GDPR: Vi trenger et felles samtykkeregister!

Nå som den nye personvernlovgivningen GDPR (General Data Protection Regulation) er nært forestående, har norske bedrifter innsett at de har et problem: Fra 25. mai 2018 vil de ikke lenger kunne bruke sine eksisterende kunderegistre, epostlister o.l.

I hvert fall ikke med mindre listene og databasene oppfyller disse kravene:

  • Bedriften må kunne bevise at mottager har samtykket til kommunikasjon (= dobbel opt-in)
  • Bedriften må kunne bevise at mottager har samtykket til kommunikasjon i hver enkelt kanal separat (= én avkryssing for epost, én for sms osv.)
  • Bedriften må kunne la mottager logge seg på og administrere sine egne samtykker.
  • Bedriften må kunne la mottager kreve å få se de data som er registrert på ham.
  • Bedriften må kunne la mottager hente ut sine egne data og ta disse med seg til en annen leverandør (= «retten til dataportabilitet«)
  • Bedriften må kunne la mottager kreve at alle data om ham blir anonymisert eller slettet (= «retten til å bli glemt»)
  • Bedriften må også ha såkalte databehandleravtaler med alle leverandører som er i befatning med bedriftens kundedata (= epostsystemer, CRM-systemer, fakturasystemer, POS-systemer etc.) Leverandørene jo vil møte krav om slike avtaler fra samtlige av sine kunder, og de seriøse av dem er derfor allerede i gang med å lage slike standardavtaer for kundene sine. Det er likevel verd å merke seg at det er bedriftens ansvar at en slik avtale foreligger og at den er lovlig (ikke leverandørens).

Ettersom det er ramme for bøter på inntil 20 millioner euro for å bryte loven, og Datatilsynet i klartekst har varslet «skarp håndheving» av det nye lovverket, er det jo ingen som har råd til å være uforsiktige med dette.

Men her er problemet:

HVORDAN SKAL DETTE EGENTLIG LØSES I PRAKSIS?

Faktum er jo at svært få, om noen, leverandører av epostsystemer, kundedatabaser, fakturaprogrammer etc. har allerede på plass løsninger som gjør det mulig for kundene deres å oppfylle den nye loven. Forhåpentligvis kommer slike systemer til å finnes innen 25. mai 2018; ellers vil jo leverandørene miste kundene sine ettersom de vil måtte flytte sine kundeforhold over til de leverandørene som faktisk HAR fått systemene på plass.

Men også om systemene kommer på plass har vi et problem, og det rammer ikke bedriftene, men alle kundene deres; altså hver og en av oss.

For om vi estimerer at hver nett-aktive nordmann har for eksempel 300 forskjellige bedrifter som han/hun er eller har vært i kontakt med (kjøpt varer eller tjenester av, meldt seg inn i kundeklubb, meldt seg på nyhetsbrev, bestilt mobilvarsling etc. etc.), så betyr dette altså at hver og en av oss må forholde oss til 300 forskjellige påloggede systemer der vi skal vedlikeholde egne samtykker. Det høres ut som et mareritt!

Jeg kan derfor ikke skjønne annet enn at det må være et stort case akkurat nå for et nasjonalt, felles samtykkeregister.

Et slikt register burde gjøre det mulig for hver av oss å logge oss på ett sted, se hvilke bedrifter som har data om oss, og så be om å bli slettet, eller endre kontaktpreferanser for hver og en av disse separat. Det ville faktisk være å gi forbruker reell kontoll over sine egne samtykker, noe som jo er del av hele intensjonen med GDPR-lovgivningen.

Og her er det beste:

Det finnes allerede en samtykke-løsning i Altinn, som bl.a. benyttes av finansnæringen, der lånetagere kan logge seg på og tillate for eksempel at banken får tilgang til selvangivelsen i forbindelse med lånesøknad. (Les mer om denne løsningen her.)

Hvor vanskelig er det egentlig å utvide denne ordningen til et nasjonalt samtykkeregister? Man må jo legge til rette for at alle bedriftenes datasystemer kan vaske sine egne kontaktlister mot registeret, men det høres bare ut som et spørsmål om å legge opp relevante API’er, såvidt jeg kan skjønne.

Og kan jeg få lov å minne om enda en gang at dette haster? Alle bedriftene i Norge må ha sine lister lovlige om 7 korte måneder. Hvis ikke, risikerer de bøter i en størrelsesorden som vi nesten aldri før har sett i Norge.

Så enten må alle norske innbyggere belage seg på å få hundrevis av tilsendte brukerpålogginger hver til våren – eller så må vi få en felles registreringordning på plass. Og jeg vet hvilken av de to alternativene jeg foretrekker!

Hvordan lage gode målgruppe-segmenter på Facebook

Facebook er en fantastisk kanal for å drive «lasermarkedsføring», altså at du matcher spesifikke budskap til smale målgrupper som er spesielt motiverte for å kjøpe det du selger. Nøkkelen til dette er å drive 3-lags segmentering:

3-lags segmentering for Facebook

Til mine kunder pleier jeg alltid anbefale en ufravikelig regel: Alltid ha minst tre lag med segmentering definert på annonsen før du kjører den på Facebook. Dette kommer til å øke resultatene dine, simpelthen fordi annonsen vil nå ut til nøyaktig den målgruppen som er tilbøyelig til å kjøpe av deg.

Her er de tre lagene:

Lag 1: Geografi

Du bør alltid begrense annonsemålrettingen på Facebook geografisk. Har du en fysisk butikk, restaurant eller lignende, eller driver du tjenesteyting der beliggenhet er viktig (frisør, rørlegger, gartner …)? I så fall kan du velge din egen beliggenhet på kartet og dra en radius på noen kilometer, eller eventuelt mil i mindre tettbebygde strøk.

Driver du ikke fysisk basert virksomhet kan du selvfølgelig sette hele Norge som målgruppe. Ønsker du å nå ut i Norden, fungerer det bedre om du lager en norsk annonse i Norge, en svensk i Sverige og en dansk i Danmark, selv om både svensker og dansker i utgangspunktet forstår skriftlig norsk.

Internasjonalt tenker man alltid på språk: Det er for eksempel liten vits i å målrette en engelskspråklig annonse mot land der befolkningen ikke nødvendigvis forstår engelsk. Du kan alternativt snevre inn målgruppen basert på språk i stedet for på geografi.

I tillegg anbefaler jeg deg å ikke målrette mot land der du ikke forstår kulturen (eller eventuelt har rådgivere som gjør det). Du kan komme til å bli både ufrivillig morsom og direkte fornærmende om du trår feil.

Lag 2: Demografi

Sier du at «alle» er interessert i å kjøpe produktet ditt, tar du høyst sannsynlig feil. Selv ekstremt universelle produkter, for eksempel tannpasta, kjøpes oftere av voksne enn av ungdom, og oftere av kvinner enn av menn. Dessuten er det nesten umulig å lage et budskap som treffer alle kjønn og aldre.

Derfor: Snevre inn målgruppen din på kjønn og alder. Facebook lar deg velge kvinner, menn eller begge, og å sette temmelig presise alderssegmenter. Bruk den muligheten, så får du bedre resultater på annonsen din!

Du har også andre spennende muligheter på Facebook knyttet til demografi, for eksempel at du kan målrette mot foreldre med barn i bestemte aldre, de som nettopp har forlovet seg, de som eier små bedrifter og mye annet. Klikk deg litt rundt i Facebook Ads Manager og se. Klikk på den lille trekanten øverst i høyre hjørne på Facebook på desktop, og velg «Opprett annonse», så kommer du dit:

Lag 3: Psykografi

Dette er egentlig Facebook sitt store konkurransefortrinn: Muligheten til å segmentere på interesse og adferd. Selger du hundemat, kan du segmentere mot de som er interesserte i hund. Har du skrevet en bok, kan du for eksempel segmentere mot de som liker kriminalromaner. Eller hva med de som er interesserte i fotball, strikking eller digital markedsføring?

Hierarkiet av interesser er enormt. Klikk på «utforsk» i det feltet i Ads Manager som heter «Interesse», så får du opp alle de faste interesse-mulighetene. Du har også muligheter til å skrive inn ting i fritekst. Mange Facebook-sider, varemerker, TV-serier etc. er blitt  til interesser på Facebook, og dermed kan du bruke dem til å målrette mot. Her er noen snedige segmenter:

  • Finn ut hvilke TV-serier din ideelle kunde typisk ser på, og målrett mot disse som interesse (det er antagelig forskjell på de som elsker Breaking Bad og de som elsker Sex & The City).
  • Finn ut hvilke bloggere, kjendiser, filmstjerner e.l. som din ideelle kunde liker, og målrett mot disse som interesse. (Ønsker du å nå de som følger Sophie Elise, eller de som er fans av Conor McGregor?)
  • Finn ut hvilke varemerker/brands som din ideelle kunde liker, og målrett mot disse som interesse. (Ønsker du å snakke til den klassiske Chanel-kvinnen eller Odd Molly-bohemen?)
  • Har du store konkurrenter kan du også se om de er blitt til interesser, og målrette mot disse.
  • Og det å finne tematiske interesser i emnehierarkiet, er selvfølgelig den enkleste varianten.

Bakgrunnen for alle interessesegmentene på Facebook er hvilke saker folk faktisk har klikket på, hvilke sider de faktisk følger, og hva de faktisk responderer på, så det er en relativt pålitelig segmentering. Og har du lyst til å se

Hele poenget med markedsføring på Facebook er jo at du kan lage helt spesifikke budskap med appell til helt konkrete målgrupper. Så gjør deg selv en tjeneste, og innfør regelen: Alltid minst tre lag med segmentering på en Facebook-annonse.

Har du lyst til å lære mer? – Vi i Webgruppen har en rekke kurs om sosiale medier og digital marketing.

 

 

 

Hva er en god Instagram-post?

En god Instagram-post er en post som gjør minst tre ting for bedriften din:

  • Skaffer deg nye (eller riktigere) følgere
  • Skaffer deg interaksjon og dialog med de rette brukerne
  • Skaffer deg klikk eller henvendelser

I statistikk-verdenen kaller vi disse tre måleparametrene for reach (rekkevidde), ER (engagement rate) og CTR (click through rate). Så her er noen tips for hvordan du lager poster som scorer godt på alle tre:

Tips for å få flere følgere med Instagram-posten:

  1. Bruk hashtags. Hashtags hjelper deg til å bli oppdaget av flere. Pass på å merke relevant, og pass på å bruke under 25 hashtags (du har lov til å bruke inntil 30, men det ser ut som mer enn 25 hashtags øker rannsynligheten for shadowbanning). Hvis du ikke vil ha dem på selve posten, legg dem i en kommentar. Tips til hvordan velge riktige hashtags.
  2. Post konsekvent. Brukeren må se hva han kan forvente å få i feeden om han velger å følge deg, så hold deg til det et tydelig og forståelig konsept som er interessant for bruker.
  3. Bygg opp en fin quilt. «Lappeteppet», eller quilt’en, er bildene på profilen din. Når denne gir et rettvisende og positivt inntrykk av deg/din merkevare/dine verdier, får du flere følgere, siden den som vurderer å følge deg ser på quilt’en for å vurdere hva han får. For eksempel kan du følge en bestemt foto-stil, lage mønstre, eller bare sørge for at du representerer din egen merkevare på en bra måte.
Fotograf Marte Marie Forsberg lar deg leve deg inn i hennes engelske landsby-verden.

 

Dette smykkemerket alternerer sitater med bilder av smykkene for å lage sjakk-mønster

Tips for å få mer interaksjon på posten

  1. Ikke vær redd for tekst. Skriv ekte, skriv fra hjertet. Skriv ikke nødvendigvis så langt, men la din ekte stemme høres. Reklame-pjatt har ingen plass her!
  2. Bruk emojis hvis det er naturlig. Ikke så mange og ikke overdriv, men noen få relevante emojis understreker poenget og er en naturlig del av sjargongen.
  3. Tagg inn andre der det er relevant, og tenk hele veien dialog og ikke monolog.
Det er lov å være ekte, sårbar og sannferdig.

 

Fra Stylista – fin bruk av emotikons og (forhåndsavtalt, antar jeg) akkreditering av fotograf

Tips for å få klikk og henvendelser

Det er mange som nå sier de selger mer via Instagram enn via Facebook (når gratis tiltak sammenlignes). Uansett er det ikke tvil om at Instagram kan skape den helt nødvendige lysten hos kunden til å kjøpe et produkt.

Imidlertid har jo Instagram også den svakheten at man ikke kan lenke fra en post. Man kan kun lenke fra ett sted på Instagram, nemlig i bio-teksten. Med mindre man betaler for annonsering, da.

Her er noen tips:

  • Bygg opp forventningene på forhånd! «Pre-launching» er en kunstart på Instagram. Hvis du legger opp til en serie med forhåndshint og sniktitt-poster før en produktlansering, kan det øke antallet kjøpeklare henvendelser dramatisk, allerede før lansering.
  • Si pris og gi call to action. Hvis du viser et produkt der hensikten er å selge, så si gjerne i klartekst noe ala «299,- i nettbutikken nå. Lenke på profilen.» Vær heller ikke redd for å endre lenken på profilsiden fra tilbud til tilbud, slik at folk enkelt finner fram når de klikker.
  • Bruk annonsering. Det gir deg klikkbarhet i posten, og du kan bestemme nøyaktig hvem som skal se posten, helt uavhengig av om de følger deg eller ikke. Shoppable posts er en annonsetype som kommer på Instagram, som gir deg muligheten til å tagge produkter i et bilde slik at folk kan kjøpe det der og da.

Lykke til med din Instagram-posting!

 


Lyst til å lære mer? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om Instagram og andre sosiale medier


 

Hva betyr GDPR?

Forkortelsen GDPR står for General Data Protection Regulation, og det refererer til et EU-regulativ som ble vedtatt i 2016 og som trer i kraft 25. mai 2018.

Etter dette tidspunktet må også vi i Norge forholde oss til denne lovgivningen.

GDPR har en mengde konsekvenser, for offentlige virksomheter, for programutviklere, og det som er mest relevant for oss: For alle som driver med digital markedsføring.

Datatilsynet har mye informasjon om GDPR på sine sider. I skrivende stund finnes imidlertid ikke den norske lovteksten enda.

Kortversjonen for oss som er markedsførere er denne:

  • Du kan ikke lenger ha generelle samtykker (= «ja takk, jeg vil ha denne eboken og havner samtidig på din mailingliste»).
  • Du må innhente samtykkene én for én (= «ja takk, jeg vil ha eboken», «ja takk, jeg vil stå på mailingliste», «ja takk du kan sende meg SMS.») Disse kan stå i samme skjema, men avhukingene må være separate.
  • All informasjon om hvilke samtykker du samler inn og hvorfor må være lett tilgjengelig, tydelig og lettfattelig.
  • Samtykker gjelder kun for ett år av gangen.
  • Det vil ikke bli lov å drive profilering av kunder og å gjøre beslutninger basert på profilering.

Noen flere endringer er:

  • Du må ha Databehandleravtaler med alle leverandører av data der du har kundeinformasjon (eDM-verktøy, CRM osv).
  • Kunden må kunne kreve å få se alle data du har på ham.
  • Kunden må kunne kreve å bli slettet og at dataene blir fullstendig anonymisert.
  • Offentlige virksomheter og de som har spesielt sensitive opplysninger må ha personvernombud.
  • Det er bøter på opptil 20 millioner euro for å bryte de nye reglene.

I

I Norge er det Datatilsynet som skal håndheve dette regelverket, og de har klart sagt fra at de kommer til å drive «spiss håndhevelse», hvilket betyr at det tillates veldig lite slinger i valsen. Nøyaktig hva dette vil bety gjenstår å se, men det er ikke usannsynlig at noen vil bli tatt ganske raskt etter denne datoen for å statuere et eksempel.

Hvis du er spent på hva som kommer til å skje i forbindelse med GDPR, så arrangerer vi i Webgruppen kurs om GDPR med spesiell fokus på GDPR for markedsførere

 

Hvordan lage en Facebook Messenger Bot?

Meldingstjenesten Facebook Messenger er blitt en veldig viktig kanal for kundeservice for mange bedrifter. Kundene liker Messenger godt, og det er en super måte å holde en god kundedialog som også er sporbar i ettertid.

For å effektivisere dette arbeidet, kan man opprette automatiske svar-roboter, såkalte Facebook Messenger Bots. (Bot = robot.) Du ser ett eksempel på en slik dialog på bildet til høyre.

Med en svar-robot kan du bl.a. programmere at spørsmål som inneholder bestemte ord skal få et svar som du har skrevet klar på forhånd. Selger du for eksempel kurs, kan du sette opp at ordet «kurs» skal trigge en beskjed med lenke til kursoversikten din, bare for å nevne ett av veldig mange bruksområder.

Du kan også legge inn en fast meny i roboten, der kunden enkelt selv kan finne dine mest brukte tjenester, eller du kan sette opp sekvenser av utsendelser som går ut på bestemte tidspunkter. Og kunden kan selvfølgelig når som helst gå ut av robotsvarene, og så en dialog med et levende menneske i stedet.

For å sette opp en slik robot-funksjonalitet trenger du bare et verktøy. Det som for tiden er mest brukt, og som de fleste mener er best, heter ManyChat.

Med ManyChat kan du gjøre alt som er nevnt over, og du kan også bruke den til å legge inn Facebook Messenger-chat som en kundechat på websiden din, noe som igjen gir deg bedre kundeservice og kundedialog.

Og best av alt: Prislappen er veldig lav. Du kan starte med ManyChat gratis, og også i betalversjon starter den på kun 10 dollar per måned (for chat med inntil 500 forskjellige enkeltkunder).

Bare husk at du er forsiktig med bruken av Messenger Bots. Om kunder hater å spammes på epos og SMS gjelder dette kanskje enda mer på Facebook Messenger. Tenker du i stedet først og fremst kundeservice, har imidlertid svar-roboter et potensiale for både å effektivisere din jobb og å gjøre kundene mer fornøyde!


Synes du dette var interessant? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om digital markedsføring som hjelper deg å utnytte mulighetene som finnes!


 

Hvordan lage nettbutikk med Shopify?

Shopify er en av verdens største netthandelsløsninger, og en av de løsningene det er lettest å komme i gang med.

Slik gjør du det:

1. Gå til www.shopify.com

2. Skriv inn epoostadressen din, og klikk «Get Started».

3. Skriv inn ønsket passord.

4. Skriv inn ønsket navn til nettbutikken din.

Pass på at du på forhånd har sjekket om dette navnet er ledig som domenenavn, og om det er ledig på de viktigste sosiale medier som du har tenkt å være på. Det du skriver inn her blir nå ditt subdomene på Shopify. Altså, skriver du inn «Ninabutikken» blir ditt subdomene og din påloggingsadresse på Shopify for alltid https://ninabutikken.myshopify.com Du vil kunne endre visningsnavnet på butikken din senere, og du vil kunne kjøpe domener inne i Shopify, men dette subdomenet vil du ikke kunne endre. Det gjør egentlig ikke noe, for ingen andre enn deg ser dette om du kjøper et annet visningsdomene til butikken din.

5. Legg inn navn og adresse på deg selv, og klikk «enter my store».

Gratulerer! Din butikk er nå opprettet. Alt som gjenstår er designet og alt innholdet på den. Du blir også veldig godt tatt imot av de automatiske systemene i Shopify som hele veien hjelper deg å komme videre.

Her er imidlertid noen viktige ting å gjøre:

6. Klikk på «Online store» og velg «customize» på tema, slik at du kan tilpasse designet på nettbutikken din.

Design i Shopify styres av det såkalte temaet/theme som du har valgt. Jeg vil anbefale deg å kun bruke gratis tema til å begynne med. Du vil uansett måtte gjøre mange tilpasninger i starten, og de betalte temaene er ikke lettere å jobbe med enn de gratis – tvert imot. De gratis temaene i Shopify er veldig bra, og egner seg til det aller meste. Oppdager du etter at du har jobbet med butikken en stund at du trenger noe mer eller noe annet kan du eventuelt endre tema da. Det fine med temaer er jo at du kan endre temaet/designet, uten at innholdet ditt forsvinner, så du kan «redesigne» når som helst.

7. Klikk på «Products» i venstremenyen og legg inn produktene dine en etter en (eller som en dataimport).

Vær oppmerksom på at produktkategorier i Shopify heter «collections», så vær nøye med å legge collections på hvert produkt slik at de kommer fram på riktige stedet i menyen. Produkter du vil ha på forsiden merker du med collection-navnet Home page (= default), eller du kan eventuelt oppnevne en annen collection som forside-collection.

8. Sist, men ikke minst: Gå inn på «settings» helt nederst i venstremenyen og fyll ut så mye som mulig. Vær spesielt nøye med betalingsinnstillinger, shipping, moms og valutainnstilling. Betalingsløsningene Stipe og Pay Pal er enkle å komme i gang med.

Lykke til med din nettbutikk!


Har du lyst til å lære mer? – Vi i Webgruppen har en rekke kurs om salg og markedsføring på nett som kan hjelpe deg å skaffe kunder til nettbutikken din.


 

Hva betyr Shadowbanning?

Shadowbanning er et begrep som har dukket opp etter at Instagram startet med å filtrere sin nyhetsfeed. Begrepet refererer seg til at enkelte Instagrammere mener de blir «bannlyst til skygge» (altså shadowbanned) i utlisting av bilder på enkelte hashtags.

I klartekst: Enkelte opplever at deres bilder ikke kommer opp på enkelte hashtags – det kan også gjelde hashtags som bedriften selv ønsker å ta eierskap til.

At dette skjer er nok hevet over tvil, og er en konsekvens av at Instagram nå filtrerer feeden. Det er imidlertid ikke snakk om noen bevisst «bannlysing» fra Instagram sin side, bare at ikke alle bilder vises, og noen blir da filtrert ut. Dette skjer automatisk, og på grunnlag av tekniske kriterier.

Her kan du sjekke om dine Instagram-bilder er blitt filtrert ut:

http://shadowban.azurewebsites.net/

Det ser ut som noen ting som kan utløse shadowbanning (men ikke nødvendigvis alltid gjør det) er:

Prinsippet med en filtrert feed er jo at man søker å gi brukeren en best mulig opplevelse. Dette betyr å prioritere ekte, originalt innhold og nedprioritere det som er spekulativt eller spam. Så lenge man husker denne hovedregelen, er normalt ikke shadowbanning et problem.


Lyst til å lære mer om sosiale medier? – Vi i Webgruppen har mange kurs.


 

Digitalisering i praksis

Ja, det er mange buzzord og mye svada som snakkes om digitalisering om dagen (ref for eksempel #detnyearbeidslivet). Og nei, det betyr ikke at det ikke er grunnleggende hold i påstanden om at digitalisering kommer for fullt (ref for eksempel Joacim Lunds meget gode artikkel i Aftenposten).

Begge disse tingene er utvilsomt sant, og det handler om problemstillinger vi alle må forholde oss til.

Men jeg syns det viktigste spørsmålet fremdeles står ubesvart, og før vi får svar på det blir vi stående på stedet hvil. Jeg snakker om det enkle og meget viktige spørsmålet: Hvordan?

Hvordan skal du ruste deg for fremtiden? Hvordan skal du møte digitaliseringen? Hvordan skal bedriftene ta grep?

Eller enda mer konkret: Hvordan skal vi holde oss med kritiske journalister når ingen vil betale for nyheter? Hvordan skal oljeøkonomien vår klare seg når ingen lenger vil ha olje? Eller hvordan skal folk som har utdatert utdannelse og erfaringsgrunnlag klare seg i morgendagens arbeidsliv?

Jeg påstår ikke at jeg har har alle disse svarene. Jeg har ikke særlig mange av spørsmålene en gang. Men for å prøve å være mer del av løsningen enn av problemet, så våger jeg meg på å ta opp det ene feltet jeg vet littegrann om; nemlig markedsføring på nett.

For hvis spørsmålet er ”hvordan skal vi selge produktene våre i en digitalisert verden?”, så har jeg faktisk noen svar. Svar som handler om Google og Facebook som kanaler, og hvordan du får mest mulig ut av dem uten å putte penger på (eller i det minste får mest mulig ut av et minst mulig budsjett). Svar som handler om å bruke de eide dialogkanalene epost og SMS på en god måte, også etter jordskjelv-endringen som kommer i mai 2018 (GDPR). Svar som handler om å kjenne dine kunde-personas og tenke gjennom kundereisen, finne berøringspunktene og optimalisere hver enkelt av dem.

Alle disse svarene kan konkretiseres videre. I titalls, hundrevis og tusenvis av små, små tiltak som hvilken farge du velger på kjøpsknappen din, hvordan du matcher Google-søk i artikkeloverskriftene dine, hvordan du hashtagger Instagram-posten din og så videre. Det er den samlede effekten av alle de bittesmå tiltakene som forandrer verden.

Jeg liker konkreter. Jeg tror på konkreter. Jeg har levd av konkreter i hele mitt voksne liv. Kort sagt: Jeg tror på å svare på hvordan.

Hvis du stadig spør ”hvordan?”, og stiller et nytt hvordan-spørsmål for hvert svar du finner, kommer du nemlig til slutt helt ned til de enkle, små valgene. De som du kan ta én og én av i det daglige, inntil det blir en stor forskjell ut av det.

De mange, små grepene er det som skaper fremtiden din. Gjør du mange små, riktige valg ender du opp på et bra sted. Gjør du mange små, dårlige valg (eller stikker hodet i sanden og later som det ikke er noe å velge mellom), så ender det dårlig.

Og hvis du leter etter noe helt konkret å gjøre, anbefaler jeg deg å skaffe deg digital kompetanse. Jobber du med kommunikasjon bør du lære deg digital kommunikasjon. Jobber du med markedsføring, bør du lære deg digital markedsføring. Siden vi i Webgruppen jobber med slike kurs, er det selvfølgelig lett for meg å si dette. Og det er lett for deg å tro at jeg bare vil mele min egen kake.

Og det vil jeg selvfølgelig gjerne, men det er ikke derfor jeg skriver dette. Det samme gjelder nemlig i alle andre bransjer også:

Jobber du med ledelse, så lær deg digital ledelse. Jobber du med prosjektstyring, så lær deg digital prosjektstyring. Jobber du med matvareproduksjon, så lær deg de digitale teknikkene som kommer i ekspressfart til en bondegård nær deg.

Uansett hva du jobber med, enten det er hudpleie, håndverk, drosjekjøring eller skreddersøm, så lær deg de nyeste og mest teknologisk avanserte teknikkene du kan komme over. Da er du nemlig alltid et lite skritt foran de andre, de som ikke gjør det.

Og dem er det dessverre ganske mange av.

Kunnskap er lett bør å bære, er det noe som heter. Og i vår tid er ikke kunnskap bare lett å bære, det er simpelthen umulig å klare seg uten. Så meld deg inn i Facebook-gruppene, søk opp YouTube-filmene, dra på fagkonferansene, ta et kurs. Gjør de små, gode valgene som bringer deg ett lite skritt nærmere morgendagen, og gjør deg ett lite hakk mer levedyktig.

Det er nemlig dette som er digitalisering i praksis.

 


Min nyeste bok heter Markedsføring og kommunikasjon på nett, og finnes nå både i bokhandel og på nett.

Boka gir deg en grunnleggende og lettfattelig gjennomgang av de viktigste markedsføringstiltakene du kan ta på nett. Finn ut hvordan du kan få gratis synlighet på Google, hva du bør tenke på når du kjøper Google AdWords, hvordan du kan markedsføre deg på Facebook og mye mer.


3 jobber websiden må gjøre for bedriften din

Da jeg lanserte boken Markedsføring og Kommunikasjon på Nett tidligere i år, ble jeg bokbadet av Christine Calvert. En av de spørsmålene hun stilte meg da, var hvilken rolle websider egentlig spiller for bedriften.

Dette er jo noe jeg veldig gjerne snakker om, så her er det jeg svarte:

(teksten fortsetter under videoen)

 

 

De tre jobbene jeg nevner i videoen er:

1. Websiden skal formidle bedriftens verdiforslag. Verdiforslaget er svaret på følgende spørsmål: «Hvis jeg er din ideelle kunde – hvorfor skulle jeg kjøpe produktet ditt, og hvorfor skal jeg kjøpe den av deg og ikke av konkurrenten din.»

2. Websiden skal hjelpe bruker å få gjort det han kommer til siden for å gjøre. Dette er altså det vi mener når vi sier at bruker «må få få oppfylt sitt brukerscenario». Bruker kommer alltid til websiden av en helt spesiell grunn – for eksempel finne en pris, bestille en vare, finne åpningstider eller lignende. De viktigste brukerscenariene bør være tilgjengelige direkte fra forsiden av nettstedet.

3. Websiden skal fungere som et sted der landingssider for kampanjer kan bo. Landingssider for kampanjer bør være underliggende sider, og ikke forsiden, ettersom forsiden gjerne blir for generell til å fungere som landingsside.

4. I tillegg er det en fjerde jobb, som jeg nevner helt i starten, som kanskje er den aller mest forretningskritiske: Websiden skal sikre at potensielle kunder finner deg på Google. Dette er en jobb som er svært viktig ettersom 60 % av all webtrafikk i verden kanaliseres gjennom Google. Er vi ikke godt synlige på Google, går vi glipp av mange gratis henvendelser!

 


Syns du dette var interessant? Du kan lære mer om å drifte websider og drive kommunikasjon og markedsføring på nett på kursene vi holder i Webgruppen.


 

Nettredaktørens årshjul – løpende oppgaver knyttet til drift av en webside

Mange nettredaktører og webansvarlige ønsker å sette opp et årshjul med faste løpende oppgaver som knytter seg til driften av et nettsted. Her er mitt forslag til et slikt årshjul:

Last ned Nettredaktørens Årshjulet som .pdf

Begynner vi innerst i årshjulet, ser vi oppgaver som vi trenger å gjøre årlig (hvor de er plassert i hjulet indikerer når på året det ofte er formålstjenlig å gjøre oppgavene). I ringen utenfor kommer de kvartalsvise oppgavene, og ytterst de månedlige.

Oppgavene er som følger:

Årlige oppgaver

Budsjettering og evaluering

Vi som kommer fra mediebransjen er vant med å forholde oss til et budsjett for hvor mye trafikk et nettsted skal generere. I bedrifter måler vi dette gjerne i Google Analytics, som det som heter Økter på norsk (Sessions, om man bruker Google Analytics på engelsk).

Bedriften har jo gjerne noen overordnede mål for webben som knytter seg til henholdsvis trafikk, engasjement og konvertering. Trafikkmålet måles ofte som antall økter per måned, og et firma kan ha som mål for året å ha for eksempel «10 000 økter per måned innen utgangen av 2017». Man kan også ha engasjementsmål som for eksempel «Vi skal ha en gjennomsnittlig besøksdybde på over 3 sider per besøk innen utgangen av 2017», eller «Vi skal ha en gjennomsnittlig besøksvarighet på over 3 minutter innen utgangen av 2017». Konverteringsmål er gjerne formulert som en konverteringsrate (= prosentandelen av økter som resulterer i at et mål er nådd). Formuleringen er da gjerne for eksempel «Vi skal ha en konverteringsrate på over 5 % på nettstedet innen utgangen av 2017». (Verdens gjennomsnittlige konverteringsrate er 2 %.)

Disse målet er da det «budsjettet» man strekker seg mot, og fasiten som telles opp når året er omme er evalueringen. Da har man gjerne allerede satt et nytt mål/»budsjett» for neste år.

Benchmarking

Man bør en gang om året måle sine egne sider opp mot konkurrentenes sider – dette kan man gjøre både for websider, Facebook-sider, Instagram-profiler etc etc.

Hva som er relevante kriterier å måle på vil variere. Man kan gjøre en rekke tekniske tester, gjøre en estimering av søkemotorrangering (egen fasit har man i Google Search Console, men konkurrentens må man jo gjøre stikkprøvevurderinger av), bruke en WCAG-tester, observere look-and-feel, gjøre brukertester, gjøre ekspertevalueringer og mye mer.

Brukertesting

Å teste de vanligste scenariene på egne sider med ekte brukere er noe som bør gjøres minst én gang per år. Les mer om brukertesting.

Det enkleste er å gjennomføre en scenarietest, der man simpelthen observerer brukere som forsøker å gjennomføre scenariene på bedriftens sider.

Verktøy som CrazyEgg som viser klikkmønstre på siden, eller Page Analytics, vil også kunne gi gode innspill på hvordan siden fungerer for bruker.

Triggerordanalyse

Dette går ut på å ta en runde med avklaring på om de ordene som er brukt på siden faktisk samsvarer med de ordene kundene selv bruker, altså om nettstedets tekster inneholder såkalte triggerord.

I samme slengen kan man gjerne ta en avsjekk med testverktøyet for LIX´ing (LIX = Lesbarhetsindeks). Dette er imidlertid også ofte noe man jobber med løpende etter hvert som man produserer tekster.

Kvartalsvise oppgaver

Synlighet og lenker

Vi bør ta en avsjekk minst en gang per kvartal i Google Search Console slik at vi er sikre på at vi har tilstrekkelig søkesynlighet på relevante søkefraser på Google. I samme slengen kan vi passe på å sjekke brutte lenker, enten i Search Console eller med lenkeverktøyet til W3C.

Best og verst

Det er lurt å legge inn i kalenderen at man sjekker sideoversikten i Google Analytics, og ser både på de sidene som ser «best» ut (oftest målt som de sidene der bruker har tilbrakt mest tid) og de som rangerer dårligst (altså de sidene der bruker har tilbrakt minst tid). Vær oppmerksom på at kort besøkstid på en side kun er et faresignal når det dreier seg om destinasjonssider, ikke når det gjelder sluse-sider der hensikten kun er å drive trafikk videre til andre sider.

Look-and-feel

Minst én gang hvert kvartal bør vi også sette av tid til å kontrollere vår egen look-and-feel. Ser nettstedet bra ut? Også på underliggerende sider? Også på mobiltelefon? Ser Facebook-siden bra ut? Kommer det riktige ting opp om man søker på bedrifts navn på YouTube eller på Wikipedia?

Månedlige oppgaver

Hver måned har nettredaktør gjerne noen KPI´er (Key Performance Indicators, altså måleparametre) som han blir målt på. Relevante måleparametre er for eksempel:

  • Antall økter
  • Konverteringsrate
  • Inntjening
  • Antall salg
  • Engasjementsmål (besøksdybde eller besøksvarighet)
  • Trafikk fra Google
  • Trafikk fra sosiale medier
  • Antall nedlastinger
  • Antall skjemautfyllinger
  • … og mye annet.

Her rapporterer vi altså gjerne månedlig på relevante KPI´er, og planlegger samtidig hvordan vi skal oppnå forbedringer for neste måned.


Syns du dette var interessant? – Kanskje Nettredaktørskolen er noe for deg?

Se oversikten over alle Webgruppens kurs


Hvis du har spørsmål til dette eller andre innlegg på denne bloggen, så skriv det gjerne inn i kommentarfeltet. :-)))