GDPR i klartekst

Den nye personvernlovgivningen GDPR (General Data Protection Regulation) kan være vanskelig å forstå. Noen prinsipper er imidlertid så tydelige at de godt kan formuleres klart allerede nå. Her er noen av disse:

1. Du må fortelle kunden det hvis du samler inn data om ham

… enten det er i form av informasjonskapsler, Facebook-pålogging (eller Facebook Instant Personalization), registrering av informasjon i CRM-system eller noe annet.

2. Du må vise ham dataene du har samlet inn hvis han spør

… enten ved at han kan logge seg på et kundesenter og gjøre det selvbetjent, eller ved at han kan sende deg en epost og be om informasjonen du har om ham.

3. Du må slette informasjonen hvis kunden ber om det

… unntatt den fakturainformasjonen som du er lovpålagt å oppbevare i de tilfellene der kunden har kjøpt noe av deg. Skal du beholde informasjon utover dette for statistikk e.l., må den gjøres helt anonym og upersonlig.

4. Du kan ikke be om mer informasjon enn du faktisk trenger

… selv om du syns det er «kjekt å ha». Det er bare de opplysningene som er nødvendige for å gjennomføre transaksjonen som er lovlige å be om. Du trenger for eksempel ikke telefonnummeret eller epostadressen min for å levere meg et ukeblads-abonnement i posten.

5. Personopplysninger er mer enn personalia

… det er også fingeravtrykk, Facebook-likes, IP-adresser, telefonnummer, epostadresse, bilnummer, Bluetooth-adresser og mye mye mer. Felles for alle personopplysninger er at de kan brukes til å skille én individuell bruker fra en annen.

6. Norske kunder er beskyttet av GDPR også utenfor Europa

… selv om de for eksempel kjøper varer av en amerikansk nettbutikk har de krav på rettighetene som er beskrevet over.

Sjekk også alt det som Datatilsynet skriver om GDPR.

Leser du engelsk, finner du mye nyttig informasjon på Intersoft Consulting sin GDPR-ressurs Der er det også mulig å fritekst-søke i lovverket, om du har spesifikke ting du lurer på.

Dessuten har også vi i Webgruppen kurs om GDPR for markedsførere.

Gjelder GDPR også business-to-business/B2B?

Jeg er jo ikke jurist, men en diskusjon jeg av og til støter på er spørsmålet om den nye personvernloven GDPR også gjelder bedrifter som driver business to business. Bakgrunnen for at noen antar den ikke gjør det, er nok at det finnes et skille i GDPR mellom personlig og upersonlig informasjon, men dette skillet betyr ikke uten videre at GDPR «ikke gjelder B2B».

GDPR regulerer innsamling, oppbevaring og håndtering av personopplysninger. Som personopplysning regnes også

  • Epostadresse
  • Mobiltelefonnummer
  • IP-adresse
  • Blåtann-ID
  • Identitetsnummer på datamaskin

… og mye annet.

Når det gjelder epostadresser har vi allerede et skille i eksisterende norsk lovgivning, der bl.a. Markedsføringslovens paragraf 15, som regulerer epostmarkedsføring, har et unntak for upersonlige epostadresser. Upersonlige epostadresser er for eksempel post@bedriften.no eller postmottak@oslo.kommune.no Slike adresser er ikke for personopplysning å regne, og er heller ikke underlagt GDPR.

Adresser som per.hansen@bedriften.no eller ph@bedriften.no er imidlertid personlige adresser, og GDPR regulerer hva du gjør med denne epostadressen og kommunikasjon og informasjon som fremkommer i tilknytning til den, også selv om kontakten er profesjonell av natur.

Dette betyr jo da også at GDPR regulerer strengt den informasjonen du kan samle inn og lagre i ditt CRM-system, på personer som handler dine varer og tjenester i kraft av å ha en rolle i en bedrift. Det samme gjelder markedsautomatisering med epost og mye mer.

Det kommer imidlertid også en utvidelse av GDPR i retning markedsføringsbruk av persondata i form av epostmarkedsføring, remarketing-cookies og mer. Les mer om ePrivacy Act her og kikk gjerne på denne nyttige artikkelen om forskjellen på ePrivacy Act og GDPR. Kortversjonen er at GDPR tar utgangspunkt i datasikkerhet, mens ePrivacy Act er mer opptatt av å verne om kundens privatliv. De to lovene trekker i samme retning, som er å stramme inn innsamling, oppbevaring og bruk av persondata.

Dette betyr at det kan komme presiseringer i ePrivacy Act som påvirker detaljene i hva slags bruk som tillates for hvilke data. Personlig anser jeg imidlertid uansett at det sikreste er å gå ut fra at GDPR også gjelder business to business på alle punkter, slik at du legger til rette for GDPR-tilpasning i dine systemer allerede nå. Skulle det da eventuelt senere vise seg at du kan løsne litt på kravene i forhold til enkelte bruksområder, vil det i så fall være en bonus.

Når det er sagt er det imidlertid viktig å se forskjell på forskjellige typer persondata. Det sier seg selv at data om kundens helse er mer sensitive enn data om hvilken epostadresse kunden har. På den annen side sett er det vanskelig å trekke helt klare grenser. Vi som arrangerer kurs, samler jo for eksempel også inn data om hvilke diettbehov den enkelte kursdeltager har, hvilket igjen er sensitive persondata som ikke kan deles eller oppbevares utrygt.

Med mindre du tar en detaljert gjennomgang av alle data du samler inn og bruker med en spesialisert advokat, må vårt råd derfor være: Gå ut fra at GDPR også gjelder business to business i alle sammenhenger, med mindre det er helt spesielle grunner til å gjøre noe annet.


Lyst til å lære mer? – Vi i Webgruppen holder også kurs i GDPR for markedsførere


Nei, du bør ikke BARE ha en hamburgermeny

Mobil først er et veldig viktig prinsipp! Men det er forskjell på mobil først og BARE mobil. Jeg må derfor få lov til å si at jeg er mot trenden med å bruke hamburgermeny som eneste valg også på desktop.

De tre strekene over hverandre, som har fått tilnavnet «hamburgermeny», kalles også i UX-kretser for skjult navigasjon. Menyen er der, men du må klikke for å få den opp. Klikker du ikke, er menypunktene skjult for deg.

Det finnes en del forskning på synlig og skjult navigasjon, blant annet skriver Nielsen Norman Group om det i artikkelen Hamburger menus and hidden navigation hurt UX metrics.

Tallmaterialet i denne undersøkelsen er riktignok fra 2016, men konklusjonene er likevel så klare at det er liten tvil om bestepraksis. For eksempel er det bare 27 % av brukerne som benytter menyen når det er en skjult meny, mens nesten 50 % gjør det i en åpen meny.

Dette betyr også at innhold i mindre grad blir funnet når menyen er skjult, noe som fremgår bl.a. av disse tallene:

Noe tallene i Nielsen Norman Groups studie også tydelig viser, er imidlertid også at kombinasjonsmenyer ser ut til å fungere bedre enn bare hamburger eller bare synlig navigasjon.

Anbefalt bestepraksis må derfor være å bruke responsivt design, men å bruke en synlig meny i desktopversjon.


Lyst til å lære mer om web? – Vi i Webgruppen har en rekke forskjellige kurs.


 

Hvordan vil GDPR påvirke epost-markedsføring?

Den nye personvernlovgivningen som trer i kraft 25. mai 2018 kommer til å påvirke oss som driver med epostmarkedsføring ganske dramatisk.

Her er noen av de endringene som kommer, såvidt vi kan se og tolke i skrivende stund:

1. Slutt på automatisk oppføring på nyhetsbrev

Konkurranser, gratis rapporter, gratis testversjoner og lignende har jo lenge vært en nyttig måte å skaffe seg abonnenter til nyhetsbrevet på. Etter GDPR blir det forbudt å automatisk føre opp folk på nyhetsbrevet når de deltar i en konkurranse, laster ned en sjekkliste og lignende. I stedet trenger du en eksplisitt tillatelse for å legge til noen på epostliste.

Under ser du hvordan vi i Webgruppen for tiden jobber med å redesigne skjemaer slik at de blir lovlige også etter GDPR:

(Forskjellen i farger har bare med hvilke maler vi bruker å gjøre, så det er ikke relevant i forhold til GDPR.)

2. Du kan ikke be om godkjennelser som gjelder for flere kanaler

Etter GDPR kan du ikke be kunden godkjenne at du kontakter ham i en hvilken som helst kanal. I stedet må du ha en separat godkjennelse for hver enkelt kanal:

3. Du trenger et pålogget kundesenter

Et prinsipp i GDPR er at kunden skal kunne trekke sine godkjennelser tilbake.

Markedsføringslovens paragraf 15, som regulerer epostmarkedsføring, krever allerede at du lar kunden «enkelt og kostnadsfritt» melde seg av nyhetsbrevet eller SMS-listen hver gang du konktakter ham. Det er jo derfor vi har avmeldingslenke i nyhetsbrev, og sier «send stopp» på SMS.

I den nye loven kreves det imidlertid også at kunden skal kunne forlange at dataene du har om han skal bli slettet, og han må kunne se hvilke tillatelser han har gitt deg, og kunne endre disse. Han må også kunne forlange å få se den informasjon du har registrert om ham, og kunne hente ut denne informasjonen i et format han kan bruke videre. I tillegg må du selv kunne dokumentere at du har fått en eksplisitt og informert godkjennelse til å ha de kundeopplysningene du har.

På grunn av dette jobber de fleste seriøse epostmarkedsføringssystemer nå med å utvikle påloggede sider, der bruker selv kan administrere sine tillatelser, be om å bli glemt, be om dataoverføring mm.

4. Du kan ikke spørre om unødvendig informasjon

Et viktig prinsipp i GDPR er at all informasjon skal være på minste nødvendige nivå. I klartekst: Du kan ikke spørre om mer informasjon enn det du absolutt trenger for å gjennomføre den transaksjonen det gjelder. Dette betyr jo at påmeldingsskjemaene blir kortere – noe som uansett er en god ide, ettersom det øker responsen i de fleste tilfeller.

I eksempelet under kan du se hvordan markedsføringsfirmaet Hubspot har utformet sine guide/sjekkliste-skjemaer før og nå: (I det gamle eksempelet er skjemaet forkortet – det be spurt etter enda mer informasjon enn det du ser.)

Man kan diskutere om det er relevant for Hubspot å be om kundens jobbtittel, men antagelig har de gjort en vurdering som har konkludert med at tittelen er relevant for å tilpasse informasjonen på en relevant måte. De kan helt sikkert dokumentere sine vurderinger på dette også, i tilfelle de skulle få et personvern-ettersyn.

5. Du må renske dine eksisterende lister

Fra og med 25. mai 2018 kan du kun benytte epostlister som er lovlige i forhold til GDPR. Det betyr at du må slette ulovlige data og eventuelt innhente nye godkjennelser fra de personene du har på listen i de tilfellene der du ikke har lovlige godkjennelser allerede.

I Norge er det Datatilsynet som skal håndheve det nye lovverket. De har også mye relevant informasjon om GDPR på sine sider.

Vi i Webgruppen holder også kurs om GDPR.

 

 

GDPR: Vi trenger et felles samtykkeregister!

Nå som den nye personvernlovgivningen GDPR (General Data Protection Regulation) er nært forestående, har norske bedrifter innsett at de har et problem: Fra 25. mai 2018 vil de ikke lenger kunne bruke sine eksisterende kunderegistre, epostlister o.l.

I hvert fall ikke med mindre listene og databasene oppfyller disse kravene:

  • Bedriften må kunne bevise at mottager har samtykket til kommunikasjon (= dobbel opt-in)
  • Bedriften må kunne bevise at mottager har samtykket til kommunikasjon i hver enkelt kanal separat (= én avkryssing for epost, én for sms osv.)
  • Bedriften må kunne la mottager logge seg på og administrere sine egne samtykker.
  • Bedriften må kunne la mottager kreve å få se de data som er registrert på ham.
  • Bedriften må kunne la mottager hente ut sine egne data og ta disse med seg til en annen leverandør (= «retten til dataportabilitet«)
  • Bedriften må kunne la mottager kreve at alle data om ham blir anonymisert eller slettet (= «retten til å bli glemt»)
  • Bedriften må også ha såkalte databehandleravtaler med alle leverandører som er i befatning med bedriftens kundedata (= epostsystemer, CRM-systemer, fakturasystemer, POS-systemer etc.) Leverandørene jo vil møte krav om slike avtaler fra samtlige av sine kunder, og de seriøse av dem er derfor allerede i gang med å lage slike standardavtaer for kundene sine. Det er likevel verd å merke seg at det er bedriftens ansvar at en slik avtale foreligger og at den er lovlig (ikke leverandørens).

Ettersom det er ramme for bøter på inntil 20 millioner euro for å bryte loven, og Datatilsynet i klartekst har varslet «skarp håndheving» av det nye lovverket, er det jo ingen som har råd til å være uforsiktige med dette.

Men her er problemet:

HVORDAN SKAL DETTE EGENTLIG LØSES I PRAKSIS?

Faktum er jo at svært få, om noen, leverandører av epostsystemer, kundedatabaser, fakturaprogrammer etc. har allerede på plass løsninger som gjør det mulig for kundene deres å oppfylle den nye loven. Forhåpentligvis kommer slike systemer til å finnes innen 25. mai 2018; ellers vil jo leverandørene miste kundene sine ettersom de vil måtte flytte sine kundeforhold over til de leverandørene som faktisk HAR fått systemene på plass.

Men også om systemene kommer på plass har vi et problem, og det rammer ikke bedriftene, men alle kundene deres; altså hver og en av oss.

For om vi estimerer at hver nett-aktive nordmann har for eksempel 300 forskjellige bedrifter som han/hun er eller har vært i kontakt med (kjøpt varer eller tjenester av, meldt seg inn i kundeklubb, meldt seg på nyhetsbrev, bestilt mobilvarsling etc. etc.), så betyr dette altså at hver og en av oss må forholde oss til 300 forskjellige påloggede systemer der vi skal vedlikeholde egne samtykker. Det høres ut som et mareritt!

Jeg kan derfor ikke skjønne annet enn at det må være et stort case akkurat nå for et nasjonalt, felles samtykkeregister.

Et slikt register burde gjøre det mulig for hver av oss å logge oss på ett sted, se hvilke bedrifter som har data om oss, og så be om å bli slettet, eller endre kontaktpreferanser for hver og en av disse separat. Det ville faktisk være å gi forbruker reell kontoll over sine egne samtykker, noe som jo er del av hele intensjonen med GDPR-lovgivningen.

Og her er det beste:

Det finnes allerede en samtykke-løsning i Altinn, som bl.a. benyttes av finansnæringen, der lånetagere kan logge seg på og tillate for eksempel at banken får tilgang til selvangivelsen i forbindelse med lånesøknad. (Les mer om denne løsningen her.)

Hvor vanskelig er det egentlig å utvide denne ordningen til et nasjonalt samtykkeregister? Man må jo legge til rette for at alle bedriftenes datasystemer kan vaske sine egne kontaktlister mot registeret, men det høres bare ut som et spørsmål om å legge opp relevante API’er, såvidt jeg kan skjønne.

Og kan jeg få lov å minne om enda en gang at dette haster? Alle bedriftene i Norge må ha sine lister lovlige om 7 korte måneder. Hvis ikke, risikerer de bøter i en størrelsesorden som vi nesten aldri før har sett i Norge.

Så enten må alle norske innbyggere belage seg på å få hundrevis av tilsendte brukerpålogginger hver til våren – eller så må vi få en felles registreringordning på plass. Og jeg vet hvilken av de to alternativene jeg foretrekker!

Hvordan lage gode målgruppe-segmenter på Facebook

Facebook er en fantastisk kanal for å drive «lasermarkedsføring», altså at du matcher spesifikke budskap til smale målgrupper som er spesielt motiverte for å kjøpe det du selger. Nøkkelen til dette er å drive 3-lags segmentering:

3-lags segmentering for Facebook

Til mine kunder pleier jeg alltid anbefale en ufravikelig regel: Alltid ha minst tre lag med segmentering definert på annonsen før du kjører den på Facebook. Dette kommer til å øke resultatene dine, simpelthen fordi annonsen vil nå ut til nøyaktig den målgruppen som er tilbøyelig til å kjøpe av deg.

Her er de tre lagene:

Lag 1: Geografi

Du bør alltid begrense annonsemålrettingen på Facebook geografisk. Har du en fysisk butikk, restaurant eller lignende, eller driver du tjenesteyting der beliggenhet er viktig (frisør, rørlegger, gartner …)? I så fall kan du velge din egen beliggenhet på kartet og dra en radius på noen kilometer, eller eventuelt mil i mindre tettbebygde strøk.

Driver du ikke fysisk basert virksomhet kan du selvfølgelig sette hele Norge som målgruppe. Ønsker du å nå ut i Norden, fungerer det bedre om du lager en norsk annonse i Norge, en svensk i Sverige og en dansk i Danmark, selv om både svensker og dansker i utgangspunktet forstår skriftlig norsk.

Internasjonalt tenker man alltid på språk: Det er for eksempel liten vits i å målrette en engelskspråklig annonse mot land der befolkningen ikke nødvendigvis forstår engelsk. Du kan alternativt snevre inn målgruppen basert på språk i stedet for på geografi.

I tillegg anbefaler jeg deg å ikke målrette mot land der du ikke forstår kulturen (eller eventuelt har rådgivere som gjør det). Du kan komme til å bli både ufrivillig morsom og direkte fornærmende om du trår feil.

Lag 2: Demografi

Sier du at «alle» er interessert i å kjøpe produktet ditt, tar du høyst sannsynlig feil. Selv ekstremt universelle produkter, for eksempel tannpasta, kjøpes oftere av voksne enn av ungdom, og oftere av kvinner enn av menn. Dessuten er det nesten umulig å lage et budskap som treffer alle kjønn og aldre.

Derfor: Snevre inn målgruppen din på kjønn og alder. Facebook lar deg velge kvinner, menn eller begge, og å sette temmelig presise alderssegmenter. Bruk den muligheten, så får du bedre resultater på annonsen din!

Du har også andre spennende muligheter på Facebook knyttet til demografi, for eksempel at du kan målrette mot foreldre med barn i bestemte aldre, de som nettopp har forlovet seg, de som eier små bedrifter og mye annet. Klikk deg litt rundt i Facebook Ads Manager og se. Klikk på den lille trekanten øverst i høyre hjørne på Facebook på desktop, og velg «Opprett annonse», så kommer du dit:

Lag 3: Psykografi

Dette er egentlig Facebook sitt store konkurransefortrinn: Muligheten til å segmentere på interesse og adferd. Selger du hundemat, kan du segmentere mot de som er interesserte i hund. Har du skrevet en bok, kan du for eksempel segmentere mot de som liker kriminalromaner. Eller hva med de som er interesserte i fotball, strikking eller digital markedsføring?

Hierarkiet av interesser er enormt. Klikk på «utforsk» i det feltet i Ads Manager som heter «Interesse», så får du opp alle de faste interesse-mulighetene. Du har også muligheter til å skrive inn ting i fritekst. Mange Facebook-sider, varemerker, TV-serier etc. er blitt  til interesser på Facebook, og dermed kan du bruke dem til å målrette mot. Her er noen snedige segmenter:

  • Finn ut hvilke TV-serier din ideelle kunde typisk ser på, og målrett mot disse som interesse (det er antagelig forskjell på de som elsker Breaking Bad og de som elsker Sex & The City).
  • Finn ut hvilke bloggere, kjendiser, filmstjerner e.l. som din ideelle kunde liker, og målrett mot disse som interesse. (Ønsker du å nå de som følger Sophie Elise, eller de som er fans av Conor McGregor?)
  • Finn ut hvilke varemerker/brands som din ideelle kunde liker, og målrett mot disse som interesse. (Ønsker du å snakke til den klassiske Chanel-kvinnen eller Odd Molly-bohemen?)
  • Har du store konkurrenter kan du også se om de er blitt til interesser, og målrette mot disse.
  • Og det å finne tematiske interesser i emnehierarkiet, er selvfølgelig den enkleste varianten.

Bakgrunnen for alle interessesegmentene på Facebook er hvilke saker folk faktisk har klikket på, hvilke sider de faktisk følger, og hva de faktisk responderer på, så det er en relativt pålitelig segmentering. Og har du lyst til å se

Hele poenget med markedsføring på Facebook er jo at du kan lage helt spesifikke budskap med appell til helt konkrete målgrupper. Så gjør deg selv en tjeneste, og innfør regelen: Alltid minst tre lag med segmentering på en Facebook-annonse.

Har du lyst til å lære mer? – Vi i Webgruppen har en rekke kurs om sosiale medier og digital marketing.

 

 

 

Hva er en god Instagram-post?

En god Instagram-post er en post som gjør minst tre ting for bedriften din:

  • Skaffer deg nye (eller riktigere) følgere
  • Skaffer deg interaksjon og dialog med de rette brukerne
  • Skaffer deg klikk eller henvendelser

I statistikk-verdenen kaller vi disse tre måleparametrene for reach (rekkevidde), ER (engagement rate) og CTR (click through rate). Så her er noen tips for hvordan du lager poster som scorer godt på alle tre:

Tips for å få flere følgere med Instagram-posten:

  1. Bruk hashtags. Hashtags hjelper deg til å bli oppdaget av flere. Pass på å merke relevant, og pass på å bruke under 25 hashtags (du har lov til å bruke inntil 30, men det ser ut som mer enn 25 hashtags øker rannsynligheten for shadowbanning). Hvis du ikke vil ha dem på selve posten, legg dem i en kommentar. Tips til hvordan velge riktige hashtags.
  2. Post konsekvent. Brukeren må se hva han kan forvente å få i feeden om han velger å følge deg, så hold deg til det et tydelig og forståelig konsept som er interessant for bruker.
  3. Bygg opp en fin quilt. «Lappeteppet», eller quilt’en, er bildene på profilen din. Når denne gir et rettvisende og positivt inntrykk av deg/din merkevare/dine verdier, får du flere følgere, siden den som vurderer å følge deg ser på quilt’en for å vurdere hva han får. For eksempel kan du følge en bestemt foto-stil, lage mønstre, eller bare sørge for at du representerer din egen merkevare på en bra måte.
Fotograf Marte Marie Forsberg lar deg leve deg inn i hennes engelske landsby-verden.

 

Dette smykkemerket alternerer sitater med bilder av smykkene for å lage sjakk-mønster

Tips for å få mer interaksjon på posten

  1. Ikke vær redd for tekst. Skriv ekte, skriv fra hjertet. Skriv ikke nødvendigvis så langt, men la din ekte stemme høres. Reklame-pjatt har ingen plass her!
  2. Bruk emojis hvis det er naturlig. Ikke så mange og ikke overdriv, men noen få relevante emojis understreker poenget og er en naturlig del av sjargongen.
  3. Tagg inn andre der det er relevant, og tenk hele veien dialog og ikke monolog.
Det er lov å være ekte, sårbar og sannferdig.

 

Fra Stylista – fin bruk av emotikons og (forhåndsavtalt, antar jeg) akkreditering av fotograf

Tips for å få klikk og henvendelser

Det er mange som nå sier de selger mer via Instagram enn via Facebook (når gratis tiltak sammenlignes). Uansett er det ikke tvil om at Instagram kan skape den helt nødvendige lysten hos kunden til å kjøpe et produkt.

Imidlertid har jo Instagram også den svakheten at man ikke kan lenke fra en post. Man kan kun lenke fra ett sted på Instagram, nemlig i bio-teksten. Med mindre man betaler for annonsering, da.

Her er noen tips:

  • Bygg opp forventningene på forhånd! «Pre-launching» er en kunstart på Instagram. Hvis du legger opp til en serie med forhåndshint og sniktitt-poster før en produktlansering, kan det øke antallet kjøpeklare henvendelser dramatisk, allerede før lansering.
  • Si pris og gi call to action. Hvis du viser et produkt der hensikten er å selge, så si gjerne i klartekst noe ala «299,- i nettbutikken nå. Lenke på profilen.» Vær heller ikke redd for å endre lenken på profilsiden fra tilbud til tilbud, slik at folk enkelt finner fram når de klikker.
  • Bruk annonsering. Det gir deg klikkbarhet i posten, og du kan bestemme nøyaktig hvem som skal se posten, helt uavhengig av om de følger deg eller ikke. Shoppable posts er en annonsetype som kommer på Instagram, som gir deg muligheten til å tagge produkter i et bilde slik at folk kan kjøpe det der og da.

Lykke til med din Instagram-posting!

 


Lyst til å lære mer? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om Instagram og andre sosiale medier


 

Hva betyr GDPR?

Forkortelsen GDPR står for General Data Protection Regulation, og det refererer til et EU-regulativ som ble vedtatt i 2016 og som trer i kraft 25. mai 2018.

Etter dette tidspunktet må også vi i Norge forholde oss til denne lovgivningen.

GDPR har en mengde konsekvenser, for offentlige virksomheter, for programutviklere, og det som er mest relevant for oss: For alle som driver med digital markedsføring.

Datatilsynet har mye informasjon om GDPR på sine sider. I skrivende stund finnes imidlertid ikke den norske lovteksten enda.

Kortversjonen for oss som er markedsførere er denne:

  • Du kan ikke lenger ha generelle samtykker (= «ja takk, jeg vil ha denne eboken og havner samtidig på din mailingliste»).
  • Du må innhente samtykkene én for én (= «ja takk, jeg vil ha eboken», «ja takk, jeg vil stå på mailingliste», «ja takk du kan sende meg SMS.») Disse kan stå i samme skjema, men avhukingene må være separate.
  • All informasjon om hvilke samtykker du samler inn og hvorfor må være lett tilgjengelig, tydelig og lettfattelig.
  • Samtykker gjelder kun for ett år av gangen.
  • Det vil ikke bli lov å drive profilering av kunder og å gjøre beslutninger basert på profilering.

Noen flere endringer er:

  • Du må ha Databehandleravtaler med alle leverandører av data der du har kundeinformasjon (eDM-verktøy, CRM osv).
  • Kunden må kunne kreve å få se alle data du har på ham.
  • Kunden må kunne kreve å bli slettet og at dataene blir fullstendig anonymisert.
  • Offentlige virksomheter og de som har spesielt sensitive opplysninger må ha personvernombud.
  • Det er bøter på opptil 20 millioner euro for å bryte de nye reglene.

I

I Norge er det Datatilsynet som skal håndheve dette regelverket, og de har klart sagt fra at de kommer til å drive «spiss håndhevelse», hvilket betyr at det tillates veldig lite slinger i valsen. Nøyaktig hva dette vil bety gjenstår å se, men det er ikke usannsynlig at noen vil bli tatt ganske raskt etter denne datoen for å statuere et eksempel.

Hvis du er spent på hva som kommer til å skje i forbindelse med GDPR, så arrangerer vi i Webgruppen kurs om GDPR med spesiell fokus på GDPR for markedsførere

 

Hvordan lage en Facebook Messenger Bot?

Meldingstjenesten Facebook Messenger er blitt en veldig viktig kanal for kundeservice for mange bedrifter. Kundene liker Messenger godt, og det er en super måte å holde en god kundedialog som også er sporbar i ettertid.

For å effektivisere dette arbeidet, kan man opprette automatiske svar-roboter, såkalte Facebook Messenger Bots. (Bot = robot.) Du ser ett eksempel på en slik dialog på bildet til høyre.

Med en svar-robot kan du bl.a. programmere at spørsmål som inneholder bestemte ord skal få et svar som du har skrevet klar på forhånd. Selger du for eksempel kurs, kan du sette opp at ordet «kurs» skal trigge en beskjed med lenke til kursoversikten din, bare for å nevne ett av veldig mange bruksområder.

Du kan også legge inn en fast meny i roboten, der kunden enkelt selv kan finne dine mest brukte tjenester, eller du kan sette opp sekvenser av utsendelser som går ut på bestemte tidspunkter. Og kunden kan selvfølgelig når som helst gå ut av robotsvarene, og så en dialog med et levende menneske i stedet.

For å sette opp en slik robot-funksjonalitet trenger du bare et verktøy. Det som for tiden er mest brukt, og som de fleste mener er best, heter ManyChat.

Med ManyChat kan du gjøre alt som er nevnt over, og du kan også bruke den til å legge inn Facebook Messenger-chat som en kundechat på websiden din, noe som igjen gir deg bedre kundeservice og kundedialog.

Og best av alt: Prislappen er veldig lav. Du kan starte med ManyChat gratis, og også i betalversjon starter den på kun 10 dollar per måned (for chat med inntil 500 forskjellige enkeltkunder).

Bare husk at du er forsiktig med bruken av Messenger Bots. Om kunder hater å spammes på epos og SMS gjelder dette kanskje enda mer på Facebook Messenger. Tenker du i stedet først og fremst kundeservice, har imidlertid svar-roboter et potensiale for både å effektivisere din jobb og å gjøre kundene mer fornøyde!


Synes du dette var interessant? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om digital markedsføring som hjelper deg å utnytte mulighetene som finnes!


 

Hvordan lage nettbutikk med Shopify?

Shopify er en av verdens største netthandelsløsninger, og en av de løsningene det er lettest å komme i gang med.

Slik gjør du det:

1. Gå til www.shopify.com

2. Skriv inn epoostadressen din, og klikk «Get Started».

3. Skriv inn ønsket passord.

4. Skriv inn ønsket navn til nettbutikken din.

Pass på at du på forhånd har sjekket om dette navnet er ledig som domenenavn, og om det er ledig på de viktigste sosiale medier som du har tenkt å være på. Det du skriver inn her blir nå ditt subdomene på Shopify. Altså, skriver du inn «Ninabutikken» blir ditt subdomene og din påloggingsadresse på Shopify for alltid https://ninabutikken.myshopify.com Du vil kunne endre visningsnavnet på butikken din senere, og du vil kunne kjøpe domener inne i Shopify, men dette subdomenet vil du ikke kunne endre. Det gjør egentlig ikke noe, for ingen andre enn deg ser dette om du kjøper et annet visningsdomene til butikken din.

5. Legg inn navn og adresse på deg selv, og klikk «enter my store».

Gratulerer! Din butikk er nå opprettet. Alt som gjenstår er designet og alt innholdet på den. Du blir også veldig godt tatt imot av de automatiske systemene i Shopify som hele veien hjelper deg å komme videre.

Her er imidlertid noen viktige ting å gjøre:

6. Klikk på «Online store» og velg «customize» på tema, slik at du kan tilpasse designet på nettbutikken din.

Design i Shopify styres av det såkalte temaet/theme som du har valgt. Jeg vil anbefale deg å kun bruke gratis tema til å begynne med. Du vil uansett måtte gjøre mange tilpasninger i starten, og de betalte temaene er ikke lettere å jobbe med enn de gratis – tvert imot. De gratis temaene i Shopify er veldig bra, og egner seg til det aller meste. Oppdager du etter at du har jobbet med butikken en stund at du trenger noe mer eller noe annet kan du eventuelt endre tema da. Det fine med temaer er jo at du kan endre temaet/designet, uten at innholdet ditt forsvinner, så du kan «redesigne» når som helst.

7. Klikk på «Products» i venstremenyen og legg inn produktene dine en etter en (eller som en dataimport).

Vær oppmerksom på at produktkategorier i Shopify heter «collections», så vær nøye med å legge collections på hvert produkt slik at de kommer fram på riktige stedet i menyen. Produkter du vil ha på forsiden merker du med collection-navnet Home page (= default), eller du kan eventuelt oppnevne en annen collection som forside-collection.

8. Sist, men ikke minst: Gå inn på «settings» helt nederst i venstremenyen og fyll ut så mye som mulig. Vær spesielt nøye med betalingsinnstillinger, shipping, moms og valutainnstilling. Betalingsløsningene Stipe og Pay Pal er enkle å komme i gang med.

Lykke til med din nettbutikk!


Har du lyst til å lære mer? – Vi i Webgruppen har en rekke kurs om salg og markedsføring på nett som kan hjelpe deg å skaffe kunder til nettbutikken din.