Spredningskanaler og landingskanaler

Kanalvalg er et spørsmål om hvilke forventninger bruker har til oss, hvilke kanaler som er relevante, og hvilke ressurser som står til rådighet.

Når bedriften skal velge kanaler å gå inn i, er det lurt å ta stilling til spørsmålet om hvilke forventninger kunden har til bedriften i de forskjellige kanaler. Det vil for eksempel være slik at kunder i stadig større grad forventer å kunne ta kontakt med en bedrift på Facebook. Dette i seg selv kan være nok til å rettferdiggjøre en innsats i denne kanalen for mange.

Hvordan man bruker kanalen er også et spørsmål. De fleste sosiale medier kan benyttes redaksjonelt ved at man har et nærvær og betjener dette, men uten å betale penger for det. I tillegg finnes det forskjellige kommersielle produkter som fremming av innlegg, fremming av profil og lignende, som kan aksellerere effekten i kanalen. I noen kanaler, først og fremst på Facebook, er rekkevidden for den redaksjonelle bruken for mange bedrifter blitt begrenset så hardt av kanalens egne algoritmer, at betalt fremming er blitt eneste utvei for å nå ut på en pålitelig måte, også til egne følgere.

I andre kanaler er kommersiell bruk så lite utviklet at redaksjonelle alternativer i praksis er eneste mulighet. Snapchat er i skrivende stund i en slik fase.

Det er nok også et faktum at det kan komme til helt nye kanaler som ikke er nevnt på denne listen. Diverse direktemeldingstjenester ser ut til å øke sterkt i utbredelse, livestrømming av video vokser fram, både i de etablerte kanalene og i mer dedikerte applikasjoner som Periscope, og så videre. Vurderingene bedriften vil måtte ta vil imidlertid likevel være knyttet til det samme: Hvilke behov har bedriften, hvilke forventninger har brukerne og hvilke ressurser står til rådighet?

Ressursbehov

Spørsmålet om ressursbruk blir alltid en vurdering i forhold til kanalvalg. Velger man først å gå inn i en kanal, bør man ikke bare ha en publiseringsplan for kanalen men også en responsberedskap. Hvem skal svare på henvendelser som kommer inn? Hvor raskt skal man svare? Skal man svare på kveldstid og i helger? Hva med ferier?

Personlig mener jeg det ikke nødvendigvis er viktig å være i så mange kanaler som mulig. Det er viktigere å ha et aktivt og kanalriktig nærvær i de kanaler man faktisk benytter. Når det er sagt, vil jeg også si at det kanskje finnes en ”minimumspakke” som det vil være naturlig å gå inn i for de aller fleste bedrifter. I en slik pakke inngår først og fremst Facebook (for de unike markedsføringsmulighetene, og for kundeservice), Linkedin (for employer og employee branding) og Google Plus (for SEO).

Driver man nettbutikk, særlig om det er snakk om kvinnerettede produkter, ville jeg anbefalt et nærvær på Pinterest i tillegg. Og driver man visuelt drevet virksomhet (mote, reise, mat, magasin, merkevare …) vil Instagram kunne gi et sterkt bidrag til profilering og rekruttering av tilhengere.

Snapchat er en kanal som er så vanskelig å treffe riktig på hva tone angår, i tillegg til at innholdet er eterisk og at innholdsproduksjonsprosessen dermed får en vesentlig begrenset gjenbruksverdi. Dette, kombinert med (i skrivende stund) fraværet av relevante kommersielle produkter, gjør at Snapchat etter min mening egner seg best for redaksjonelle aktører og enkeltpersoner. Dette selv om kanalen har et vesentlig brukervolum.

Spredning og landing

Forholdet mellom sosiale medier og webside/blogg vil typisk være forholdet mellom spredning og landing. Vi produserer noe innhold på egne websider, i bloggflater eller kanskje i videoform (i hvilket tilfelle det naturlige vil være å både laste opp innholdet til Facebook og å legge det på YouTube), og så sørger vi for at bruker finner innholdet vårt i de kanalene der bruker er; altså på Google, i egen epost-innboks, og i sosiale medier:

spredning

 

Når vi på denne måten sprer vårt innhold/budskap ut, sørger vi også for at trafikk kommer inn til våre konverteringsflater, slik at vi kan oppfylle suksessformelen for digitale kanaler der X (trafikk) * CR (konverteringsrate) = suksess.

landing

 

Har du lyst til å lære mer om sosiale medier? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om digital markedsføring og webkommunikasjon.

Hvilke sosiale medier bør bedriften være i?

Det finnes mange sosiale medier, og det kommer stadig nye til. Meningsmålingsinstituttet Ipsos fører oversikt over hvor mange brukere de enkelte sosiale mediene har i Norge, og siste ferdige kvartals statistikk ligger alltid på denne adressen: http://ipsos.no/some-tracker

Her finner man også oversikt over kjønns- og aldersfordeling på brukerne i de forskjellige kanalene, og også hvor mange prosent av brukerne som er pålogget hver dag. En høy bruksfrekvens (= høy prosent pålogget hver dag) indikerer at brukerne er glade i kanalen, og at den er blitt en integrert del av hverdagen.

sosiale-medier

Facebook

I rene tall er det Facebook som først og fremst peker seg ut som ”allemannskanalen”. Medieviter Rebecca Lieb i New York kaller ”Det første ekte, sosiale massemediet”. Det hun mener med dette er at Facebook er en kanal som tillater deg å nå ut til ”alle” på ett sted. Som markedsførere kan vi gjøre mye av det samme med Facebook i dag som vi kunne gjøre med TV-reklame for 20 år siden – og det koster en bitteliten brøkdel av budsjettet.

Samtidig er det også verd å merke seg at tone og tematikk på Facebook er svært avslappet og personlig. For bruker er Facebook en privat kanal der han holder kontakten med familie og venner, og der innholdet er preget av privatliv, humor og nære ting. Om en bedrift skal gjøre det godt i denne settingen, er det viktig at man forstår at den riktige tonen er hyggelig småprat; ikke formelle kunngjøringer eller ren reklame.

Snapchat

Snapchat har vokst fram som nest-størst i markedet. Denne appen, med sin direktemeldings-funksjonalitet, nærmer seg nok mest fremtidens sosiale medier, som mer forventes å være meldingsbaserte, der man kun snakker med enkeltpersoner eller grupper av venner i lukkede fora. Som markedsføringskanal blir denne kanalen dermed utfordrende, og den anbefales ofte ikke som førstevalgskanal for alminnelige bedrifter, selv om både fotballag, kjendiser og merkevarer kan ha stor suksess i kanalen.

Instagram

Mer allmen blir da Instagram, der fokus helt klart ligger på visuell merkevarebygging. Å kunne fortelle bedriftens historie gjennom glossy fotografi er en disiplin som på mange måter minner om gammeldags magasinannonsering, samtidig som fokus nå i langt større grad enn før er på det personlige perspektivet.

Twitter

Twitter er en kanal som på mange måter står i en særstilling i Norge, fordi så mange sterke meningsbærere raskt tok mediet til seg som en debattkanal og et diskusjonsforum. Pressen benytter gjerne kanalen aktivt til å plukke opp tips og trender, noe som også gjør den unikt egnet som PR-kanal. For bedrifter og organisasjoner som på noen måte inngår i den offentlige debatten (politiske partier, miljøvirksomhet, partene i arbeidslivet, interesseorganisasjoner og mange andre), blir kanalen dermed spesielt effektiv for å oppnå markering av egne ståsteder. Det er derfor ikke uvanlig at det er bedriftens kommunikasjonsavdeling heller enn markedsavdeling som benytter Twitter i størst grad.

Linkedin

Linkedin har fått en svært viktig rolle som verdens samlede CV-database. For bedrifter blir Linkedin da et viktig verktøy for rekruttering, prospecting og employer branding. De som er aktive på Linkedin er først og fremst jobbsøkere og HR-profesjonelle, men for bedrifter som driver salg til andre bedrifter, altså såkalte B2B (Business-to-Business)-virksomheter, er kanalen også viktig for innholdsmarkedsføring mot relevante beslutningstagere.

YouTube

YouTube er også regnet som et sosialt medium, men er i virkeligheten mer enn det. YouTube er verdens nest største søkemotor, bare slått av morselskapet Google, og det er Norges klart mest brukte nett-tjeneste nest etter Google og Facebook. De nettstedene som troner på toppen av TNS sin toppliste (VG, Finn og andre) har alle mindre trafikk enn YouTube.  Dette betyr at bruken av YouTube, både for bedrifter og brukere, ligner mer på bruken av Google enn på bruken av Facebook.

Google Plus

Google Plus er også en sosial satsning fra Google sin side, men satsningen er de senere årene blitt tonet ned hva sosial funksjonalitet angår. Samtidig er det et faktum at et nærvær på Google Plus både styrker bedriftens søkerangering på Google og gir en langt mer attraktiv oppføring i søkeresultatet ved merkevaresøk. Vi anbefaler derfor fremdeles bedrifter å ha en Google Plus-side, og å dele relevante saker der.

Pinterest

Lillebror i Ipsos-målingen er Pinterest. Denne digitale scrapbooking-tjenesten har et klart kvinnedominert publikum, og brukes ofte til å samle inspirasjon om interiør, mote, bryllup, matlaging, reise og lignende. Bruksmønsteret ligner mest av alt bruksmønster for lesing av kvinnemagasiner, men på grunn av funksjonaliteten som ligger der blir også peer-to-peer ecommerce en viktig del av bildet. For nettbutikker ser man da også gjerne at Pinterest kan fungere meget godt som salgsgenererende kanal.

Hvilke kanaler egner seg til hva?

Når man velger hvilke kanaler bedriften skal gå inn i, er det altså et spørsmål om å se på hvilke behov bedriften har, og i hvor stor grad de enkelte kanalene kan fylle disse behovene. Skulle jeg selv lage en oversikt over egnetheten av de forskjellige kanalene i forhold til informasjons- og markedsføringsbehov i bedriften, vil jeg i skrivende stund sette opp denne slik:

 

Kanal Nyhets-formidling Markeds-føring Info-formidling Kunde-service Merkevare-bygging Salgs-utløsning PR
Google * *** *** ** *** *
Facebook *** *** ** *** *** * **
Epost *** ** *** ** * *** ***
Snapchat ** * ** ** *
Instagram * ** * *** **
Twitter *** * ** * * * ***
Linkedin * * * * * * *
YouTube ** *** *** ** ** *
Pinterest * ** ** *** ***

 

Antallet stjerner i tabellen tilsvarer egnethet, og *** = meget godt egnet, ** = godt egnet, * = egnet, men virkningen er ikke stor og – = ikke egnet.

(Det kommer også litt mer om vurderinger bedriften bør ta i neste blogginnlegg.)

Har du lyst til å lære mer om sosiale medier? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om digital markedsføring og webkommunikasjon.

Hvordan finner du gode hashtagger på Instagram?

Bruk av hashtagger er et godt verktøy for å bli oppdaget og få nye følgere på Instagram. Hver post kan ha inntil 30 hashtagger, og det finnes mye forskning som indikerer at mange hashtagger gir bedre effekt.

(Hvis du ikke syns hashtaggene er fine på selve posten – husk at du kan alltid legge dem inn som en kommentar med en gang bildet er postet. Det har samme effekt som å legge dem i selve post-teksten.)

hashtagger

Ønsker du kun norske følgere, kan du selvfølgelig velge norske hashtagger. Du når imidlertid ut til vesentlig flere om du velger engelske hashtagger – eller du kan bruke en kombinasjon.

Men hvilke hashtagger bør du velge? Trikset er jo å bruke hashtagger som gjør at du blir oppdaget av de rette menneskene, de som du ønsker skal se bildene dine. For å finne disse er det lurt å starte med en «såkorn-hashtagg» som simpelthen beskriver innholdet ditt, for eksempel «holiday», «sweater» eller «jewelry».
img_8196Utfra dette kan du prøve følgende:

  1. Skriv inn din såkorn-hashtagg i søkefeltet (forstørrelsesglasset) på Instagram, og se hvilke forslag som kommer opp når du klikker på #-ikonet. Her ser du også hvor mange innlegg som finnes på hver hashtagg.
  2. Gå inn på en av hashtaggene fra listen og se gjennom bildene der. Velg noen av bildene, som er beslektet med dine egne, og se hvilke hashtagger som er brukt på disse.
  3. Finn instagrammere med suksess innen ditt felt, gå inn på deres kontoer og se hvilke hashtagger de bruker. Hvis du ikke vet hvem trendsetterne er, så søk etter «<såkorn-ordet> on Instagram» på Google. Det burde gi deg noen lister over viktige instagrammere innen din kategori. Gå inn på noen av disse kontoene og ser hvilke hashtagger disse bruker.
  4. Bruk tjenesten Hashtagify.me og skriv inn din såkorn-hashtagg i søkefeltet. Her får du forslag til relaterte hashtagger. Talldataene på denne tjenesten er riktignok basert på Twitter, men er ordene på engelsk burde ideene likevel være kurante.skjermbilde-2016-11-06-kl-16-27-54
  5. Du kan gjenta punktene 1, 2 og 4 for flere av de hashtaggene som har dukket opp underveis, slik at du kan utvide listen din enda mer.

Jeg vil også anbefale deg at du lager en liste med hashtagger i notisblokk-appen på telefonen din, slik at du kan klippe og lime disse når du poster. Det går mye fortere enn å skrive inn hashtaggene én for én.

Har du lyst til å lære mer om smarte grep i sosiale medier? – Vi i Webgruppen har mange kurs!

 

Lykke til!

 

Hvordan endre sidetypen på en Facebook-side?

Hvis du har kategorisert din Facebook-side feil, kan du enkelt endre sidetypen etterpå.

Denne innstillingen finner du under Om/Sideinformasjon/Kategori-Rediger

skjermbilde-2016-11-01-kl-11-02-42

At sidetypen er riktig er ganske viktig, da dette blant annet styrer hvilken informasjon du får mulighet til å legge inn om din side. Les mer om valg av sidetype på Facebook.

Har du lyst til å lære mer om Facebook og andre sosiale medier? – Vi i Webgruppen har en rekke kurs:

Kurs i sosiale medier hos Webgruppen.no

 

Vi håper å se deg!

Slik legger du enkelt inn Twitter-innlegg i WordPress

Du visste sikkert at du kan lime inn lenken til en YouTube-film rett i WordPress, og så blir videoen «innbakt» («embedded»). Men visste du at det samme er tilfellet med Twitter-innlegg?

Her er ett eksempel:

Tweeten over er lagt inn gjennom kun å lime inn URL’en til den enkelte tweeten. Du finner URL’en til en tweet ved å klikke på tweeten (fra desktop/laptop, ikke mobil) og så kopiere URL’en som kommer opp i adresse-feltet i nettleseren.

Her er lenken til en tweet

Så nå vet du altså hvordan du legger tweets direkte inn i dine blogginnlegg – eller på websidene dine, dersom du bruker WordPress som publiseringsløsning.

Syns du dette var interessant? Vi har mange kurs om sosiale medier hvis du har lyst til å lære mer:

Webgruppens kurs om sosiale medier

Hvordan sette opp Google Analytics

Gratisverktøyet Google Analytics er kanskje din aller beste kilde til kundeinnsikt. Analytics hjelper deg å se hva kundene gjør på ditt nettsted, hvilket innhold kundene liker og hva som ikke fungerer så godt. I tillegg kan du finne ut hvilke markedsføringstiltak som fungerer og hva som er «penger ut av vinduet». Men dette krever altså at du har satt opp Google Analytics.

Første gangs oppsett

Google Analytics fungerer slik at det er et lite script i kildekoden på siden din som samler inn data. Dette scriptet må legges inn. Slik gjør du:

Hvis du ikke har konto fra før:

Hvis du selv ikke har Google Analytics-pålogging fra før må du da gå til www.google.no/analytics og velge «opprett en konto». Her blir du bedt om å fylle ut nettstedsinformasjon og URL i et skjema som dette:

Husk å stille inn tidssone i Google Analytics

Husk å stille inn riktig tidssone. Hvis du ikke gjør dette vil alle klokkeslettene i din Google Analytics bli feil, og du kan komme til å å tro at du har mest trafikk på andre tider av døgnet enn det som er tilfellet.

Du velger om du vil dele dine data (anonymt) med Google eller ikke. Har du disse valgene avkrysset vil du få anledning til å se dine egne tall opp mot en benchmarking innen den bransjen du har satt opp. Bransjeinndelingen er dessverre ganske grov, men det er likevel nyttig å se disse dataene.

Hvis du har konto fra før:

Hvis du selv allerede har en Google Analytics-pålogging kan du simpelthen logge deg på med denne. Så trenger du å lage Analytics-script for en ny side. Dette gjøres slik:

  1. Logg deg på Google Analytics
  2. Klikk på «Administrasjon»
  3. Klikk på listeboksen under kontoer
  4. Velg «lag ny»

Her klikker du for å lage ny konto i Google Analytics

 

Hvis du allerede har konto og satt opp måling på siden, men får ikke tall:

I så fall kan det hende for eksempel at du har redesignet ditt nettsted og at sporingsscriptet ikke er blitt med i de nye malene. I så fall trenger du å finne et script som allerede er generert, og det gjør du her:

  1. Logg på Google Analytics
  2. Velg «Administrasjon»
  3. Velg «Sporingsinfo» i midtre kolonne
  4. Velg «Sporingskode»
  5. Kopier sporingskoden

Finn Google Analytics sporingskode

Slik ser sporingskoden ut

Denne koden (fra og med <script> til og med </script> må nå limes inn i kildekoden for ditt nettsted. Koden skal limes inn i <head>-elementet av kildekoden, rett før </head>-koden. Dette kan du ikke nødvendigvis gjøre selv, men din programmerer eller designleverandør kan hjelpe deg med dette. Det er veldig fort gjort.

Det finnes også en annen mulighet til å legge inn koden, nemlig å bruke det som heter Google Tag Manager. Dette kan du eventuelt lese mer om her. Den metoden som er beskrevet over, er imidlertid ofte den enkleste for å komme raskt i gang. Dersom ditt nettsted allerede benytter Tag Manager, må du imidlertid bruke denne til å legge inn Analytics-scriptet.

Når koden er installert trenger du bare å logge deg på www.google.no/analytics for å se tallene som gradvis tikker inn. Vær forberedt på å vente i hvert fall noen dager før du får tall som er verd å se på. Jo lenger koden har ligget inne på siden, jo mer pålitelige tall får du.

Lyst til å lære mer om webanalyse?

Vi i Webgruppen har en rekke kurs i Google Analytics.

Vi håper å se deg på et kurs hos oss!
 

 

 

Twitter har begynt å filtrere feeden – men du kan velge det bort

Det har vært mye snakk om at Instagram har fått en filtrert nyhetsfeed – men i det stille har faktisk Twitter innført det samme. En feed der du får de «beste» tweetene først. Heldigvis kan du velge det bort om du vil.

Slik endrer du filtrert feed på Twitter

Er du som meg, irriterer du deg kanskje over at du ikke får alle postene fra de du har lyst til å høre fra. På Facebook er det jo blitt en riktig så krevende oppgave å passe på å like, kommentere og dele nok til at du får en del poster fra de du ønsker å ha i feeden.

Jeg skjønner samtidig at Twitter føler behovet for å gjøre noe. Fordi vi alle følger ganske mange der, går feeden veldig fort, og i gjennomsnitt har en tweet kun en levetid på 16 minutter før den synker ned og ikke lenger blir sett. (Er man flink til å bruke hashtagger, kan man få vesentlig bedre synlighet enn dette, men det får blit et annet blogginnlegg.)

Uansett: Jeg syns det er redelig at de gir deg valget. Ønsker du en filtrert feed på Twitter får du det nå som default. Men ønsker du å ha det på den gamle måten, er det enkelt å stille inn.

Slik gjør du:

  1. Logg deg på Twitter.
  2. Klikk på ditt eget bilde øverst i høyre hjørne, og velg «Settings»

Det ser omtrent slik ut:

Screenshot fra settings på Twitter

Hvis du scroller litt ned kommer du til denne visningen:

Skjermskudd: Slik endrer du innstilling for nyhetsfeeden på Twitter

3. Fjern avhukingen

4. Klikk «save changes». (Du må bekrefte det med å skrive inn Twitter-passordet ditt.)

Gratulerer! Du har nå en god, «gammeldags» Twitter-feed igjen. Og skulle du endre mening senere, er det jo bare å legge inn avhukingen igjen. Poenget er at du kan velge selv!

 

Lyst til å lære mer om web?
Vi i Webgruppen har en rekke kurs om web og sosiale medier.

.

Eksempel på digital strategi

Skal du lage en digital strategi for din bedrift? – Her er noen innspill og eksempler.

Digital strategi

Etter min mening er den digitale strategien egentlig et dokument som skal svare på to sentrale spørsmål:

  1. Hva ønsker vi at digitale kanaler skal gjøre for bedriften?
  2. Hvordan skal vi komme dit fra der vi er nå?

Dette handler altså om målsettinger og tiltak. Man trenger dessuten ofte å si noe om rammebetinger og ressursbehov for å oppfylle de tiltakene som er nevnt.

1. Målsettinger i en digital strategi

Målsettingen definerer man enten helt overordnet, eller mer konkret. Helt overordnet kan si at «vi skal bruke digitale kanaler til å informere og til å markedsføre bedriften» og så konkretisere dette i generelle informasjons- og/eller markedsføringsmål.

Mer konkret kan man knytte overordnede mål til de enkelte kanalene, for eksempel slik:

  • Vi skal fremstå som bransjens sterkeste merkevare på Google.
  • Vi skal være kundens foretrukne nyhetsleverandør på Facebook.
  • Vi skal styrke vår merkevare på Instagram.

Man kan også gå helt ned i det praktiske og lage SMARTE mål, altså mål som er Spesifikke, Målbare, Attraktive, Resultatorienterte og Tidsbaserte.

Eksempler på SMARTE mål kan være:

  • Vi skal ha topp 3-plassering på søkeordet «hybridbil» på Google innen utgangen av 2017
  • Vi skal ha minst 40 % av all trafikk fra sosiale medier innen Mai
  • Vi skal selge for over 10 millioner via epost innen 2018.

Basert på disse målsettingene kan man så spesifisere tiltak i de enkelte kanalene.

2. Tiltak i en digital strategi

Det er vanlig å knytte tiltakene til de enkelte kanalene. Hvilke kanaler man velger kommer an på hvem målgruppen er, hvilken bedrift man representerer, hva virksomheten er og mye annet. Men vanlige informasjons- og markedsføringskanaler i den digitale sfæren er:

  • SEM (Search Engine Marketing) på Google
    • SEO (Search Engine Optimization, altså tiltak for å få gode, gratis oppføringer)
    • PPC (Pay Per Click-annonsering, altså annonser på Google, såkalte Google AdWords)
  • E-post
    • Nyhetsbrev
    • Epost-markedsføring
    • Triggerbaserte utsendelser/marketing automation
  • Markedsføring i sosiale medier
    • Facebook
    • YouTube
    • Instagram
    • Snapchat
    • Twitter
    • Linkedin
    • Pinterest
    • Eventuelle andre

Man kan også tenke innholdsmarkedsføring som en overordnet tiltakspakke som påvirker både søk, epost og sosiale medier, og beskrive disse ut fra dette.

Det kan også være at digital informasjonsformidling er helt sentralt for virksomheten vår. I så fall kan man vurdere om i stedet en innholdsstrategi er veien å gå. (Se en fin grunnleggende veiledning i innholdsstrategi.)

Er man primært interessert i digitale kanaler som markedsføringsverktøy, kan man også vurdere å i stedet eller i tillegg lage en digital markedsplan.

Rammebetingelser og ressurser bør man også si noe om. Her er det viktige spørsmål å besvare, blant annet disse:

  • Hvilke mennesker og hvilken kompetanse trenger vi for å få til dette?
  • Hvor mye penger trenger vi for de tiltakene vi har planlagt?
  • Hva har vi tenkt å gjøre i eget hus, og hva tenker vi å outsource?

Du kan se noen konkrete eksempler på hvordan dette kan beskrives i eksemplene under:

Norske eksempler

Her er noen norske eksempler på digitale strategier som ligger ute på nett:.

Digital strategi for Telemark fylkeskommune (PDF)

Digitaliseringsstrategi for Forskningsrådet (PDF)

Mal for digital strategi fra USUS

 


Lyst til å lære mer om digitalt informasjons- og markedsføringsarbeid?
– Se alle kurs her.

 


..

Slik skriver du mer selgende på nett (basert på kundens psykologi)

Selgende tekster driver veldig mye verdi på web. Det finnes selgende tekster i epost, i AdWords-annonser, i bannerannonser og ikke minst: På landingssider. Det er faktisk veldig ofte den selgende teksten som sikrer et salg.

Mye ligger på å finne de riktige argumentene. De argumentene som får kunden til å respondere, og til å føle at dette tilbudet er aktuelt for nettopp ham. Nøkkelen til dette ligger i kundens psykologi.

selg-mer-pa-nett

Det finnes et fantastisk forskningsprosjekt ved Stanford som forsker på hva som beveger mennesker til å endre sin adferd. Prosjektet ledes av B.J. Fogg og du kan lese mer om det her: http://behaviormodel.org/

I dette prosjektet har man funnet ut at det er to forutsetninger som må være til stede for at bruker skal endre adferd – og for eksempel kjøpe produktet ditt. De to faktorene er evne og vilje.

I klartekst: Kunden må ønske å kjøpe produktet ditt (vilje) og han må være i stand til å kjøpe produktet ditt (evne). Når både evne og vilje er til stede, så skjer kjøpet.

Så hvilket budskap kan du lage som utløser evne og vilje? Svaret på dette ligger i hvor i bildet bruker allerede er. Det finnes tre typer budskap som fungerer godt, men hvilket som trigger den enkelte bruker kommer an på hvilken gruppe han befinner seg i.

Budskaps-type 1: Signal

psykologisk salgsbudskap 1 - signalDen enkleste kundegruppen er de som allerede både er motiverte og er i stand til å kjøpe. Eksempel: Når vi i Webgruppen sender epost til nettmarkedsførere på vår mailingliste, så er dette folk som allerede jobber med salg på nett, og som dermed som regel er motiverte til å lære mer om faget sitt (vilje). I tillegg har de fleste også en form for kursbudsjett, som gjør at de får penger fra arbeidsgiver til å gå på kurs (evne).

For disse kundene trenger man kun et helt enkelt budskap, som simpelthen sier at produktet er tilgjengelig. Et slikt budskap kalles et SIGNAL.

Eksempler på signal-budskap er:

  • Kurs i skriving for web
  • Yogaferie i Spania
  • Økologisk kjøttdeig fra Limousin-okser

Her sier man simpelthen bare hva man har, og så vil de som allerede er både motiverte og i stand til å kjøpe respondere.

Signalbudskap fungerer spesielt godt på mailinglister med motiverte mottagere.

Budskaps-type 2: Facilitator

Salgsbudskap type 2 - facilitatorHar man i stedet mottagere som kanskje er motiverte, men ikke nødvendigvis føler at de er i stand til å kjøpe produktet, trenger man budskapstype 2. Dette er for brukere som gjerne vil kjøpe, men som av en eller annen grunn ikke tror de kan eller bør.

B. J Fogg kaller disse budskapene «facilitator»-budskap; det er et budskap som forteller bruker at han faktisk KAN eller BØR kjøpe produktet (fordi det er dette kunden er usikker på).

Hva som holder bruker igjen vil variere fra produkt til produkt, men veldig ofte er det at man føler produktet er for dyrt (da vil en rabatt kunne gjøre susen), eller at man er redd for at produktet ikke skal fungere så godt som lovet (i så fall vil testemonials, anbefalinger og bevis fungere bra).

Det kan også for eksempel hende at kunden tror det er for vanskelig, for tidkrevende eller for komplisert å gjøre det du ønsker han skal gjøre; da må du fortelle i klartekst at dette ikke er tilfelle.

FACILITATOR-budskap er altså budskap som senker terskelen for å kjøpe gjennom å imøtegå kundens reservasjoner og motforestillinger.

Eksempel på facilitator-budskap er:

  • 50 » plasma-TV til under kr 5000
  • Studer markedsføring hjemmefra når du har tid
  • Å bli eiendomsmegler er enklere enn du tror

Hensikten her er å gjøre det tydelig for den brukeren som allerede er motivert at han også faktisk er i stand til og gjør lurt i å kjøpe produktet.

Budskaps-type 3: Spark/gnist

Salgsbudskap nummer 3 - spark eller gnist på norskDen tredje budskapstypen er for de vanskeligste kundene: De som godt kan kjøpe produktet om de vil, men de er ikke motivert. De kan, men de vil ikke.

For disse kundene trenger vi et budskap som B. J. Fogg på engelsk kaller en «spark», altså en gnist på norsk.

SPARK/GNIST-budskap er budskap som skal «tenne» kunden og gi ham lyst til å kjøpe produktet.

Dette er et budskap som må motivere leseren. Det må gi kunden en tydelig grunn til å gjøre det du ønsker han skal gjøre.

Her er noen eksempler på spark/gnist-budskap:

  • Du kan redde et barns liv
  • Få fred hjemme – fiks oppussingen nå
  • Kjendisenes nye, «hemmelige» restaurantfunn

Her trenger budskapet altså å gi en tydelig motivasjon, slik at kunden som kanskje allerede har både tid og penger til å kjøpe, får direkte lyst og ønske om å gjøre nettopp dette.

Det var de tre budskapstypene.

Hvis du tilpasser budskapet ditt til hvilken kategori du tror den potensielle kunden ligger, vil du ofte se vesentlig bedre resultater. Hvis du ikke er sikker på i hvilken gruppe kunden er, så kan det være lurt å bruke en kombinasjon av budskap (noen for det ene, noen for det andre) slik at flere kundegrupper får sjansen til å trigge på et budskap som er riktig for dem.


Har du lyst til å lære mer om salg og markedsføring på nett, så har vi i Webgruppen også en rekke kurs:

Kurs i markedsføring og salg på nett

 

Hvordan spore internsøk i Google Analytics

Har du en søkeboks på nettstedet ditt? Har du lyst til å vite hva folk søker etter der? – Dette kan du sette opp i Google Analytics.

Vi snakker altså her ikke om det bruker søker etter på Google – det finner du ut via Google Trends, Google Keyword Planner og selvfølgelig Google Search Console.

Det vi snakker om her er den lille søkeboksen som du har på ditt eget nettsted. Den som for eksempel ser sånn ut:

søkeboks

Hvis du setter opp Google Analytics til å spore dette søket, vil du få opp hva folk har søkt etter her når du ser på Adferd/Nettstedsøk/Søketermer:

søketermer

Det første du bør gjøre er derfor å gå inn på dette menypunktet i Google Analytics og se om du har noe informasjon. Om du ikke har det, så kan denne funksjonaliteten aktiveres.

Slik gjør du:

1. Gå til menypunktet «Administrator» i toppmenyen.

2. Velg den visningen du vil sette opp nettstedssøk for i rullgardinmenyen

3. Velg «Innstillinger for visning»

spore-nettstedssok-google-analytics

4. Scroll litt lenger ned på siden til du finner denne innstillingen:

spore-nettstedssok-google-analytics-2

Her må du klikke på sporing av nettstedssøk, slik at denne blir blå og påskrudd, slik min er i eksempelet over.

>> Hvis du ikke har muligheten til å redigere innstillingene for visningen er det fordi at du ikke har fulle rettigheter på bedriftens Google Analytics-konto. I så fall må du spørre en administrator om å gi deg administratortilgang.

Deretter må du legge inn ditt søkeparameter (der hvor det står s i skjermbildet). Søkeparametre er forskjellige, så det kan hende du har noe helt annet enn s. Men det kan hende du klarer å finne ditt søkeparameter selv uten å spørre programmerer. Prøv denne oppskriften:

  • Gå inn på websiden din med en nettleser.
  • Skriv noe tull inn i søkeboksen (for eksempel ekwfjfwjwjrijiw) og trykk enter.
  • Se hva som står mellom ? og = i URL-feltet

finn-ditt-søkeparameter

I eksempelet over er søkeparameteret search og da er det dette som må skrives inn i feltet.

>> Hvis du ikke får opp noen endring i URL etter å ha skrevet inn et testsøk, kommer dette ikke synlig opp i din løsning, og i så fall må du spørre din utvikler/webside-leverandør om hva søkeparameteret er.

5. Huk av for å fjerne søkeparametre fra nettstedssøk. (Kategorier trenger du ikke å fylle ut noe på.)

6. Klikk lagre nederst på siden.

Gratulerer! Du har nå aktivert sporing av nettstedssøk på din Google Analytics. Men husk at dette ikke har tilbakevirkende kraft, så det vil ta litt tid før du får inn data. Sjekk tilbake om en ukes tid.

Lyst til å lære mer om webanalyse? Vi i Webgruppen har flere kurs om Google Analytics