfylt sitt brukerscenario». Bruker kommer alltid til websiden av en helt spesiell grunn – for eksempel finne en pris, bestille en vare, finne åpningstider eller lignende. De viktigste brukerscenariene bør være tilgjengelige direkte fra forsiden av nettstedet.

3. Websiden skal fungere som et sted der landingssider for kampanjer kan bo. Landingssider for kampanjer bør være underliggende sider, og ikke forsiden, ettersom forsiden gjerne blir for generell til å fungere som landingsside.

4. I tillegg er det en fjerde jobb, som jeg nevner helt i starten, som kanskje er den aller mest forretningskritiske: Websiden skal sikre at potensielle kunder finner deg på Google. Dette er en jobb som er svært viktig ettersom 60 % av all webtrafikk i verden kanaliseres gjennom Google. Er vi ikke godt synlige på Google, går vi glipp av mange gratis henvendelser!

 


Syns du dette var interessant? Du kan lære mer om å drifte websider og drive kommunikasjon og markedsføring på nett på kursene vi holder i Webgruppen.


 

Nettredaktørens årshjul – løpende oppgaver knyttet til drift av en webside

Mange nettredaktører og webansvarlige ønsker å sette opp et årshjul med faste løpende oppgaver som knytter seg til driften av et nettsted. Her er mitt forslag til et slikt årshjul:

Last ned Nettredaktørens Årshjulet som .pdf

Begynner vi innerst i årshjulet, ser vi oppgaver som vi trenger å gjøre årlig (hvor de er plassert i hjulet indikerer når på året det ofte er formålstjenlig å gjøre oppgavene). I ringen utenfor kommer de kvartalsvise oppgavene, og ytterst de månedlige.

Oppgavene er som følger:

Årlige oppgaver

Budsjettering og evaluering

Vi som kommer fra mediebransjen er vant med å forholde oss til et budsjett for hvor mye trafikk et nettsted skal generere. I bedrifter måler vi dette gjerne i Google Analytics, som det som heter Økter på norsk (Sessions, om man bruker Google Analytics på engelsk).

Bedriften har jo gjerne noen overordnede mål for webben som knytter seg til henholdsvis trafikk, engasjement og konvertering. Trafikkmålet måles ofte som antall økter per måned, og et firma kan ha som mål for året å ha for eksempel «10 000 økter per måned innen utgangen av 2017». Man kan også ha engasjementsmål som for eksempel «Vi skal ha en gjennomsnittlig besøksdybde på over 3 sider per besøk innen utgangen av 2017», eller «Vi skal ha en gjennomsnittlig besøksvarighet på over 3 minutter innen utgangen av 2017». Konverteringsmål er gjerne formulert som en konverteringsrate (= prosentandelen av økter som resulterer i at et mål er nådd). Formuleringen er da gjerne for eksempel «Vi skal ha en konverteringsrate på over 5 % på nettstedet innen utgangen av 2017». (Verdens gjennomsnittlige konverteringsrate er 2 %.)

Disse målet er da det «budsjettet» man strekker seg mot, og fasiten som telles opp når året er omme er evalueringen. Da har man gjerne allerede satt et nytt mål/»budsjett» for neste år.

Benchmarking

Man bør en gang om året måle sine egne sider opp mot konkurrentenes sider – dette kan man gjøre både for websider, Facebook-sider, Instagram-profiler etc etc.

Hva som er relevante kriterier å måle på vil variere. Man kan gjøre en rekke tekniske tester, gjøre en estimering av søkemotorrangering (egen fasit har man i Google Search Console, men konkurrentens må man jo gjøre stikkprøvevurderinger av), bruke en WCAG-tester, observere look-and-feel, gjøre brukertester, gjøre ekspertevalueringer og mye mer.

Brukertesting

Å teste de vanligste scenariene på egne sider med ekte brukere er noe som bør gjøres minst én gang per år. Les mer om brukertesting.

Det enkleste er å gjennomføre en scenarietest, der man simpelthen observerer brukere som forsøker å gjennomføre scenariene på bedriftens sider.

Verktøy som CrazyEgg som viser klikkmønstre på siden, eller Page Analytics, vil også kunne gi gode innspill på hvordan siden fungerer for bruker.

Triggerordanalyse

Dette går ut på å ta en runde med avklaring på om de ordene som er brukt på siden faktisk samsvarer med de ordene kundene selv bruker, altså om nettstedets tekster inneholder såkalte triggerord.

I samme slengen kan man gjerne ta en avsjekk med testverktøyet for LIX´ing (LIX = Lesbarhetsindeks). Dette er imidlertid også ofte noe man jobber med løpende etter hvert som man produserer tekster.

Kvartalsvise oppgaver

Synlighet og lenker

Vi bør ta en avsjekk minst en gang per kvartal i Google Search Console slik at vi er sikre på at vi har tilstrekkelig søkesynlighet på relevante søkefraser på Google. I samme slengen kan vi passe på å sjekke brutte lenker, enten i Search Console eller med lenkeverktøyet til W3C.

Best og verst

Det er lurt å legge inn i kalenderen at man sjekker sideoversikten i Google Analytics, og ser både på de sidene som ser «best» ut (oftest målt som de sidene der bruker har tilbrakt mest tid) og de som rangerer dårligst (altså de sidene der bruker har tilbrakt minst tid). Vær oppmerksom på at kort besøkstid på en side kun er et faresignal når det dreier seg om destinasjonssider, ikke når det gjelder sluse-sider der hensikten kun er å drive trafikk videre til andre sider.

Look-and-feel

Minst én gang hvert kvartal bør vi også sette av tid til å kontrollere vår egen look-and-feel. Ser nettstedet bra ut? Også på underliggerende sider? Også på mobiltelefon? Ser Facebook-siden bra ut? Kommer det riktige ting opp om man søker på bedrifts navn på YouTube eller på Wikipedia?

Månedlige oppgaver

Hver måned har nettredaktør gjerne noen KPI´er (Key Performance Indicators, altså måleparametre) som han blir målt på. Relevante måleparametre er for eksempel:

  • Antall økter
  • Konverteringsrate
  • Inntjening
  • Antall salg
  • Engasjementsmål (besøksdybde eller besøksvarighet)
  • Trafikk fra Google
  • Trafikk fra sosiale medier
  • Antall nedlastinger
  • Antall skjemautfyllinger
  • … og mye annet.

Her rapporterer vi altså gjerne månedlig på relevante KPI´er, og planlegger samtidig hvordan vi skal oppnå forbedringer for neste måned.


Syns du dette var interessant? – Kanskje Nettredaktørskolen er noe for deg?

Se oversikten over alle Webgruppens kurs


Hvis du har spørsmål til dette eller andre innlegg på denne bloggen, så skriv det gjerne inn i kommentarfeltet. :-)))

Slik utnytter du de nye innleggsalternativene på Facebook

Du har sikkert lagt merke til at du har fått noen nye alternativer der hvor du publiserer nye innlegg på firmasiden din på Facebook. De ser omtrent slik ut:

Hvilke alternativer som er mulige for hver side, kommer an på typen side og på hvilke innstillinger som er gjort. Eksempelet under er basert på Facebook-siden til Webgruppen, som er en lokal sidetype.

Faktum er uansett at disse nye valgene gjør det enklere for deg å oppnå resultater med Facebook-siden. Under får du en rask gjennomgang av hver av punktene og hva de gjør:

Del et bilde eller en video

Klikker du på denne, får du opp en serie «maler» for forskjellige innlegg du kan lage på siden:

Å bruke denne knappen gjør det rett og slett enklere å lage innlegg som ser ut og oppfører seg slik du ønsker. I tillegg blir det enklere å se hvilke forskjellige muligheter du har.

Annonsér for bedriften din

NB! Dette valget er ikke noen erstatning for å fremme innlegg – der er det fremdeles Frem-knappen på det enkelte innlegget, eller (for de som ønsker flere alternativer) Facebook Ads Manager som er de riktige valgene.

Det knappen gjør, er imidlertid å gjøre det enklere  å annonsere for selve bedriften/Facebook-siden – uavhengig av det enkelte innlegg. Knappen gir disse undervalgene:

Her vil nok et av de mest brukte alternativene bli «Promoter siden din», som er valget dersom du ønsker å få flere likere på siden. Velger du dette fra menyen over, kommer du inn i Ads Manager på riktig sted, og får en ferdig utfylt annonse som ser slik ut:

Et par av undervalgene i denne knappen finnes også direkte tilgjengelig gjennom de neste hurtigknappene:

Få folk til å ringe deg

Dette valget lager automatisk en annonse for firmasiden, der handlingsknappen er en ringe-knapp. Denne annonsetypen kjøres naturlig nok kun i Facebook-appen på mobil, og ikke på desktop.

Få meldinger

Denne knappen gjør nesten identisk det samme som den foregående, men handlingsknappen er her «Send melding». Denne kjører både på app og i nettleser/på desktop.

Hjelp folk med å finne bedriften din

Dette er nok en variasjon på samme tema, men her er handlingsknappen knyttet til å få en veibeskrivelse fram til bedriften. Denne knappen finnes kun der sidetypen er lokal og/eller det er lagt inn geolokasjon på bedriften.

Opprett et arrangement

Med denne knappen kan du opprette et arrangement på vegne av bedriften.

Opprett et tilbud

Dette er en spesialknapp som gir deg muligheten til å lage egne tilbud som så kan fremmes i nyhetsfeeden:

Ønsker du å gi direkte tilbud i kundens nyhetsfeed er det mye å hente på å utforske mulighetene i denne innleggstypen.

Skriv et notat

Denne sidetypen gjør at du kan lage en lenger tekst som blir liggende på Facebook-siden din. Er du interessert i å utforske mulighetene for å bruke denne funksjonaliteten i markedsføringsøyemed, anbefaler vi denne artikkelen fra Social Media Examiner.

Start en direktesendt video

Enkelte sider har også denne knappen:

Denne knappen gjør det mulig å publisere til Facebook Live, altså å sende en video i sanntid på Facebook. Videoen blir også liggende som innlegg på tidslinjen, og kan ses senere av de som ønsker.

Direktesendt video fra firmasider på Facebook er kun tilgjengelig fra sider som er verifiserte. Verifiseringsfunksjonaliteten er i skrivende stund ikke enda rullet ut til alle norske sider.

 


Har du lyst til å lære mer om sosiale medier? Vi i Webgruppen har mange kurs. 

 


Spredningskanaler og landingskanaler

Kanalvalg er et spørsmål om hvilke forventninger bruker har til oss, hvilke kanaler som er relevante, og hvilke ressurser som står til rådighet.

Når bedriften skal velge kanaler å gå inn i, er det lurt å ta stilling til spørsmålet om hvilke forventninger kunden har til bedriften i de forskjellige kanaler. Det vil for eksempel være slik at kunder i stadig større grad forventer å kunne ta kontakt med en bedrift på Facebook. Dette i seg selv kan være nok til å rettferdiggjøre en innsats i denne kanalen for mange.

Hvordan man bruker kanalen er også et spørsmål. De fleste sosiale medier kan benyttes redaksjonelt ved at man har et nærvær og betjener dette, men uten å betale penger for det. I tillegg finnes det forskjellige kommersielle produkter som fremming av innlegg, fremming av profil og lignende, som kan aksellerere effekten i kanalen. I noen kanaler, først og fremst på Facebook, er rekkevidden for den redaksjonelle bruken for mange bedrifter blitt begrenset så hardt av kanalens egne algoritmer, at betalt fremming er blitt eneste utvei for å nå ut på en pålitelig måte, også til egne følgere.

I andre kanaler er kommersiell bruk så lite utviklet at redaksjonelle alternativer i praksis er eneste mulighet. Snapchat er i skrivende stund i en slik fase.

Det er nok også et faktum at det kan komme til helt nye kanaler som ikke er nevnt på denne listen. Diverse direktemeldingstjenester ser ut til å øke sterkt i utbredelse, livestrømming av video vokser fram, både i de etablerte kanalene og i mer dedikerte applikasjoner som Periscope, og så videre. Vurderingene bedriften vil måtte ta vil imidlertid likevel være knyttet til det samme: Hvilke behov har bedriften, hvilke forventninger har brukerne og hvilke ressurser står til rådighet?

Ressursbehov

Spørsmålet om ressursbruk blir alltid en vurdering i forhold til kanalvalg. Velger man først å gå inn i en kanal, bør man ikke bare ha en publiseringsplan for kanalen men også en responsberedskap. Hvem skal svare på henvendelser som kommer inn? Hvor raskt skal man svare? Skal man svare på kveldstid og i helger? Hva med ferier?

Personlig mener jeg det ikke nødvendigvis er viktig å være i så mange kanaler som mulig. Det er viktigere å ha et aktivt og kanalriktig nærvær i de kanaler man faktisk benytter. Når det er sagt, vil jeg også si at det kanskje finnes en ”minimumspakke” som det vil være naturlig å gå inn i for de aller fleste bedrifter. I en slik pakke inngår først og fremst Facebook (for de unike markedsføringsmulighetene, og for kundeservice), Linkedin (for employer og employee branding) og Google Plus (for SEO).

Driver man nettbutikk, særlig om det er snakk om kvinnerettede produkter, ville jeg anbefalt et nærvær på Pinterest i tillegg. Og driver man visuelt drevet virksomhet (mote, reise, mat, magasin, merkevare …) vil Instagram kunne gi et sterkt bidrag til profilering og rekruttering av tilhengere.

Snapchat er en kanal som er så vanskelig å treffe riktig på hva tone angår, i tillegg til at innholdet er eterisk og at innholdsproduksjonsprosessen dermed får en vesentlig begrenset gjenbruksverdi. Dette, kombinert med (i skrivende stund) fraværet av relevante kommersielle produkter, gjør at Snapchat etter min mening egner seg best for redaksjonelle aktører og enkeltpersoner. Dette selv om kanalen har et vesentlig brukervolum.

Spredning og landing

Forholdet mellom sosiale medier og webside/blogg vil typisk være forholdet mellom spredning og landing. Vi produserer noe innhold på egne websider, i bloggflater eller kanskje i videoform (i hvilket tilfelle det naturlige vil være å både laste opp innholdet til Facebook og å legge det på YouTube), og så sørger vi for at bruker finner innholdet vårt i de kanalene der bruker er; altså på Google, i egen epost-innboks, og i sosiale medier:

spredning

 

Når vi på denne måten sprer vårt innhold/budskap ut, sørger vi også for at trafikk kommer inn til våre konverteringsflater, slik at vi kan oppfylle suksessformelen for digitale kanaler der X (trafikk) * CR (konverteringsrate) = suksess.

landing

 

Har du lyst til å lære mer om sosiale medier? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om digital markedsføring og webkommunikasjon.