Finn ut hvilke målrettingsdata Facebook bruker om deg

En ting de fleste av oss har opplevd er at vi får annonser på Facebook som tegner et mer eller mindre flatterende bilde av hvem vi er. Personlig får jeg for eksempel rett som det er annonser for Aleris Overvektsklinikk og diverse slankeklubber. Så hvordan vet egentlig Facebook at jeg er en tjukkas?

tykke-damerFaktum er jo at Facebook vet enormt mye om oss. Facebook ser hva vi liker, hva vi kommenterer, hva vi klikker på, hvilke sider vi besøker og mye mer. Denne informasjonen bruker Facebook til å «selge oss» som konsumenter til sine annonsører.

Normalt jobber jeg jo med den andre siden av dette bildet – det at vi som er nettmarkedsførere kan bruke Facebook som kanal til å drive lasermarkedsføring – å markedsføre oss direkte overfor de som er i målgruppen vår, enten det er menn mellom 35 og 45 som bor i nærheten av Hamar, er interesserte i sportsfiske, og har små barn i alderen 3-5, eller det er kvinner under 30 på Oslo vest som kjøper merkevarevesker og har venner som snart skal gifte seg. Bare for å nevne noen helt tilfeldige eksempler.

For markedsførere er dette fantastisk. For oss som forbrukere kan det faktisk også være veldig bra, fordi vi får annonser som er relevante for oss i stedet for annonser som ikke har noe med oss å gjøre.

På den annen side sett så kan det jo hende at man ønsker litt kontroll på hvilke bokser Facebook egentlig putter en i, og det var altså det dette blogginnlegget skulle handle om.

Jeg lever jo av å holde kurs om web og sosiale medier. Og rett som det er, så lærer jeg noe selv også. Og i gårsdagens kurs snakket vi om Facebook, og så var det en av deltagerne som sa «Visste du at nå kan du se hvilke segmenteringsdata Facebook har om deg?» Og det visste jeg ikke, men hun viste meg det, så nå vet jeg det. Og så forteller jeg det videre, for det er faktisk en veldig nyttig ting å vite.

Skjermbilde 2016-01-21 kl. 11.01.47Så sånn gjør du (dette må gjøres på en PC/Mac, ikke fra mobil):

  • Klikk den lille trekanten øverst i høyre hjørne på Facebook.
  • Velg «Innstillinger»
  • Klikk på «Annonser» i venstrespalten
  • Klikk på «Rediger» til høyre for den nederste linjen, som heter «Annonser basert på preferansene mine».

Og der! Der kan du se alle de interessene, temaene og tingene som Facebook – med rette eller ikke – har registrert om deg. Og det beste av alt: Du kan slette de som du ikke vil skal stå der.

Skjermbilde 2016-01-21 kl. 11.33.04

Og med dette kan du altså få litt mer kontroll over hvilke annonser du kommer til å få i fremtiden.

sjekkliste-facebook

Nå blir det enda enklere å publisere på Facebook

Har du lagt merke til at du har fått et nytt publiseringsverktøy i sideadministrator-menyen på Facebook? Du finner det her:

Skjermbilde 2016-01-19 kl. 19.32.55

Bak denne fanen finner du nå flere av publiseringsfunksjonene samlet på ett sted, blant annet planlagte innlegg og utkast:

Skjermbilde 2016-01-19 kl. 19.31.24

Du finner også ny funksjonalitet her, i form av det som på norsk har fått navnet «kundeemneannonser» – det vi kanskje er mer kjent med under betegnelsen leads-genererende annonser. Her kan du altså nå opprette skjemaer og annonsere for å få potensielle kunder til å fylle dem ut.

Facebook ønsker åpenbart å ta en enda større og tydeligere rolle som kilde til nye kundeleads, så det er bare å følge med på hva som ellers kommer rundt denne funksjonaliteten.

sjekkliste-facebook

Nå kan du lage meningsmålinger på Twitter

Har du lagt merke til dette lille symbolet her på Twitter i det siste?

Skjermbilde 2015-12-07 kl. 14.33.54

Klikker du på dette symbolet får du muligheten til å lage en liten spørreundersøkelse med maks fire svaralternativer:

Skjermbilde 2015-12-07 kl. 13.29.57

Når du selv så ser på tweeten i egen nyhetsfeed, ser den skuffende ut. Der vises nemlig bare spørsmålet og ikke noen undersøkelse.

Derimot vil de som følger deg på Twitter få opp tweeten din på denne måten:

Screen Shot 2015-12-07 at 14.31.32

De vil så kunne legge inn sine stemmer. Når du selv ser tweeten på egen side senere, får du stemmene opp:

Skjermbilde 2015-12-07 kl. 14.42.10

Avstemmingen varer i 24 timer.

Jeg tviler på om dette er «killer-app´en» som Twitter antagelig trenger for tiden, men litt harmløs moro kan det i hvert fall være.

Lyst til å lære mer om web og sosiale medier? – Se alle Webgruppens kurs.

Hva er Lasermarkedsføring?

Hva-er-lasermarkedsføringLasermarkedsføring handler om å rette seg mot et veldig snevert, nærmest håndplukket publikum, i stedet for å «skyte med hagle» og gi alle samme budskap.

Et typisk eksempel er markedsføring på Facebook, der du gjennom Facebook Ads Manager kan definere en mengde kriterier for de du ønsker å rette annonsen eller det promoterte innlegget mot:

  • Hvor de bor
  • Hvor de er akkurat nå
  • Kjønn og alder
  • Sivil status
  • Om de har barn, og i så fall hvor gamle disse er
  • Hvilke interesser de har (for eksempel akvariefisk eller kjærlighetsromaner, bare for å indikere hvor presist du kan definere)
  • Om de driver et lite firma
  • Hvor de jobber
  • … og veldig, veldig mye mer

Det sier seg selv at når man kan håndplukke målgruppen på denne måten, så kan man også skreddersy budskap spesielt til hvert enkelt segment. Driver du bokhandel kan du for eksempel si til de som leser kriminalromaner «Finn krim-boka her», eller du kan si «Finn de nyeste kokebøkene hos oss» til en som er interessert i matlaging.

Og her er poenget: Responsen på lasermarkedsføring er utrolig mye bedre enn på generell markedsføring!

I tillegg er det jo sånn at når du driver lasermarkedsføring så trenger du ikke betale for å nå 10 000 mennesker, når de som er interessert i priduktet ditt faktisk bare er 500 av dem. Da betaler du i stedet bare for å nå de 500, hvilket også betyr at lasermarkedsføring er veldig mye billigere enn generell markedsføring.

 

Og når noe er både bedre og billigere enn alternativene, er det jo ikke rart det blir suksess. Så jobb bevisst med lasermarkedsføring, og se hvordan det forbedrer resultatene dine!

Lyst til å lære mer om markedsføring på Facebook og andre sosiale medier?

Se kurs i sosiale medier hos Webgruppen

 

Eksempel på en digital markedsplan

Det finnes mange måter å skrive en markedsplan for nett/digitale kanaler på.

Her finner du ett eksempel på et oppsett som jeg av og til bruker på mine kurs:

Eksempel på digital markedsplan (Word-dokument)

 

Dette eksempelet kan du godt laste ned, tilpasse og bruke i ditt eget arbeid Filen er en åpen Word-fil så det er lett å jobbe videre med dokumentet.

Har du lyst til å lære mer om digital markedsføring? – Da anbefaler jeg spesielt Sertifiseringskurs i Digital Marketing, som vi arrangerer i Webgruppen og der jeg og kollega Jakob Thyness er lærere. Vi får veldig bra tilbakemeldinger på dette kurset, som går over fem dager og gir deg hele bredden i fagfeltet.

digital-markedsplan

3 trinn til å jobbe effektivt med søkemotoroptimalisering (SEO)

3-trinn-seoDet å jobbe for å få best mulig søketreff-plasseringer på Google er viktig for de fleste. Søkemotoroptimalisering, eller SEO forkortet, er derfor del av jobb-beskrivelsen for de fleste nettmarkedsførere og web-redaktører.

Samtidig er dette et enormt fagfelt, hvor man fort kan miste både oversikten og motet.

På våre kurs anbefaler vi derfor ofte denne 3-trinns planen for å jobbe med SEO:

Trinn 1 – en årlig gjennomgang av mulige problemområder

Når du begynner å jobbe med SEO for første gang, og også årlig deretter, anbefaler vi å ta en gjennomgang med forskjellige verktøy for å avdekke mulige problemer i forhold til nettstedets søkesynlighet.

Noen verktøy som er viktige å bruke i denne sammenhengen er:

  • Google Analytics – får siden stadig mer trafikk fra Google, eller synker tallet?
  • Google Search Console – hvilken synlighet har du på de enkelte søkeord? Er det indekseringsproblemer som flagges fra Google? Har du mange 404-feil?
  • Google Mobile Friendly Test – sjekk om siden er mobilvennlig. Hvis ikke blir du straffet med dårligere rangeringer.
  • Google Page Speed Insights – sjekk hvor rask siden er. Sider som er for trege straffes med dårligere rangeringer.

Verktøyene over er gratis. Hvis du ønsker å gå enda videre i diagnostikken, finnes det betalte proffverktøy som også kan avdekke en rekke problemer:

Hensikten med en slik gjennomgang er å utvikle en arbeidsliste for oppretting og forbedring.

Trinn 2 – Løpende overvåking av trafikktall

Følg med  Google Analytics eller annet webanalyseverktøy løpende, og sett gjerne opp varslinger dersom trafikk fra Google synker under et gitt nivå. Om du integrerer Google Analytics med Google Search Console kan du også knytte varslinger til synkende trafikk på enkelte ord.

Du bør alltid ha en liste med dine viktigste søkeord, slik at du kan monitorere disse spesielt. Denne listen kan også justeres utfra erfaringsbaserte tall om hvilke søkeord som gir deg den mest lønnsomme trafikken (høyest konverteringsrate og/eller høyest målverdi).

For å huske å følge med på dette, er det lurt å lage et eget dashbord i Google Analytics med SEO-målinger, slik at du kan sette opp denne til å sendes automatisk til deg selv hver måned.

Trinn 3 – SEO i innholdsproduksjon

Når du jobber med løpende innholdsproduksjon er det viktig at du hele tiden tenker SEO, særlig når du skriver overskrifter. Driver du content marketing bør hver enkelt artikkel ha søkeord/søkefrase som den er tenkt å skulle rangere på, og så bør denne frasen forekomme i overskrift (og følgelig også i title tag).

Bruker du WordPress anbefaler vi at du laster ned innstikket Yoast SEO som hjelper deg å plassere fokus-søkeordene riktig i de forskjellige tekstelementene på siden.

Men uansett hvilket webpubliseringsverktøy du bruker bør du passe på at de viktigste søkeordene finnes

  • I overskrift / title tag
  • I ingress / meta description
  • Flere ganger i teksten
  • I lenketekster
  • I mellomtitler
  • Eventuelt i filnavn på bilder
  • Eventuelt i bildetekst og alt-attributt

Hvis du jobber med disse tre trinnene på en systematisk måte, tror jeg at jeg kan love deg stadig bedre resultater fra Google!

Lyst til å lære mer om søkemotoroptimalisering? – Kom på kurs da vel!

Webgruppens kurs i søkemotoroptimalisering

 

 

Hvorfor er video blitt nødvendig for markedsføring på nett?

Videoproduksjon er plutselig blitt en sentral dimensjon av markedsføring på nett. Men hvorfor er det egentlig blitt sånn?

Det skyldes i hovedsak tre forskjellige grunner:

  • Brukerne foretrekker det,
  • Google foretrekker det, og
  • Facebook foretrekker det.

La oss begynne med det viktigste: Brukerne.

1. Brukerne foretrekker video

Det finnes noen svært høye tall om bruken av video på nett, for eksempel disse:

  • Det spilles av 4 milliarder videoer på YouTube hver eneste dag.
  • Hvert minutt sees det 343 døgn med YouTube-video på Facebook
  • Hvert minutt lastes det opp 300 timer med video på YouTube

Og tallene bare fortsetter å stige:

on-youtube-video-uploads-and-video-views-continue-to-climb-but-brand-uploads-are-levelling-out-ever-so-slightly

Men viktigere er det kanskje at video er så effektivt til å påvirke.

Brukere foretrekker faktisk i veldig mange tilfeller å se en video fremfor å lese et blogginnlegg. Her er noen veldig konkrete nøkkeltall:

  • 90 % av brukerne sier at en video har påvirket deres kjøpsbeslutning en eller flere ganger (Forbes).
  • Forrester rapporterer at en video som del av en innledende produktbeskrivelse øker klikkraten med 200-300 prosent.
  • Ifølge Forbes foretrekker 59 % av ledere å se en video fremfor å lese en beskrivelse.
  • ComScore sier at 64 % flere kjøper når en eiendomspresentasjon inneholder video.
  • 80 % av de som har sett en video husker innholdet etterpå, ifølge Online Publishers Association

Og så videre og så videre.

Konklusjonen er at brukere elsker videopresentasjoner – særlig når det som skal vises er enklere å demonstrere enn å forklare i ord.

2. Google foretrekker video

Hvis du er opSkjermbilde 2015-10-14 kl. 13.27.58ptatt av at sidene dine skal rangere godt på Google, bør du nå vurdere å inkludere video i artiklene dine.

Jeg underviser jo i Webgruppens sertifiseringskurs i Digital Marketing, som er utviklet av Digital Marketing Institute, og her er video nå eksplisitt inkludert i den stiliserte siden som utgjør anbefalt bestepraksis på en søkemotoroptimalisert webside (se illustrasjon):

Dette skyldes ikke at Google spesielt foretrekker videoer rent teknisk, men er mer en følge av faktisk nummer 1: Brukere liker video. Og siden Google prøver å gi bruker det beste og mest relevante søketreffet, og dette nå i stadig økende grad omfatter video, er video i sidene også blitt et godt virkemiddel for søkesynlighet.

3. Facebook foretrekker video

Grunn nummer tre – og for mange en vesentlig grunn til å jobbe aktivt med video i seg selv – er at Facebook i hele 2015 har belønnet opplastede videoer med økt rekkevidde i nyhetsstrømmen. I klartekst: Med video-oppdateringer kommer du gratis ut i nyhetsfeeden til mange fler av brukerne dine enn du gjør med bilde- eller tekstoppdateringer.

Dette er en bevisst strategi fra Facebook sin side, og en måte å konkurrere med YouTube/Google. Denne strategien er også langt på vei vellykket; av alle videoer på Facebook er nå vesentlig mange flere direkteopplastet enn de som er lenker til YouTube-filmer.

Skjermbilde 2015-10-14 kl. 13.54.54

NB! Det er verd å merke seg at grafen over viser videobruken kun PÅ FACEBOOK. Sammenligner man antallet Facebook-videoer med antallet YouTube-videoer, er fortsatt YouTube markant størst:

comscorevideoviewsfinal

Alt i alt er altså konklusjonen at du kan og bør bruke video som del av din innholdsstrategi på web.

Hvis du vil lære mer om hvordan du gjør det, så holder vi i Webgruppen kurs om det:

Kurs om video på nett hos Webgruppen

 

Hva er omnikanal eller omnichannel?

omnikanalPlutselig snakker alle om omnikanal eller omnichannel. Men hva betyr dette begrepet egentlig?

De som snakker om omnikanal mener gjerne en form for helhetlig kommunikasjon og brukeropplevelse som man skaper for sine kunder ved å bruke en mengde forskjellige kanaler.

Når kunden kan søke oss opp på Google, finne informasjonen på nettsiden, komme tilbake med mobilen og bli gjenkjent, bestille et produkt og dele det på Facebook for så å hente det i butikken er det omnichannel. Nesten.

«360 degree customer vision» er et annet begrep som ofte brukes i samme åndedrett som omnichannel. Da snakker vi om at vi kjenner igjen den samme kunden uansett om han besøker oss på Facebook, på websiden eller i våre fysiske lokaler, og at vi samler all denne informasjonen på ett og samme sted, slik at den kan utnyttes i alle kanaler i sanntid. Hvilket betyr at vi snakker om big data.

Nå er det imidlertid svært få, om noen, norske bedrifter som faktisk er og driver omnichannel enda. Bring Dialog, som blant annet leverer software til systemer som dette, snakker om veien mot omnichannel på denne måten:

onmichannel

I denne figuren ligger det også en antagelse om en utvikling over tid. I riktig gamle dager jobbet vi bare i én kanal. Digitalt dreide dette seg gjerne om websiden. Så kom multikanal, der vi etablerte et nærvær i flere flater. Bedriften hadde kanskje både en webside, et nyhetsbrev, en Facebook-side, en Twitter-profil etc.

Med begrepet krysskanal eller cross channel prøver man å få de forskjellige kanalene til å snakke med hverandre og til å gjenbruke informasjon på tvers av kanaler, men det er først med omnichannel at kundeopplevelsen blir sømløs for brukeren. Dette krever vanligvis programvare som muliggjør bruk av adferdsgenererte data i sanntid. Ofte er dette datasystemer som er videreutvikling av CRM-systemer eller epostsystemer.

Lyst til å lære mer om omnikanal? – Kom på Den DataDrevne Dagen!

 

Hva er native advertising?

… og hva er egentlig forskjellen på native advertising og digitale innstikk?

Dette har vi diskutert i INMA sin faggruppe for content marketing, og kom fram til følgende presisering (takk til Fredrik Østbye i Spoon for en veldig fin presentasjon av denne forskjellen):

Digitale innstikk = annonser på en nettavis som ser ut som redaksjonelt innhold, men som faktisk er levert gjennom annonsestyringssystemet (og følgelig heller ikke bedrer annonsørens søkemotorrangering). Landingssiden er typisk ekstern for mediet, altså at landingssiden ligger hos annonsøren. Annonsen er merket som annonse.

Eksempel (fra Tek.no):

Eksempel på annonseformen digitale innstikk

Landingssiden her er på CapGemini sin blogg, men er altså like fullt på kundens flate (og ikke mediets):

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 14.40.36

Native advertising = annonser på en nettavis som ser ut som redaksjonelt innhold, men som ligger i nettavisens eget webpubliseringssystem. Dette betyr at eventuelle lenker i artikkelen styrker annonsørens søkemotorrangering.

Landingssiden er også i nettavisens eget publiseringssystem, med nettavisens URL. Artikkelen kan være skrevet av annonsøren, eller av et byrå annonsøren benytter. Typisk vil det også skje en redaksjonell kvalitetskontroll av teksten av en native advertiding-redaktør som jobber i/for nettavisen.

Eksempel (fra Dagens Industri):

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 14.36.50

Landingssiden er her inne på selve Dagens Industri sitt nettsted:

Eksempel på landingsside for native advertiding

Også på landingssiden er dette innholdet merket som sponset, og det har også en markering i form av en gråere bakgrunnsfarge.

Begge disse kategoriene er altså underformer av det vesentlig bredere begrepet «content marketing» eller innholdsmarkedsføring, som også omfatter inbound marketing og mye annet. Vi arbeider med en mer utdypende oversikt over de forskjellige underformene.


Var dette interessant? – Lær mer om nettmarkedsføring på kurs hos oss i Webgruppen:

Se alle kurs om salg og markedsføring på nett

 

 

 

Hvor mye koster reklame på en blogg?

ReklameDet er blitt en vanlig strategi for mange bedrifter å prøve å få omtale for sine produkter på en blogg. Men hvor mye koster bloggreklame egentlig?

Dette er en diskusjon som har pågått i Facebook-gruppa Stort og Smått om Sosiale Medier i det siste, da med utgangspunkt i en blogger som var usikker på hvor mye hun med rimelighet kunne kreve av en kunde for en slik tjeneste.

I denne diskusjonstråden foreslo jeg en forenklet regnemodell, der man kan ta antallet unike brukere (ikke sesjoner, men faktiske personer) som leser bloggen på en dag, og be om like mange kroner som man har daglige lesere for en enkelt omtale.

Dette betyr altså at en blogg med 5000 daglige lesere kan be om 5000 kroner for en omtale, mens en blogg med 40 000 daglige lesere kan be om 40 000 kroner for en omtale.

Jeg tenker også at i en slik pris er det naturlig at en deling av blogginnlegget i sosiale medier (typisk Facebook og/eller Twitter) følger med.

For medier som Instagram, som ikke har gode lenkemuligheter til leverandørs nettbutikk, er det ofte vanlig å avtale en egen pris, som typisk er lavere enn bloggprisen og omfatter kun Instagram-innlegget. De som leverer dette er typisk de bloggerne som har mange Instagram-følgere.

Men NB! 1-krone-per-leser-modellen er en forenklet modell. I realiteten er bildet er naturligvis mye mer nyansert. I mange tilfeller inngår bloggeren og annonsøren en mer omfattende avtale, der bloggeren får ambassadørstatus og avtaler et fast månedsbeløp med bedriften. Da inngår gjerne et antall forskjellige omtaler på blogg og i sosiale medier i ambassadøravtalen.

I lavere prissjikt, altså med vesentlig færre lesere, hender det nok også ofte at omtalen kommer mot gratis produkt eller deltagelse på event e.l, uten at ytterligere vederlag betales.

Hvis bloggeren syns slikt er vanskelig å avtale selv, vil bloggernettverkene som United Bloggers og andre kunne forhandle på bloggerens vegne. Det finnes også nettverk som for eksempel AdLink som man kan bli med i selv om man ikke har bloggen sin på en felles bloggerplattform.

I tillegg kommer hele PPA-markedet. PPA = Pay Per Action, altså affiliate-annonsering, der man fremmer noens produkt mot en provisjon om anbefalingen (= lenken) resulterer i et salg. Også her finnes det faste nettverk man kan melde seg inn i, for eksempel EuroAds. Her finner typisk bloggeren annonsørens lenke gjennom affiliate-nettverket, og putter denne inn på egen blogg. Både annonsør og blogger kan her logge seg på tredjepartsnettveket og sjekke visninger og klikk på lenken.

Lyst til å lære mer om markedsføring på nett? – Vi i Webgruppen har mange kurs om dette:

Se alle kurs om salg og markedsføring på nett