Hva betyr GDPR?

Forkortelsen GDPR står for General Data Protection Regulation, og det refererer til et EU-regulativ som ble vedtatt i 2016 og som trer i kraft 25. mai 2018.

Etter dette tidspunktet må også vi i Norge forholde oss til denne lovgivningen.

GDPR har en mengde konsekvenser, for offentlige virksomheter, for programutviklere, og det som er mest relevant for oss: For alle som driver med digital markedsføring.

Datatilsynet har mye informasjon om GDPR på sine sider. I skrivende stund finnes imidlertid ikke den norske lovteksten enda.

Kortversjonen for oss som er markedsførere er denne:

  • Du kan ikke lenger ha generelle samtykker (= «ja takk, jeg vil ha denne eboken og havner samtidig på din mailingliste»).
  • Du må innhente samtykkene én for én (= «ja takk, jeg vil ha eboken», «ja takk, jeg vil stå på mailingliste», «ja takk du kan sende meg SMS.») Disse kan stå i samme skjema, men avhukingene må være separate.
  • All informasjon om hvilke samtykker du samler inn og hvorfor må være lett tilgjengelig, tydelig og lettfattelig.
  • Samtykker gjelder kun for ett år av gangen.
  • Det vil ikke bli lov å drive profilering av kunder og å gjøre beslutninger basert på profilering.

Noen flere endringer er:

  • Du må ha Databehandleravtaler med alle leverandører av data der du har kundeinformasjon (eDM-verktøy, CRM osv).
  • Kunden må kunne kreve å få se alle data du har på ham.
  • Kunden må kunne kreve å bli slettet og at dataene blir fullstendig anonymisert.
  • Offentlige virksomheter og de som har spesielt sensitive opplysninger må ha personvernombud.
  • Det er bøter på opptil 20 millioner euro for å bryte de nye reglene.

I

I Norge er det Datatilsynet som skal håndheve dette regelverket, og de har klart sagt fra at de kommer til å drive «spiss håndhevelse», hvilket betyr at det tillates veldig lite slinger i valsen. Nøyaktig hva dette vil bety gjenstår å se, men det er ikke usannsynlig at noen vil bli tatt ganske raskt etter denne datoen for å statuere et eksempel.

Hvis du er spent på hva som kommer til å skje i forbindelse med GDPR, så arrangerer vi i Webgruppen kurs om GDPR med spesiell fokus på GDPR for markedsførere

 

Digitalisering i praksis

Ja, det er mange buzzord og mye svada som snakkes om digitalisering om dagen (ref for eksempel #detnyearbeidslivet). Og nei, det betyr ikke at det ikke er grunnleggende hold i påstanden om at digitalisering kommer for fullt (ref for eksempel Joacim Lunds meget gode artikkel i Aftenposten).

Begge disse tingene er utvilsomt sant, og det handler om problemstillinger vi alle må forholde oss til.

Men jeg syns det viktigste spørsmålet fremdeles står ubesvart, og før vi får svar på det blir vi stående på stedet hvil. Jeg snakker om det enkle og meget viktige spørsmålet: Hvordan?

Hvordan skal du ruste deg for fremtiden? Hvordan skal du møte digitaliseringen? Hvordan skal bedriftene ta grep?

Eller enda mer konkret: Hvordan skal vi holde oss med kritiske journalister når ingen vil betale for nyheter? Hvordan skal oljeøkonomien vår klare seg når ingen lenger vil ha olje? Eller hvordan skal folk som har utdatert utdannelse og erfaringsgrunnlag klare seg i morgendagens arbeidsliv?

Jeg påstår ikke at jeg har har alle disse svarene. Jeg har ikke særlig mange av spørsmålene en gang. Men for å prøve å være mer del av løsningen enn av problemet, så våger jeg meg på å ta opp det ene feltet jeg vet littegrann om; nemlig markedsføring på nett.

For hvis spørsmålet er ”hvordan skal vi selge produktene våre i en digitalisert verden?”, så har jeg faktisk noen svar. Svar som handler om Google og Facebook som kanaler, og hvordan du får mest mulig ut av dem uten å putte penger på (eller i det minste får mest mulig ut av et minst mulig budsjett). Svar som handler om å bruke de eide dialogkanalene epost og SMS på en god måte, også etter jordskjelv-endringen som kommer i mai 2018 (GDPR). Svar som handler om å kjenne dine kunde-personas og tenke gjennom kundereisen, finne berøringspunktene og optimalisere hver enkelt av dem.

Alle disse svarene kan konkretiseres videre. I titalls, hundrevis og tusenvis av små, små tiltak som hvilken farge du velger på kjøpsknappen din, hvordan du matcher Google-søk i artikkeloverskriftene dine, hvordan du hashtagger Instagram-posten din og så videre. Det er den samlede effekten av alle de bittesmå tiltakene som forandrer verden.

Jeg liker konkreter. Jeg tror på konkreter. Jeg har levd av konkreter i hele mitt voksne liv. Kort sagt: Jeg tror på å svare på hvordan.

Hvis du stadig spør ”hvordan?”, og stiller et nytt hvordan-spørsmål for hvert svar du finner, kommer du nemlig til slutt helt ned til de enkle, små valgene. De som du kan ta én og én av i det daglige, inntil det blir en stor forskjell ut av det.

De mange, små grepene er det som skaper fremtiden din. Gjør du mange små, riktige valg ender du opp på et bra sted. Gjør du mange små, dårlige valg (eller stikker hodet i sanden og later som det ikke er noe å velge mellom), så ender det dårlig.

Og hvis du leter etter noe helt konkret å gjøre, anbefaler jeg deg å skaffe deg digital kompetanse. Jobber du med kommunikasjon bør du lære deg digital kommunikasjon. Jobber du med markedsføring, bør du lære deg digital markedsføring. Siden vi i Webgruppen jobber med slike kurs, er det selvfølgelig lett for meg å si dette. Og det er lett for deg å tro at jeg bare vil mele min egen kake.

Og det vil jeg selvfølgelig gjerne, men det er ikke derfor jeg skriver dette. Det samme gjelder nemlig i alle andre bransjer også:

Jobber du med ledelse, så lær deg digital ledelse. Jobber du med prosjektstyring, så lær deg digital prosjektstyring. Jobber du med matvareproduksjon, så lær deg de digitale teknikkene som kommer i ekspressfart til en bondegård nær deg.

Uansett hva du jobber med, enten det er hudpleie, håndverk, drosjekjøring eller skreddersøm, så lær deg de nyeste og mest teknologisk avanserte teknikkene du kan komme over. Da er du nemlig alltid et lite skritt foran de andre, de som ikke gjør det.

Og dem er det dessverre ganske mange av.

Kunnskap er lett bør å bære, er det noe som heter. Og i vår tid er ikke kunnskap bare lett å bære, det er simpelthen umulig å klare seg uten. Så meld deg inn i Facebook-gruppene, søk opp YouTube-filmene, dra på fagkonferansene, ta et kurs. Gjør de små, gode valgene som bringer deg ett lite skritt nærmere morgendagen, og gjør deg ett lite hakk mer levedyktig.

Det er nemlig dette som er digitalisering i praksis.

 


Min nyeste bok heter Markedsføring og kommunikasjon på nett, og finnes nå både i bokhandel og på nett.

Boka gir deg en grunnleggende og lettfattelig gjennomgang av de viktigste markedsføringstiltakene du kan ta på nett. Finn ut hvordan du kan få gratis synlighet på Google, hva du bør tenke på når du kjøper Google AdWords, hvordan du kan markedsføre deg på Facebook og mye mer.


Spredningskanaler og landingskanaler

Kanalvalg er et spørsmål om hvilke forventninger bruker har til oss, hvilke kanaler som er relevante, og hvilke ressurser som står til rådighet.

Når bedriften skal velge kanaler å gå inn i, er det lurt å ta stilling til spørsmålet om hvilke forventninger kunden har til bedriften i de forskjellige kanaler. Det vil for eksempel være slik at kunder i stadig større grad forventer å kunne ta kontakt med en bedrift på Facebook. Dette i seg selv kan være nok til å rettferdiggjøre en innsats i denne kanalen for mange.

Hvordan man bruker kanalen er også et spørsmål. De fleste sosiale medier kan benyttes redaksjonelt ved at man har et nærvær og betjener dette, men uten å betale penger for det. I tillegg finnes det forskjellige kommersielle produkter som fremming av innlegg, fremming av profil og lignende, som kan aksellerere effekten i kanalen. I noen kanaler, først og fremst på Facebook, er rekkevidden for den redaksjonelle bruken for mange bedrifter blitt begrenset så hardt av kanalens egne algoritmer, at betalt fremming er blitt eneste utvei for å nå ut på en pålitelig måte, også til egne følgere.

I andre kanaler er kommersiell bruk så lite utviklet at redaksjonelle alternativer i praksis er eneste mulighet. Snapchat er i skrivende stund i en slik fase.

Det er nok også et faktum at det kan komme til helt nye kanaler som ikke er nevnt på denne listen. Diverse direktemeldingstjenester ser ut til å øke sterkt i utbredelse, livestrømming av video vokser fram, både i de etablerte kanalene og i mer dedikerte applikasjoner som Periscope, og så videre. Vurderingene bedriften vil måtte ta vil imidlertid likevel være knyttet til det samme: Hvilke behov har bedriften, hvilke forventninger har brukerne og hvilke ressurser står til rådighet?

Ressursbehov

Spørsmålet om ressursbruk blir alltid en vurdering i forhold til kanalvalg. Velger man først å gå inn i en kanal, bør man ikke bare ha en publiseringsplan for kanalen men også en responsberedskap. Hvem skal svare på henvendelser som kommer inn? Hvor raskt skal man svare? Skal man svare på kveldstid og i helger? Hva med ferier?

Personlig mener jeg det ikke nødvendigvis er viktig å være i så mange kanaler som mulig. Det er viktigere å ha et aktivt og kanalriktig nærvær i de kanaler man faktisk benytter. Når det er sagt, vil jeg også si at det kanskje finnes en ”minimumspakke” som det vil være naturlig å gå inn i for de aller fleste bedrifter. I en slik pakke inngår først og fremst Facebook (for de unike markedsføringsmulighetene, og for kundeservice), Linkedin (for employer og employee branding) og Google Plus (for SEO).

Driver man nettbutikk, særlig om det er snakk om kvinnerettede produkter, ville jeg anbefalt et nærvær på Pinterest i tillegg. Og driver man visuelt drevet virksomhet (mote, reise, mat, magasin, merkevare …) vil Instagram kunne gi et sterkt bidrag til profilering og rekruttering av tilhengere.

Snapchat er en kanal som er så vanskelig å treffe riktig på hva tone angår, i tillegg til at innholdet er eterisk og at innholdsproduksjonsprosessen dermed får en vesentlig begrenset gjenbruksverdi. Dette, kombinert med (i skrivende stund) fraværet av relevante kommersielle produkter, gjør at Snapchat etter min mening egner seg best for redaksjonelle aktører og enkeltpersoner. Dette selv om kanalen har et vesentlig brukervolum.

Spredning og landing

Forholdet mellom sosiale medier og webside/blogg vil typisk være forholdet mellom spredning og landing. Vi produserer noe innhold på egne websider, i bloggflater eller kanskje i videoform (i hvilket tilfelle det naturlige vil være å både laste opp innholdet til Facebook og å legge det på YouTube), og så sørger vi for at bruker finner innholdet vårt i de kanalene der bruker er; altså på Google, i egen epost-innboks, og i sosiale medier:

spredning

 

Når vi på denne måten sprer vårt innhold/budskap ut, sørger vi også for at trafikk kommer inn til våre konverteringsflater, slik at vi kan oppfylle suksessformelen for digitale kanaler der X (trafikk) * CR (konverteringsrate) = suksess.

landing

 

Har du lyst til å lære mer om sosiale medier? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om digital markedsføring og webkommunikasjon.

Hvilke sosiale medier bør bedriften være i?

Det finnes mange sosiale medier, og det kommer stadig nye til. Meningsmålingsinstituttet Ipsos fører oversikt over hvor mange brukere de enkelte sosiale mediene har i Norge, og siste ferdige kvartals statistikk ligger alltid på denne adressen: http://ipsos.no/some-tracker

Her finner man også oversikt over kjønns- og aldersfordeling på brukerne i de forskjellige kanalene, og også hvor mange prosent av brukerne som er pålogget hver dag. En høy bruksfrekvens (= høy prosent pålogget hver dag) indikerer at brukerne er glade i kanalen, og at den er blitt en integrert del av hverdagen.

sosiale-medier

Facebook

I rene tall er det Facebook som først og fremst peker seg ut som ”allemannskanalen”. Medieviter Rebecca Lieb i New York kaller ”Det første ekte, sosiale massemediet”. Det hun mener med dette er at Facebook er en kanal som tillater deg å nå ut til ”alle” på ett sted. Som markedsførere kan vi gjøre mye av det samme med Facebook i dag som vi kunne gjøre med TV-reklame for 20 år siden – og det koster en bitteliten brøkdel av budsjettet.

Samtidig er det også verd å merke seg at tone og tematikk på Facebook er svært avslappet og personlig. For bruker er Facebook en privat kanal der han holder kontakten med familie og venner, og der innholdet er preget av privatliv, humor og nære ting. Om en bedrift skal gjøre det godt i denne settingen, er det viktig at man forstår at den riktige tonen er hyggelig småprat; ikke formelle kunngjøringer eller ren reklame.

Snapchat

Snapchat har vokst fram som nest-størst i markedet. Denne appen, med sin direktemeldings-funksjonalitet, nærmer seg nok mest fremtidens sosiale medier, som mer forventes å være meldingsbaserte, der man kun snakker med enkeltpersoner eller grupper av venner i lukkede fora. Som markedsføringskanal blir denne kanalen dermed utfordrende, og den anbefales ofte ikke som førstevalgskanal for alminnelige bedrifter, selv om både fotballag, kjendiser og merkevarer kan ha stor suksess i kanalen.

Instagram

Mer allmen blir da Instagram, der fokus helt klart ligger på visuell merkevarebygging. Å kunne fortelle bedriftens historie gjennom glossy fotografi er en disiplin som på mange måter minner om gammeldags magasinannonsering, samtidig som fokus nå i langt større grad enn før er på det personlige perspektivet.

Twitter

Twitter er en kanal som på mange måter står i en særstilling i Norge, fordi så mange sterke meningsbærere raskt tok mediet til seg som en debattkanal og et diskusjonsforum. Pressen benytter gjerne kanalen aktivt til å plukke opp tips og trender, noe som også gjør den unikt egnet som PR-kanal. For bedrifter og organisasjoner som på noen måte inngår i den offentlige debatten (politiske partier, miljøvirksomhet, partene i arbeidslivet, interesseorganisasjoner og mange andre), blir kanalen dermed spesielt effektiv for å oppnå markering av egne ståsteder. Det er derfor ikke uvanlig at det er bedriftens kommunikasjonsavdeling heller enn markedsavdeling som benytter Twitter i størst grad.

Linkedin

Linkedin har fått en svært viktig rolle som verdens samlede CV-database. For bedrifter blir Linkedin da et viktig verktøy for rekruttering, prospecting og employer branding. De som er aktive på Linkedin er først og fremst jobbsøkere og HR-profesjonelle, men for bedrifter som driver salg til andre bedrifter, altså såkalte B2B (Business-to-Business)-virksomheter, er kanalen også viktig for innholdsmarkedsføring mot relevante beslutningstagere.

YouTube

YouTube er også regnet som et sosialt medium, men er i virkeligheten mer enn det. YouTube er verdens nest største søkemotor, bare slått av morselskapet Google, og det er Norges klart mest brukte nett-tjeneste nest etter Google og Facebook. De nettstedene som troner på toppen av TNS sin toppliste (VG, Finn og andre) har alle mindre trafikk enn YouTube.  Dette betyr at bruken av YouTube, både for bedrifter og brukere, ligner mer på bruken av Google enn på bruken av Facebook.

Google Plus

Google Plus er også en sosial satsning fra Google sin side, men satsningen er de senere årene blitt tonet ned hva sosial funksjonalitet angår. Samtidig er det et faktum at et nærvær på Google Plus både styrker bedriftens søkerangering på Google og gir en langt mer attraktiv oppføring i søkeresultatet ved merkevaresøk. Vi anbefaler derfor fremdeles bedrifter å ha en Google Plus-side, og å dele relevante saker der.

Pinterest

Lillebror i Ipsos-målingen er Pinterest. Denne digitale scrapbooking-tjenesten har et klart kvinnedominert publikum, og brukes ofte til å samle inspirasjon om interiør, mote, bryllup, matlaging, reise og lignende. Bruksmønsteret ligner mest av alt bruksmønster for lesing av kvinnemagasiner, men på grunn av funksjonaliteten som ligger der blir også peer-to-peer ecommerce en viktig del av bildet. For nettbutikker ser man da også gjerne at Pinterest kan fungere meget godt som salgsgenererende kanal.

Hvilke kanaler egner seg til hva?

Når man velger hvilke kanaler bedriften skal gå inn i, er det altså et spørsmål om å se på hvilke behov bedriften har, og i hvor stor grad de enkelte kanalene kan fylle disse behovene. Skulle jeg selv lage en oversikt over egnetheten av de forskjellige kanalene i forhold til informasjons- og markedsføringsbehov i bedriften, vil jeg i skrivende stund sette opp denne slik:

 

Kanal Nyhets-formidling Markeds-føring Info-formidling Kunde-service Merkevare-bygging Salgs-utløsning PR
Google * *** *** ** *** *
Facebook *** *** ** *** *** * **
Epost *** ** *** ** * *** ***
Snapchat ** * ** ** *
Instagram * ** * *** **
Twitter *** * ** * * * ***
Linkedin * * * * * * *
YouTube ** *** *** ** ** *
Pinterest * ** ** *** ***

 

Antallet stjerner i tabellen tilsvarer egnethet, og *** = meget godt egnet, ** = godt egnet, * = egnet, men virkningen er ikke stor og – = ikke egnet.

(Det kommer også litt mer om vurderinger bedriften bør ta i neste blogginnlegg.)

Har du lyst til å lære mer om sosiale medier? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om digital markedsføring og webkommunikasjon.

Hvordan sette opp Google Analytics

Gratisverktøyet Google Analytics er kanskje din aller beste kilde til kundeinnsikt. Analytics hjelper deg å se hva kundene gjør på ditt nettsted, hvilket innhold kundene liker og hva som ikke fungerer så godt. I tillegg kan du finne ut hvilke markedsføringstiltak som fungerer og hva som er «penger ut av vinduet». Men dette krever altså at du har satt opp Google Analytics.

Første gangs oppsett

Google Analytics fungerer slik at det er et lite script i kildekoden på siden din som samler inn data. Dette scriptet må legges inn. Slik gjør du:

Hvis du ikke har konto fra før:

Hvis du selv ikke har Google Analytics-pålogging fra før må du da gå til www.google.no/analytics og velge «opprett en konto». Her blir du bedt om å fylle ut nettstedsinformasjon og URL i et skjema som dette:

Husk å stille inn tidssone i Google Analytics

Husk å stille inn riktig tidssone. Hvis du ikke gjør dette vil alle klokkeslettene i din Google Analytics bli feil, og du kan komme til å å tro at du har mest trafikk på andre tider av døgnet enn det som er tilfellet.

Du velger om du vil dele dine data (anonymt) med Google eller ikke. Har du disse valgene avkrysset vil du få anledning til å se dine egne tall opp mot en benchmarking innen den bransjen du har satt opp. Bransjeinndelingen er dessverre ganske grov, men det er likevel nyttig å se disse dataene.

Hvis du har konto fra før:

Hvis du selv allerede har en Google Analytics-pålogging kan du simpelthen logge deg på med denne. Så trenger du å lage Analytics-script for en ny side. Dette gjøres slik:

  1. Logg deg på Google Analytics
  2. Klikk på «Administrasjon»
  3. Klikk på listeboksen under kontoer
  4. Velg «lag ny»

Her klikker du for å lage ny konto i Google Analytics

 

Hvis du allerede har konto og satt opp måling på siden, men får ikke tall:

I så fall kan det hende for eksempel at du har redesignet ditt nettsted og at sporingsscriptet ikke er blitt med i de nye malene. I så fall trenger du å finne et script som allerede er generert, og det gjør du her:

  1. Logg på Google Analytics
  2. Velg «Administrasjon»
  3. Velg «Sporingsinfo» i midtre kolonne
  4. Velg «Sporingskode»
  5. Kopier sporingskoden

Finn Google Analytics sporingskode

Slik ser sporingskoden ut

Denne koden (fra og med <script> til og med </script> må nå limes inn i kildekoden for ditt nettsted. Koden skal limes inn i <head>-elementet av kildekoden, rett før </head>-koden. Dette kan du ikke nødvendigvis gjøre selv, men din programmerer eller designleverandør kan hjelpe deg med dette. Det er veldig fort gjort.

Det finnes også en annen mulighet til å legge inn koden, nemlig å bruke det som heter Google Tag Manager. Dette kan du eventuelt lese mer om her. Den metoden som er beskrevet over, er imidlertid ofte den enkleste for å komme raskt i gang. Dersom ditt nettsted allerede benytter Tag Manager, må du imidlertid bruke denne til å legge inn Analytics-scriptet.

Når koden er installert trenger du bare å logge deg på www.google.no/analytics for å se tallene som gradvis tikker inn. Vær forberedt på å vente i hvert fall noen dager før du får tall som er verd å se på. Jo lenger koden har ligget inne på siden, jo mer pålitelige tall får du.

Lyst til å lære mer om webanalyse?

Vi i Webgruppen har en rekke kurs i Google Analytics.

Vi håper å se deg på et kurs hos oss!
 

 

 

Eksempel på digital strategi

Skal du lage en digital strategi for din bedrift? – Her er noen innspill og eksempler.

Digital strategi

Etter min mening er den digitale strategien egentlig et dokument som skal svare på to sentrale spørsmål:

  1. Hva ønsker vi at digitale kanaler skal gjøre for bedriften?
  2. Hvordan skal vi komme dit fra der vi er nå?

Dette handler altså om målsettinger og tiltak. Man trenger dessuten ofte å si noe om rammebetinger og ressursbehov for å oppfylle de tiltakene som er nevnt.

1. Målsettinger i en digital strategi

Målsettingen definerer man enten helt overordnet, eller mer konkret. Helt overordnet kan si at «vi skal bruke digitale kanaler til å informere og til å markedsføre bedriften» og så konkretisere dette i generelle informasjons- og/eller markedsføringsmål.

Mer konkret kan man knytte overordnede mål til de enkelte kanalene, for eksempel slik:

  • Vi skal fremstå som bransjens sterkeste merkevare på Google.
  • Vi skal være kundens foretrukne nyhetsleverandør på Facebook.
  • Vi skal styrke vår merkevare på Instagram.

Man kan også gå helt ned i det praktiske og lage SMARTE mål, altså mål som er Spesifikke, Målbare, Attraktive, Resultatorienterte og Tidsbaserte.

Eksempler på SMARTE mål kan være:

  • Vi skal ha topp 3-plassering på søkeordet «hybridbil» på Google innen utgangen av 2017
  • Vi skal ha minst 40 % av all trafikk fra sosiale medier innen Mai
  • Vi skal selge for over 10 millioner via epost innen 2018.

Basert på disse målsettingene kan man så spesifisere tiltak i de enkelte kanalene.

2. Tiltak i en digital strategi

Det er vanlig å knytte tiltakene til de enkelte kanalene. Hvilke kanaler man velger kommer an på hvem målgruppen er, hvilken bedrift man representerer, hva virksomheten er og mye annet. Men vanlige informasjons- og markedsføringskanaler i den digitale sfæren er:

  • SEM (Search Engine Marketing) på Google
    • SEO (Search Engine Optimization, altså tiltak for å få gode, gratis oppføringer)
    • PPC (Pay Per Click-annonsering, altså annonser på Google, såkalte Google AdWords)
  • E-post
    • Nyhetsbrev
    • Epost-markedsføring
    • Triggerbaserte utsendelser/marketing automation
  • Markedsføring i sosiale medier
    • Facebook
    • YouTube
    • Instagram
    • Snapchat
    • Twitter
    • Linkedin
    • Pinterest
    • Eventuelle andre

Man kan også tenke innholdsmarkedsføring som en overordnet tiltakspakke som påvirker både søk, epost og sosiale medier, og beskrive disse ut fra dette.

Det kan også være at digital informasjonsformidling er helt sentralt for virksomheten vår. I så fall kan man vurdere om i stedet en innholdsstrategi er veien å gå. (Se en fin grunnleggende veiledning i innholdsstrategi.)

Er man primært interessert i digitale kanaler som markedsføringsverktøy, kan man også vurdere å i stedet eller i tillegg lage en digital markedsplan.

Rammebetingelser og ressurser bør man også si noe om. Her er det viktige spørsmål å besvare, blant annet disse:

  • Hvilke mennesker og hvilken kompetanse trenger vi for å få til dette?
  • Hvor mye penger trenger vi for de tiltakene vi har planlagt?
  • Hva har vi tenkt å gjøre i eget hus, og hva tenker vi å outsource?

Du kan se noen konkrete eksempler på hvordan dette kan beskrives i eksemplene under:

Norske eksempler

Her er noen norske eksempler på digitale strategier som ligger ute på nett:.

Digital strategi for Telemark fylkeskommune (PDF)

Digitaliseringsstrategi for Forskningsrådet (PDF)

Mal for digital strategi fra USUS

 


Lyst til å lære mer om digitalt informasjons- og markedsføringsarbeid?
– Se alle kurs her.

 


..

Eksempel på en digital markedsplan

Det finnes mange måter å skrive en markedsplan for nett/digitale kanaler på.

Her finner du ett eksempel på et oppsett som jeg av og til bruker på mine kurs:

Eksempel på digital markedsplan (Word-dokument)

 

Dette eksempelet kan du godt laste ned, tilpasse og bruke i ditt eget arbeid Filen er en åpen Word-fil så det er lett å jobbe videre med dokumentet.

Har du lyst til å lære mer om digital markedsføring? – Da anbefaler jeg spesielt Sertifiseringskurs i Digital Marketing, som vi arrangerer i Webgruppen og der jeg og kollega Jakob Thyness er lærere. Vi får veldig bra tilbakemeldinger på dette kurset, som går over fem dager og gir deg hele bredden i fagfeltet.

digital-markedsplan