I Nettredaktørundersøkelsen høsten 2012 spurte vi norske nettredaktører hvorfor deres bedrift/etat hadde en Facebook-side, altså hva siden ble brukt til. Her er svarene:
Det var også mulig å skrive inn fritekstsvar på spørsmålet. De vanligste svarene som ble skrevet inn der var:
Er du opptatt av at webtekstene dine skal selge inn et budskap eller et produkt? Her er 5 tips du bør tenke på:
Ikke snakk om hva du syns er viktig, men snakk om det bruker syns er viktig. Og snakk om det på en måte som gjør at bruker forstår verdien umiddelbart. Overskrifter som begynner med “vi” er nesten alltid feil. Si aldri “Vi gir deg 25 % rabatt på sko”, men si heller “Du får 25 % rabatt på sko”. Eller enda bedre, bare si “25 % rabatt på sko”.
Teksten er en tiltale til bruker fra deg. Og bruker er alltid bare en person. Så si du, deg, ditt. “Du får beste rente fra første krone” er mye bedre enn “rentebetingelsene er de beste for alle kunder”. Og det er selvfølgelig aldri lurt å tiltale bruker i flertall, som “dere”. Dette er webtekst, ikke TV, og foran PC’en eller nettbrettet er bruker alene.
Ingen er interessert i “tilbud” eller “ting”. Vær konkret! Selger du skrivebord, så si skrivebord, ikke kontormøbler. Eller interiørartikler. Eller møbler. All interesse fra brukers side knytter seg til noe helt konkret.
Tall er både konkrete og troverdige. “Egypt fra kr 2990″ er bedre enn “Lave priser på reiser til Egypt”. Faktisk er det å bruke tall så effektivt at du bør lete etter tall å bruke bare for å kunne bruke tall. Og overskrifter som begynner med “3 gode grunner …” eller “5 tips …” er alltid effektive. (Som i denne artikkelen.)
En selgende tekst må alltid slutte med en mulighet til faktisk å gjøre den handlingen du ønsker å utløse, enten det er å kjøpe et produkt, melde seg på et kurs eller klikke seg videre til neste trinn. Call-to-action kan være et skjema, en lenke eller en knapp. Det spiller ingen rolle hvilken av de tre du velger, men pass på at det er én av dem. Og bare én. Og at den står etter teksten.
—————–
Lyst til å lære mer om selgende tekst? Se Webgruppens kurs i salg og markedsføring på nett.
Da var vi godt i gang med 2013, og stadig dukker spørsmålet opp om hva som er de “hotteste” nye sosiale mediene akkurat nå. Er det Instagram vi skal hive oss på? Pinterest har vel flatet litt ut, men hva med Google Plus? Eller var det Path, kanskje, den for de aller nærmeste relasjonene ..?
Og hvis du som bruker synes sosiale medier er gøy, så for all del: Kjør på! Del og kos deg og publiser bilder av middagen din for minst fire flater på én gang! – Det må jeg faktisk innrømme at jeg av og til gjør selv også, særlig når jeg syns jeg har fått til en skikkelig innertier på kjøkkenet.
Men dette er som bruker. Som profesjonell kommunikatør eller markedsfører bør man helst ha litt andre prioriteringer. Da handler det ikke så mye om å være først med det siste som om å drive lønnsomt og å tjene penger. Og i et rent ROI-perspektiv er det sjelden lurt å være alt for frampå. Som Oscar Wilde så treffende sa det: Man bør aldri være for moderne, for da blir man gjerne veldig brått avleggs også. (“One should never be too modern – or one is apt to become old fashioned very suddenly.”)
Så i 2013 tror jeg at jeg skal råde de beste kundene mine til å bare være sånn passelig moderne. Og heller holde øye med pengesekken.
For prøver vi å la være å bli revet med av den siste hypen og i stedet holder fokus på lønnsomhet, konverteringsrater og ROI (Return on Investment), er det nemlig et annet bilde som trer frem. Da blir plutselig både Instagram, Pinterest og Twitter ganske irrelevante i norske forhold. Og … tør jeg si det? … til og med mastrodonten Facebook blir ganske ubetydelig når den sammenlignes med Google og Epost på ren inntjening. I hvert fall for oss som driver salg og markedsføring business-to-business.
Så hvis du i disse dager sitter og lurer på hva du skal prioritere med budsjettet ditt, kan jeg på det varmeste anbefale å være litt gammeldags. Se på hva du faktisk tjener penger på, og konsentrer deg om å bli bedre til dette, heller enn hodeløst å løpe etter hver eneste døgnflue.
Så kan du heller investere tungt når forretningsmodellene og lønnsomheten er på plass. I de kanalene som kommer til å overleve.
Et nytt år står for døren, og det er på tide å ta et lite overblikk framover, mot året som kommer. 365 blanke dager som forhåpentligvis skal fylles med vettug aktivitet og forbedrede resultater.
Her er tre bra ting som du kan gjøre for nettsatsningen din i året som kommer, og noen tips til konkrete tiltak for hver av dem:
Det har aldri vært viktigere å ta hensyn til bruker og brukeropplevelse, og det har aldri vært større kostnad ved å la det være. Du er avhengig av at bruker liker deg, fortsetter å følge deg og ønsker å engasjere seg i dine saker, både for å beholde en åpen kommunikasjonskanal (Facebook, Twitter, epost) og for å forhindre avstøting og lekkasje til konkurrenter (websiden).
Gode regler for å sikre dette er:
Ca 30 % av nettbruken kommer nå fra mobiltelefoner eller nettbrett, og tallet stiger. Sørg for at du er klar for de mobile bruksmønstrene, og at du har tenkt gjennom brukeropplevelsen også i disse flatene.
Gode regler for å sikre dette akkurat nå er:
Stikkordet ”big data” refererer til at det nå finnes klikkdata, adferdsdata, kjøpsdata, interessedata og relasjonsdata i fantastisk store mengder, og at dette volumet øker eksponentielt. Mange av de tilgjengelige dataene kan benyttes til å skape bedre brukeropplevelser, for eksempel gjennom tilpassede websider, individrelevant annonsering eller nivåtilpasset informasjonsformidling. Fremtidens web blir ganske sikkert datadrevet heller enn dokumentdrevet, og det er like greit å legge til rette for dette allerede nå.
Her er noen gode tiltak:
Denne uken er jeg i Paris, og deltar på Europas, ja, kanskje verdens, viktigste webkonferanse: Le Web. Her møtes representanter fra verdens største og viktigste nettselskaper og forteller hva som skjer for dem akkurat nå. Her kommer selskapene med sine europeiske produktlanseringer. Her kommer gründere og entreprenører med ideer for fremtidens web. Her er engle-investorene som skal finansiere morgendagens nettsuksesser. Kort sagt: Det er her det skjer.
Temaet for årets konferanse er “The Internet of Things“. Jeg var ikke alene med å stusse over denne tematikken i forkant. Det er flere andre norske webkommunikatører fra fremstående bedrifter her, og vi diskuterte dette før konferansen startet: Hva i all verden var poenget med å diskutere “The internet of things”? Greit med internett i bilen, liksom, men hva var greia for oss kommunikatører ..?
Men etter hvert som konferansen har skredet fram har det blitt mer og mer tydelig: At webben har gått fra å være på desktop, til å være sosial, til å være på mobil, til å være … overalt! Nå som kjøleskapet ditt har internett, bilen din har internett, pulsmåleren din har internett, brillene dine har internett, lommeboken din har internett, TV’en din har internett … og alt kontrolleres fra én eneste konsoll, nemlig smarttelefonen din (alle her er enige om at det er smarttelefonen som blir kontrollenheten for det aller meste som skjer), så er det bare å gi seg over til livet som nærmest kyborg. (Ja, vi har allerede hatt en kyborg-antropolog på scenen, som forteller hvordan vi er i en vedvarende symbiose med smart-dingsene våre generelt, og mobiltelefonen spesielt.) Som mennesker er vi klare for den fullstendig immersive (“nedsenkede”) opplevelsen av å leve omgitt av og badet i data.
For alle disse dingsene genererer jo en ufattelig mengde data. Data, data, data. Pulsmåleren din samler inn data (alle her er veldig opptatte av FitBit, som er biometri og sørger for helsen din.) Søvnmonitoren din samler inn data. Geolokalsjonsdata legges på alle transaksjoner. Bilen din samler inn data. Alt du gjør på nett genererer data … Alt vi så langt har sett av datamengder kan i utgangspunktet bare ganges med tusen, og så nærmer vi oss kanskje forsiktig morgendagen. Hvor vi ikke bare snakker om terrabytes, men petabytes og exabytes av data.
Det er bare det at data og informasjon ikke er det samme. Som jeg pleier å si når jeg holder kurs: Informasjon er data jeg skjønner. Data jeg ikke skjønner er ikke informasjon, men støy.
Så hvordan kan vi i denne supertilknyttede verdenen av ufattelige terrabytes med data sikre at det vi får ut ikke er støy, men informasjon?
Svaret er tolkning. For når kjøleskapet ditt, ovnen din, termostaten din, FitBit’en din, telefonen din og huset ditt genererer en mengde data, er det bare tolkningen som kan fortelle deg at du trenger å trene mer, spise bedre, låse porten tidligere eller kjøre langsommere for å spare bensin. Hvis det er det du trenger, da.
Det er bare tolkningen som kan fortelle deg hva du trenger å gjøre.
Så som D. J. Patel i sa det så treffende tidligere i dag: Technology should never replace people. Technology should augment people. Altså: Teknologien skal ikke erstatte det menneskelige perspektivet, men forsterke det.
Og det er her håpet glitrer i horisonten. For denne teknologien, som omgir oss, som omslutter oss og som (i rent volum) oppsluker oss, gjør oss også til sterkere, mer effektive og handlekraftige vesener. Denne teknologien kan gi oss superkrefter. For når vi plutselig vet og ikke behøver å gjette, når vi plutselig ser heller enn å skimte og kan analysere heller enn å tro, kan vi også fatte bedre, riktigere og vesentlig mer treffsikre beslutninger. Det gir oss krefter vi aldri tidligere har hatt.
Og som kommunikatører må vi bare si at som tolker, som analytikere og informatører er det oss som må formidle “The Internet of Things”. FitBit’en din kan kanskje fortelle deg at du har for høyt blodtrykk og at kaloriinntaket er i øvre sjiktet. Men det er kommunikatøren som motiverer deg til å spise bedre, trene mer og leve bedre. Det er analytikeren som kan si deg at gulrot er noe du trenger mer av. For akkurat deg.
Men her vi sitter skraper vi bare på overflaten. Vi skimter teknolgiene, men vi ser ikke helt hva de kommer til å brukes til. En av konferansens mest fascinerende dingser har vært hjernekontrollen Muse, som ble demonstrert gjennom emotypes, altså fonttyper som styres av følelser. Mens testpersonen skrev en epost avgjorde hjernebølgene hans hvilken font som ble valgt. Klare, fokuserte tanker gav en liten og ryddig font som Arial, mens engasjerte, brennende følelser gav en stor og rungende kalligrafi-inspirert font ala Edwardian Script. Og typografien kunne variere fra ord til ord, fra stavelse til stavelse.
Muse hadde fortjent bedre. For en hjernekontroll kunne gitt oss følelsesstyrt navigering bak rattet, sanntids-folkeavstemninger som reaksjon på TV-taler eller tankestyrt diktering av tekst. Bare for å nevne noe.
Og som den fremtids-optimisten jeg er, så tror jeg dette er forbedringer. Dette er spennende nyvinninger som gjør verden til et bedre sted, som gjør bedrifter greiere og diktaturer usikre. Det gjør forbrukere til produktutviklere og lesere til anmeldere, gjør at vi kan passe bedre på helsa vår og få mer tid til familien. Det gir mer rent vann i fattige land.
Nei, vent, det siste er det Charity:Water som gjør – konferansens mest fantastiske, engasjerende, lattervekkende, og tåredryppende foredrag. Med ekte innlevelse og “Apple Class Quality” i alle ledd lover Charity:Water 100 % av donasjonene direkte inn i prosjekter. Målbart og ettersporbart på nett.
Jeg donerte hundre dollar i går kveld. Av mine egne penger. For i en verden med millioner og milliarder av smarttelefoner som forandrer hverden, er det fortsatt millioner av mennesker som ikke har rent vann.
Og vet du hva? Det går ikke an å ikke bry seg lenger. Verden blir et mindre og mindre sted, og det som før var på andre siden av verden er nå direkte i lomma. På iPhonen min. Og i virkeligheten. I kjøleskap i Amerika og i brønner i Liberia. Internett er alle steder og over alt, og vi lever alle på samme klode.
Ikke at det med kloden begrenser, forresten. For even as we speak så henter vi data på en helt annen planet også, gjennom Discovery Rover, som sender data tilbake fra Mars. Som gjennom å skinne laser på en stein kan sende informasjon hjem om hvilke grunnstoffer steinen består av. Fra Mars, fra en annen planet.
Og så er det fortsatt bare den menneskelige hjerne som kan tolke informasjonen som kommer tilbake og peke på veien videre. Det er fortsatt mennesket som har visjonene. Og det er rent så hårene reiser seg i nakken …
Her er gode råd i syv enkle trinn, for bedrifter som ønsker seg flere likes på Facebook:
OK, du har laget en Facebook-side. Du har brukt tid og krefter på en fin toppgrafikk, et representativt profilbilde, og du har laget noen oppdateringer. Men altså: Antallet likere står på stedet hvil på et ganske lavt tall, og hva skal du gjøre med det?
Dette spørsmålet får jeg ofte på kurs, og her er mine svar:
1. Lag godt innhold fra første dag. Ikke tenk at du skal vente med de gode innleggene til du har bygd opp kanalen. Gode innlegg som ligger der allerede viser potensielle likere hva du har å by på, og øker sjansen for at en tilfeldig besøker skal like deg.
2. Anbefal siden til venner. Ikke spam forbindelsene dine, men har du laget en god side med relevant innhold, er det ikke usannsynlig at de faktisk vil like siden din om de bare får tips om det. (Og hvis du er flau for å anbefale siden, så er den kanskje ikke helt der den skal være konseptuelt og innholdsmessig?)
3. Bruk jobbnettverket. Få kolleger til å like siden (nei, det er ikke lov å ikke like Facebook-siden til firmaet du jobber for, etter min mening), og foreslå at kolleger også kan anbefale siden til folk de kjenner. Er siden god nok er det ingen skam å foreslå dette.
4. Lag en boks med Facebook-likere på websiden din. I en slik boks (eksempelet under er fra Aftenposten), vil den som kommer inn se sine egne venner i denne boksen, forutsatt at noen av dem har likt siden. Dermed skjer et positivt “gruppepress”, som øker sannsynligheten for nye likere. Koden for slike bokser finner du på Facebook’s kodegenerator
5. Markedsfør Facebook-siden i dine egne flater. En enkel knapp av typen “Se vår Facebook-side” forteller nettbrukerne dine at du faktisk har en Facebook-side. Du kan også trykke Facebook-adressen på brevpapiret, på visittkort, i epostsignaturen og i brosjyrer. Og glem for all del ikke å referere til Facebook på telefonsvareren, spesielt hvis det er et alternativ at kundene dine faktisk kan skrive til deg på Facebook-siden og få svar. (Hvis du ikke allerede har tatt en Facebook-adresse som det er enkelt å huske, kan du gjøre det på www.facebook.com/username.)
6. Skriv for deling. Når du lager innlegg på siden din som kommer ut i nyhetsfeeden til likerne dine og som er så gode at likerne dine deler dem videre, spres budskapet og du får flere som liker. Husk at det ikke bare er gode tekster og lenker som blir delt – gode bilder kan være gull verd:
7. Betal for det. I siste instans er det ofte en liten investering som skal til for å løfte antallet likere et stort hakk. Husk at du kan og bør annonsere smart: Lag annonse for side som likes og målrett den mot venner av de som har likt. På den måten får venner av de som liker siden din beskjed om at vennen deres har likt siden, og du får maksimalt ut av annonsebudsjettet. Annonsene oppretter du selv på www.facebook.com/ads.
Vi holder også kurs om Facebook i regi av Webgruppen.
Denne samlingen kommer fra magasinet Fast Company sitt nye september-nummer, så her har jeg absolutt ikke suget av eget bryst. Les originalartikkelen her, med alle referanser til opphavsmenn og -kvinner for hver regel.
Reglene er imidlertid så ekstremt gode at jeg tillater meg en norsk oversettelse:
1. Hvis alt du gjør er å svare på klager, så er klager det eneste du får.
2. Stopp og spør deg selv: Ville et ekte menneske ha sagt dette?
3. Alle sier at de ikke vil ha reklame. Det de egentlig mener er at de ikke vil bli snakket ned til.
4. (For)brukeren er på sin egen side. Ikke på din.
5. Når kapitaliseringsgraden stiger, synker (for)brukeropplevelsen.
6. Ikke prøv å være smart. Bare vær smart.
7. Sosial tilstedeværelse er 24/7, ikke et engangsstunt.
8. Skriv alltid et svar.
9. Ha en ROI. Alltid. (ROI = return on investment)
10. Folk vil heller snakke med Telenor-Tove enn med Telenor.
11. Løs problemer for folk som snakker om deg, selv om de ikke snakker til deg.
12. Alt kommer ikke til å fungere, og det er helt greit.
13. Ta til deg negativ omtale om din merkevare.
14. Alle har innflytelse.
15. Om fans sprer ditt innhold uten din tillatelse, tilby deg å hjelpe dem.
16. Det er lov å drive brukerne til ditt nettsted og ikke til Facebook sitt.
17. Oppdater siden din, eller slett den.
18. Ikke tving folk til å gjøre X, Y og Z. Det holder med X.
19. I fjor: Spy ut innhold. I år: Optimaliser innholdet.
20. Bli bestekompis med Facebook-redaktøren din!
21. Sosiale medier eksisterer ikke i et vakuum. Få sosiale medier og andre kanaler til å spille sammen.
22. Desktop er allerede vunnet terreng. Kampen står på mobil.
23. Hvis du ikke kan se et økonomisk overskudd, har du kastet bort pengene dine.
24. Folk slåss for personvernet sitt.
25. Den eneste måten å oppskalere word-of-mouth er gjennom betalt annonsering.
26. Ha en kriseplan.
27. Ikke bruk annonser til å støtte opp dårlig innhold. Bruk det til å aksellerere virkelig bra innhold.
28. Glem enkeltpersoner. Du lager innhold som understøtter dannelsen av grupper.
29. Folk ønsker ikke å handle der hvor de henger med vennene sine.
30. Konkurranser og loddtrekning er helt ok, hvis du vil fostre kortvarige forhold.
31. Folk bryr seg om hva du hadde til frokost – hvis du er et matvaremerke.
32. Pinterest funker.
33. Dine fans eier merkevaren din.
34. Hvis sosiale medier kjeder deg, er det fordi du prøver få ut mer verdi enn du selv skaper.
35. Tenk lenger enn til forfengelighetsmål som antall followers.
36. Det er en organisme, ikke en prosess.
Hvis jeg får lov til å legge til en liten regel til for egen regning, er det denne:
Representer din bedrift i sosiale medier selv. Det er mye lettere å faktisk være autentisk enn å late som om man er det!
Sommerferien lakker mot slutten, og det er tilbake på jobb for de fleste av oss. Når vi nå skal ta tak igjen er spørsmålet dette: Hva er det vi trenger å ha på plakaten for høsten?
Hovedtrenden er, som den har vært lenge, SoLoMo – altså Social, Local, Mobile.
Hva Social angår, har du vel for lengst tatt Facebook i bruk, tilpasset deg til Timeline og satt opp annonser (eller enda bedre: Sponsede hendelser). Den viktigste nyheten her er kanskje annonser i nyhetsfeeden; en stor mulighet for deg som er annonsør. Med denne muligheten kan du betale for å få innleggene fra siden din inn i nyhetsfeed-området for alle likerne dine, for på den måten å nå ut til flere enn de i snitt 17 % du når ut til i dag.
For å benytte deg av denne muligheten legger du først ut oppdateringen på siden din og så kan du bestille denne saken promotert på selve saken:
Når det gjelder Local er dette med geotagging (bruk av geografiske koordinater) noe som kun ganske få har tatt i bruk så langt. Og det er synd, for en stadig økende del av nettbruken er mobil, og når vi bruker mobilen til å surfe med, vet mobilen også hvor vi er. Dette åpner for en rekke spennende muligheter, fra innsjekking på Facebook til app’er som utnytter geotagging til å foreslå relevante restauranter i nabolaget.
Hvordan kan geotagging skape verdi for ditt firma? Det er et spørsmål som du med fordel kan begynne å tenke på i høst, om du ikke allerede har gjort det.
Trenden Mobile refererer til at stadig flere surfer med fingerbetjente enheter, altså iPad og smarttelefon. Særlig iPads kommer nok til å påvirke bruksmønstrene sterkt i 2013 og videre, fordi app-tilnærmingen gjør at vi både blir mer oppgaveorienterte (en app er for konkrete enkeltoppgaver som bruker har på ditt nettsted, særlig de som stadig skal løses) og at vi blir mindre tålmodige med alt som ikke er direkte relatert til vårt konkrete brukerscenario.
Er konsekvensen av dette at nettstedet ditt bør se mer ut som en app? At du bør tørre å velge kompleksiteten bort til fordel for å vie forsiden til den enkelte tingene de fleste brukere kommer for?
For noen er det kanskje det. Ett eksempel på et nettsted som gjør nettopp dette er denne:
For andre vil det kanskje være mer naturlig å gå for å få i både pose og sekk: Å lage en dedikert app for mobil og iPad for noen utvalgte bruksmønstre, mens man beholder et nettsted med mer omfattende og utdypende informasjon for all annen bruk.
En aktør som nå gjør nettopp dette, er NSB:
Hva skal være din strategi på dette området? Det kan du gjerne bruke høsten til å finne ut, om ikke dette allerede er på programmet ditt.
Helt sikkert er det i hvert fall at vi går en spennende høst i møte, med mange muligheter for å gjøre det enda bedre på nett.
Jeg håper vi sees ved skolestart!
Det skyldes at Facebook har forandret epostadressen din fra den du benyttet da du etablerte kontoren til ditt brukernavn@facebook.com
Konsekvensen av dette er at varslingene dine ikke lenger kommer på epost, men meldingsboksen på Facebook.
For å forandre på dette går du på profilen din og klikker på “Oppdater Informasjon”. Litt ned på siden i høyrespalten ser du da boksen “Kontaktinformasjon”:
Her kan du klikke “rediger” og sette epostadressen tilbake.
Takk til Tom Henriksen for dette viktige tipset!
Har du litt ekstra tid nå i sommerukene? Benytt anledningen til å gjøre websiden din en tjeneste! Her er tre bra ting du kan gjøre:
1. Ta en lenkesjekk
Google hater brutte lenker. Det samme gjør brukerne. Gå inn på World Wide Web Consortium (W3C) sin gratis lenkesjekk-tjeneste, skriv inn URL’en din og huk av for “check linked documents recursively” og skriv inn for eksempel tallet 3 for å sjekke tre nivåer nedover i tjenesten. Gå så og spis lunsj. Når du kommer tilbake har du en herlig liste med eventuelle brutte lenker du kan reparere.
2. Sjekk søkesynligheten din
Tenk ut tre viktige søkeord som du ønsker å være tydelig synlig med på Google. Gå på Google og sjekk hvordan det faktisk ser ut. Har du en god rangering på disse ordene? Hvis ikke må du gjøre noe for å bedre synligheten (enten skrive mer innhold med ordene, eller eventuelt kjøpe AdWords.) NB! Pass på å logge ut før du søker hvis du er pålogget i Gmail eller Google Analytics, slik at du får et nøytralt inntrykk av søkeresultatene.
3. Legg inn flere bunnlenker på sidene dine
Velg en artikkel på ditt nettsted. Scroll deg til bunnen av artikkelen og tenk så: Hva tror jeg at en bruker som har lest seg til bunnen av denne siden ønsker å gjøre videre? Legg inn en lenke til den siden du anser å være et naturlig neste skritt. Gjenta dette for så mange sider du orker.
God websommer!
—————————————–
Ønsker du å forbedre sidene dine ytterligere, har vi i Webgruppen en rekke webkurs – både betalte og gratis – som du kan ta. Velkommen!
Siste kommentarer