Hvordan sette opp Google Analytics

Gratisverktøyet Google Analytics er kanskje din aller beste kilde til kundeinnsikt. Analytics hjelper deg å se hva kundene gjør på ditt nettsted, hvilket innhold kundene liker og hva som ikke fungerer så godt. I tillegg kan du finne ut hvilke markedsføringstiltak som fungerer og hva som er «penger ut av vinduet». Men dette krever altså at du har satt opp Google Analytics.

Første gangs oppsett

Google Analytics fungerer slik at det er et lite script i kildekoden på siden din som samler inn data. Dette scriptet må legges inn. Slik gjør du:

Hvis du ikke har konto fra før:

Hvis du selv ikke har Google Analytics-pålogging fra før må du da gå til www.google.no/analytics og velge «opprett en konto». Her blir du bedt om å fylle ut nettstedsinformasjon og URL i et skjema som dette:

Husk å stille inn tidssone i Google Analytics

Husk å stille inn riktig tidssone. Hvis du ikke gjør dette vil alle klokkeslettene i din Google Analytics bli feil, og du kan komme til å å tro at du har mest trafikk på andre tider av døgnet enn det som er tilfellet.

Du velger om du vil dele dine data (anonymt) med Google eller ikke. Har du disse valgene avkrysset vil du få anledning til å se dine egne tall opp mot en benchmarking innen den bransjen du har satt opp. Bransjeinndelingen er dessverre ganske grov, men det er likevel nyttig å se disse dataene.

Hvis du har konto fra før:

Hvis du selv allerede har en Google Analytics-pålogging kan du simpelthen logge deg på med denne. Så trenger du å lage Analytics-script for en ny side. Dette gjøres slik:

  1. Logg deg på Google Analytics
  2. Klikk på «Administrasjon»
  3. Klikk på listeboksen under kontoer
  4. Velg «lag ny»

Her klikker du for å lage ny konto i Google Analytics

 

Hvis du allerede har konto og satt opp måling på siden, men får ikke tall:

I så fall kan det hende for eksempel at du har redesignet ditt nettsted og at sporingsscriptet ikke er blitt med i de nye malene. I så fall trenger du å finne et script som allerede er generert, og det gjør du her:

  1. Logg på Google Analytics
  2. Velg «Administrasjon»
  3. Velg «Sporingsinfo» i midtre kolonne
  4. Velg «Sporingskode»
  5. Kopier sporingskoden

Finn Google Analytics sporingskode

Slik ser sporingskoden ut

Denne koden (fra og med <script> til og med </script> må nå limes inn i kildekoden for ditt nettsted. Koden skal limes inn i <head>-elementet av kildekoden, rett før </head>-koden. Dette kan du ikke nødvendigvis gjøre selv, men din programmerer eller designleverandør kan hjelpe deg med dette. Det er veldig fort gjort.

Det finnes også en annen mulighet til å legge inn koden, nemlig å bruke det som heter Google Tag Manager. Dette kan du eventuelt lese mer om her. Den metoden som er beskrevet over, er imidlertid ofte den enkleste for å komme raskt i gang. Dersom ditt nettsted allerede benytter Tag Manager, må du imidlertid bruke denne til å legge inn Analytics-scriptet.

Når koden er installert trenger du bare å logge deg på www.google.no/analytics for å se tallene som gradvis tikker inn. Vær forberedt på å vente i hvert fall noen dager før du får tall som er verd å se på. Jo lenger koden har ligget inne på siden, jo mer pålitelige tall får du.

Lyst til å lære mer om webanalyse?

Vi i Webgruppen har en rekke kurs i Google Analytics.

Vi håper å se deg på et kurs hos oss!
 

 

 

Twitter har begynt å filtrere feeden – men du kan velge det bort

Det har vært mye snakk om at Instagram har fått en filtrert nyhetsfeed – men i det stille har faktisk Twitter innført det samme. En feed der du får de «beste» tweetene først. Heldigvis kan du velge det bort om du vil.

Slik endrer du filtrert feed på Twitter

Er du som meg, irriterer du deg kanskje over at du ikke får alle postene fra de du har lyst til å høre fra. På Facebook er det jo blitt en riktig så krevende oppgave å passe på å like, kommentere og dele nok til at du får en del poster fra de du ønsker å ha i feeden.

Jeg skjønner samtidig at Twitter føler behovet for å gjøre noe. Fordi vi alle følger ganske mange der, går feeden veldig fort, og i gjennomsnitt har en tweet kun en levetid på 16 minutter før den synker ned og ikke lenger blir sett. (Er man flink til å bruke hashtagger, kan man få vesentlig bedre synlighet enn dette, men det får blit et annet blogginnlegg.)

Uansett: Jeg syns det er redelig at de gir deg valget. Ønsker du en filtrert feed på Twitter får du det nå som default. Men ønsker du å ha det på den gamle måten, er det enkelt å stille inn.

Slik gjør du:

  1. Logg deg på Twitter.
  2. Klikk på ditt eget bilde øverst i høyre hjørne, og velg «Settings»

Det ser omtrent slik ut:

Screenshot fra settings på Twitter

Hvis du scroller litt ned kommer du til denne visningen:

Skjermskudd: Slik endrer du innstilling for nyhetsfeeden på Twitter

3. Fjern avhukingen

4. Klikk «save changes». (Du må bekrefte det med å skrive inn Twitter-passordet ditt.)

Gratulerer! Du har nå en god, «gammeldags» Twitter-feed igjen. Og skulle du endre mening senere, er det jo bare å legge inn avhukingen igjen. Poenget er at du kan velge selv!

 

Lyst til å lære mer om web?
Vi i Webgruppen har en rekke kurs om web og sosiale medier.

.

Eksempel på digital strategi

Skal du lage en digital strategi for din bedrift? – Her er noen innspill og eksempler.

Digital strategi

Etter min mening er den digitale strategien egentlig et dokument som skal svare på to sentrale spørsmål:

  1. Hva ønsker vi at digitale kanaler skal gjøre for bedriften?
  2. Hvordan skal vi komme dit fra der vi er nå?

Dette handler altså om målsettinger og tiltak. Man trenger dessuten ofte å si noe om rammebetinger og ressursbehov for å oppfylle de tiltakene som er nevnt.

1. Målsettinger i en digital strategi

Målsettingen definerer man enten helt overordnet, eller mer konkret. Helt overordnet kan si at «vi skal bruke digitale kanaler til å informere og til å markedsføre bedriften» og så konkretisere dette i generelle informasjons- og/eller markedsføringsmål.

Mer konkret kan man knytte overordnede mål til de enkelte kanalene, for eksempel slik:

  • Vi skal fremstå som bransjens sterkeste merkevare på Google.
  • Vi skal være kundens foretrukne nyhetsleverandør på Facebook.
  • Vi skal styrke vår merkevare på Instagram.

Man kan også gå helt ned i det praktiske og lage SMARTE mål, altså mål som er Spesifikke, Målbare, Attraktive, Resultatorienterte og Tidsbaserte.

Eksempler på SMARTE mål kan være:

  • Vi skal ha topp 3-plassering på søkeordet «hybridbil» på Google innen utgangen av 2017
  • Vi skal ha minst 40 % av all trafikk fra sosiale medier innen Mai
  • Vi skal selge for over 10 millioner via epost innen 2018.

Basert på disse målsettingene kan man så spesifisere tiltak i de enkelte kanalene.

2. Tiltak i en digital strategi

Det er vanlig å knytte tiltakene til de enkelte kanalene. Hvilke kanaler man velger kommer an på hvem målgruppen er, hvilken bedrift man representerer, hva virksomheten er og mye annet. Men vanlige informasjons- og markedsføringskanaler i den digitale sfæren er:

  • SEM (Search Engine Marketing) på Google
    • SEO (Search Engine Optimization, altså tiltak for å få gode, gratis oppføringer)
    • PPC (Pay Per Click-annonsering, altså annonser på Google, såkalte Google AdWords)
  • E-post
    • Nyhetsbrev
    • Epost-markedsføring
    • Triggerbaserte utsendelser/marketing automation
  • Markedsføring i sosiale medier
    • Facebook
    • YouTube
    • Instagram
    • Snapchat
    • Twitter
    • Linkedin
    • Pinterest
    • Eventuelle andre

Man kan også tenke innholdsmarkedsføring som en overordnet tiltakspakke som påvirker både søk, epost og sosiale medier, og beskrive disse ut fra dette.

Det kan også være at digital informasjonsformidling er helt sentralt for virksomheten vår. I så fall kan man vurdere om i stedet en innholdsstrategi er veien å gå. (Se en fin grunnleggende veiledning i innholdsstrategi.)

Er man primært interessert i digitale kanaler som markedsføringsverktøy, kan man også vurdere å i stedet eller i tillegg lage en digital markedsplan.

Rammebetingelser og ressurser bør man også si noe om. Her er det viktige spørsmål å besvare, blant annet disse:

  • Hvilke mennesker og hvilken kompetanse trenger vi for å få til dette?
  • Hvor mye penger trenger vi for de tiltakene vi har planlagt?
  • Hva har vi tenkt å gjøre i eget hus, og hva tenker vi å outsource?

Du kan se noen konkrete eksempler på hvordan dette kan beskrives i eksemplene under:

Norske eksempler

Her er noen norske eksempler på digitale strategier som ligger ute på nett:.

Digital strategi for Telemark fylkeskommune (PDF)

Digitaliseringsstrategi for Forskningsrådet (PDF)

Mal for digital strategi fra USUS

 


Lyst til å lære mer om digitalt informasjons- og markedsføringsarbeid?
– Se alle kurs her.

 


..

Slik skriver du mer selgende på nett (basert på kundens psykologi)

Selgende tekster driver veldig mye verdi på web. Det finnes selgende tekster i epost, i AdWords-annonser, i bannerannonser og ikke minst: På landingssider. Det er faktisk veldig ofte den selgende teksten som sikrer et salg.

Mye ligger på å finne de riktige argumentene. De argumentene som får kunden til å respondere, og til å føle at dette tilbudet er aktuelt for nettopp ham. Nøkkelen til dette ligger i kundens psykologi.

selg-mer-pa-nett

Det finnes et fantastisk forskningsprosjekt ved Stanford som forsker på hva som beveger mennesker til å endre sin adferd. Prosjektet ledes av B.J. Fogg og du kan lese mer om det her: http://behaviormodel.org/

I dette prosjektet har man funnet ut at det er to forutsetninger som må være til stede for at bruker skal endre adferd – og for eksempel kjøpe produktet ditt. De to faktorene er evne og vilje.

I klartekst: Kunden må ønske å kjøpe produktet ditt (vilje) og han må være i stand til å kjøpe produktet ditt (evne). Når både evne og vilje er til stede, så skjer kjøpet.

Så hvilket budskap kan du lage som utløser evne og vilje? Svaret på dette ligger i hvor i bildet bruker allerede er. Det finnes tre typer budskap som fungerer godt, men hvilket som trigger den enkelte bruker kommer an på hvilken gruppe han befinner seg i.

Budskaps-type 1: Signal

psykologisk salgsbudskap 1 - signalDen enkleste kundegruppen er de som allerede både er motiverte og er i stand til å kjøpe. Eksempel: Når vi i Webgruppen sender epost til nettmarkedsførere på vår mailingliste, så er dette folk som allerede jobber med salg på nett, og som dermed som regel er motiverte til å lære mer om faget sitt (vilje). I tillegg har de fleste også en form for kursbudsjett, som gjør at de får penger fra arbeidsgiver til å gå på kurs (evne).

For disse kundene trenger man kun et helt enkelt budskap, som simpelthen sier at produktet er tilgjengelig. Et slikt budskap kalles et SIGNAL.

Eksempler på signal-budskap er:

  • Kurs i skriving for web
  • Yogaferie i Spania
  • Økologisk kjøttdeig fra Limousin-okser

Her sier man simpelthen bare hva man har, og så vil de som allerede er både motiverte og i stand til å kjøpe respondere.

Signalbudskap fungerer spesielt godt på mailinglister med motiverte mottagere.

Budskaps-type 2: Facilitator

Salgsbudskap type 2 - facilitatorHar man i stedet mottagere som kanskje er motiverte, men ikke nødvendigvis føler at de er i stand til å kjøpe produktet, trenger man budskapstype 2. Dette er for brukere som gjerne vil kjøpe, men som av en eller annen grunn ikke tror de kan eller bør.

B. J Fogg kaller disse budskapene «facilitator»-budskap; det er et budskap som forteller bruker at han faktisk KAN eller BØR kjøpe produktet (fordi det er dette kunden er usikker på).

Hva som holder bruker igjen vil variere fra produkt til produkt, men veldig ofte er det at man føler produktet er for dyrt (da vil en rabatt kunne gjøre susen), eller at man er redd for at produktet ikke skal fungere så godt som lovet (i så fall vil testemonials, anbefalinger og bevis fungere bra).

Det kan også for eksempel hende at kunden tror det er for vanskelig, for tidkrevende eller for komplisert å gjøre det du ønsker han skal gjøre; da må du fortelle i klartekst at dette ikke er tilfelle.

FACILITATOR-budskap er altså budskap som senker terskelen for å kjøpe gjennom å imøtegå kundens reservasjoner og motforestillinger.

Eksempel på facilitator-budskap er:

  • 50 » plasma-TV til under kr 5000
  • Studer markedsføring hjemmefra når du har tid
  • Å bli eiendomsmegler er enklere enn du tror

Hensikten her er å gjøre det tydelig for den brukeren som allerede er motivert at han også faktisk er i stand til og gjør lurt i å kjøpe produktet.

Budskaps-type 3: Spark/gnist

Salgsbudskap nummer 3 - spark eller gnist på norskDen tredje budskapstypen er for de vanskeligste kundene: De som godt kan kjøpe produktet om de vil, men de er ikke motivert. De kan, men de vil ikke.

For disse kundene trenger vi et budskap som B. J. Fogg på engelsk kaller en «spark», altså en gnist på norsk.

SPARK/GNIST-budskap er budskap som skal «tenne» kunden og gi ham lyst til å kjøpe produktet.

Dette er et budskap som må motivere leseren. Det må gi kunden en tydelig grunn til å gjøre det du ønsker han skal gjøre.

Her er noen eksempler på spark/gnist-budskap:

  • Du kan redde et barns liv
  • Få fred hjemme – fiks oppussingen nå
  • Kjendisenes nye, «hemmelige» restaurantfunn

Her trenger budskapet altså å gi en tydelig motivasjon, slik at kunden som kanskje allerede har både tid og penger til å kjøpe, får direkte lyst og ønske om å gjøre nettopp dette.

Det var de tre budskapstypene.

Hvis du tilpasser budskapet ditt til hvilken kategori du tror den potensielle kunden ligger, vil du ofte se vesentlig bedre resultater. Hvis du ikke er sikker på i hvilken gruppe kunden er, så kan det være lurt å bruke en kombinasjon av budskap (noen for det ene, noen for det andre) slik at flere kundegrupper får sjansen til å trigge på et budskap som er riktig for dem.


Har du lyst til å lære mer om salg og markedsføring på nett, så har vi i Webgruppen også en rekke kurs:

Kurs i markedsføring og salg på nett

 

Hvordan spore internsøk i Google Analytics

Har du en søkeboks på nettstedet ditt? Har du lyst til å vite hva folk søker etter der? – Dette kan du sette opp i Google Analytics.

Vi snakker altså her ikke om det bruker søker etter på Google – det finner du ut via Google Trends, Google Keyword Planner og selvfølgelig Google Search Console.

Det vi snakker om her er den lille søkeboksen som du har på ditt eget nettsted. Den som for eksempel ser sånn ut:

søkeboks

Hvis du setter opp Google Analytics til å spore dette søket, vil du få opp hva folk har søkt etter her når du ser på Adferd/Nettstedsøk/Søketermer:

søketermer

Det første du bør gjøre er derfor å gå inn på dette menypunktet i Google Analytics og se om du har noe informasjon. Om du ikke har det, så kan denne funksjonaliteten aktiveres.

Slik gjør du:

1. Gå til menypunktet «Administrator» i toppmenyen.

2. Velg den visningen du vil sette opp nettstedssøk for i rullgardinmenyen

3. Velg «Innstillinger for visning»

spore-nettstedssok-google-analytics

4. Scroll litt lenger ned på siden til du finner denne innstillingen:

spore-nettstedssok-google-analytics-2

Her må du klikke på sporing av nettstedssøk, slik at denne blir blå og påskrudd, slik min er i eksempelet over.

>> Hvis du ikke har muligheten til å redigere innstillingene for visningen er det fordi at du ikke har fulle rettigheter på bedriftens Google Analytics-konto. I så fall må du spørre en administrator om å gi deg administratortilgang.

Deretter må du legge inn ditt søkeparameter (der hvor det står s i skjermbildet). Søkeparametre er forskjellige, så det kan hende du har noe helt annet enn s. Men det kan hende du klarer å finne ditt søkeparameter selv uten å spørre programmerer. Prøv denne oppskriften:

  • Gå inn på websiden din med en nettleser.
  • Skriv noe tull inn i søkeboksen (for eksempel ekwfjfwjwjrijiw) og trykk enter.
  • Se hva som står mellom ? og = i URL-feltet

finn-ditt-søkeparameter

I eksempelet over er søkeparameteret search og da er det dette som må skrives inn i feltet.

>> Hvis du ikke får opp noen endring i URL etter å ha skrevet inn et testsøk, kommer dette ikke synlig opp i din løsning, og i så fall må du spørre din utvikler/webside-leverandør om hva søkeparameteret er.

5. Huk av for å fjerne søkeparametre fra nettstedssøk. (Kategorier trenger du ikke å fylle ut noe på.)

6. Klikk lagre nederst på siden.

Gratulerer! Du har nå aktivert sporing av nettstedssøk på din Google Analytics. Men husk at dette ikke har tilbakevirkende kraft, så det vil ta litt tid før du får inn data. Sjekk tilbake om en ukes tid.

Lyst til å lære mer om webanalyse? Vi i Webgruppen har flere kurs om Google Analytics

 

Hvordan kjøpe annonser på Instagram?

Her er trinn-for-trinn-forklaringen på hvordan du går fram for å kjøpe annonser på Instagram:

Eksempel på Instagram-annonse, her fra Adams Matkasse
Eksempel på Instagram-annonse, her fra Adams Matkasse

Annonser på Instagram er betalte innlegg som kommer opp i nyhetsfeeden for den valgte målgruppen. Til forskjell fra vanlige Instagram-innlegg, går det an å klikke på annonsen. Det er heller ikke nødvendig at de som ser annonsen følger bedriften på Instagram. Se eksempel til høyre.

Du lager Instagram-annonser selv, gjennom annonsegrensesnittet på Facebook. Prisen beregnes på samme måte som Facebook-annonser, hvilket betyr at du ofte kommer langt med hundrelapper.

Slik gjør du for å lage en Instagram-annonse på enkleste måte:

  1. Du må ha en Facebook-side for bedriften din.
  2. Du må koble Facebook-siden sammen med Instagram-kontoen til bedriften. Dette gjør du når du er på siden din på Facebook, velger «Innstillinger» og så «Instagram-annonser»:
Figur som viser hvor du klikker for å koble sammen Facebook og Instagram
Her klikker du for å koble sammen Instagram-kontoen og Facebook–siden

Nå er du klar for å lage annonsen:

  1. Lag en Facebook-post for annonsen du vil lage. Både bildeposter og lenkeposter fungerer.
  2. Figur som viser hvor du klikker for å lage nye annonser på Facebook
    Her klikker du for å lage nye annonser på Facebook

    Klikk på den lille svarte trekanten øverst i høyre hjørnet på Facebook (i den blå stripen) og velg «Opprett annonse») – se figur til høyre.

  3. Velg annonsetypen «Frem innleggene dine».
  4. Hvis du er administrator på flere firmasider, så velg relevant firmaside.
  5. Velg det innlegget du ønsker å fremme fra rullgardinmenyen.
  6. På neste side får du nå muligheten til å velge målgruppen for annonsen din. Her har du alle alternativer som finnes på Facebook; kjønn, alder, beliggenhet, interesser og veldig mye mer. (Fordi Facebook eier Instagram, og fordi brukeren har Facebook-appen og Instagram-appen på samme mobil, overfører Facebook enkelt kunnskapen om bruker over til Instagram.)
  7. Velg hvor mye penger du vil bruke – du ser ute i høyrespalten hvor mange du får for det beløpet som er valgt. I eksempelet under ser du hvordan du for eksempel når mellom 700 og 1800 brukere på Instagram for 55 kroner per dag. Prisen vil variere etter den målgruppen du har valgt. Grunnen til at beløpet ikke kan angis nøyaktig, er at det kommer an på hvor mange andre som også vil annonsere mot de samme brukerne samme dag:
    Figur som viser hvordan man ser annonsepris på Instagram
    Slik ser du annonsepris på Instagram

     

  8. Gå videre til neste side. Her kan du nå se hvordan annonsen vil bli seende ut både på Facebook og Instagram.
  9. NB! Klikk for å fjerne oppføringene på Facebook hvis du bare vil ha annonsen på Instagram. Hvis ikke kjøres den begge steder! 
    Figur som viser hvordan man bare får annonsen på Insagram og ikke på Facebook
    Husk å fjerne de annonsestedene du ikke vil ha med

     

  10. Gratulerer, du er nå i gang med Instagram-annonsering!


Har du lyst til å lære mer om annonsering og markedsføring i sosiale medier? – Sjekk ut våre kurs.

Hvordan få flere kunder fra Instagram?

Instagram kan være et godt verktøy for salg og markedsføring – i hvert fall hvis du gjør de riktige grepene.

Prosessen for å markedsføre seg på Instagram, vil stort sett være den samme som annen salgsrettet markedsføring i sosiale medier:

  1. Ha et nærvær i kanalen.
  2. Bygge en skare av følgere.
  3. Lage gode poster som kunder er interesserte i.
  4. Markedsføre varer og tjenester i postene, slik at bruker blir interessert, og gjerne klikker.
  5. Eventuelt ha en landingsside der man kan close et salg for brukere som klikker i posten.

Slik jobber du for å bygge følgere på Instagram

Første trinn er altså å lage en Instagram-profil for bedriften.

Når det gjelder å bygge opp et antall følgere, er det beste verktøyet at man starter med punkt 3; å lage gode poster. På Instagram er poster = bilder, så det å ha gode bilder som er riktige i forhold til bedriften og produktene, og legge dem opp på Instagram jevnlig, blir det sentrale grepet.

Eksempel på markedsføring på Instagram
Eksempel på markedsføring på Instagram – her Shoe Lounge sin profil

Grunnen til at man må ha godt innhold FØR man bygger følgere, er jo at ingen gidder å følge en konto hvis de ikke ser at de kommer til å få interessante bilder i sin feed for å følge dem.

Når dette er sagt, så er det også to andre verktøy for å få flere følgere:

  • Bruke interaksjon med andre brukere aktivt
  • Bruke hashtagger aktivt

Interaksjon med andre brukere

Det er jo slik på Instagram at hver konto får beskjed når noen liker et bilde, har begynt å følge deg, eller har nevnt deg i en kommentar. Dette fremkommer veldig tydelig som varslinger når man er pålogget.

Eksempel på hvordan interakssjon med andre brukere varsles på Instagram
Eksempel på hvordan interaksjon med andre brukere varsles på Instagram

En ting som er veldig vanlig når dette skjer, er at man klikker seg inn på den profilen man har fått varsel om interaksjon med. Dersom denne profilen er noe man er interessert i, velger man av og til å følge tilbake.

På grunn av denne funksjonaliteten er det å følge andre et effektivt virkemiddel for å få nye følgere på Instagram, som i flere andre sosiale medier.

Hvis man har problemer med å finne tid til å bygge følgere på denne måten, finnes det også firmaer som gjør det for en. Dette er ikke selskaper som selger falske følgere – disse bør man for en hver pris styre unna! Det er i stedet selskaper som har automatisert etisk forsvarlig, «ekte» følgerbygging og gjør det på samme måte som man burde gjort det selv.

Ett slikt firma er Easy Social Grow, som jeg selv har brukt for en kunde, og hatt gode erfaringer med.

Strategisk bruk av hashtags

Når man bruker hashtags på sine bilder, gjør det at bildene kommer opp for mange flere brukere enn de som allerede følger kontoen.

Et typisk bruksmønster er jo at man ser et fint bilde med en tematisk relevant hashtag; klikker på denne for å se flere bilder i samme kategori, og oppdager på den måten ny kontoer å følge.

Det finnes derfor en klar sammenheng mellom aktiv bruk av hashtags og mange likes og nye følgere. Les gjerne mer om dette i denne artikkelen fra Bufferapp. Anbefalt bestepraksis fra Bufferapp sin side er faktisk å ha over 11 hashtags på en post:

Hashtags-on-Instagram-800x754

 

NB! Det er imidlertid viktig at hashtaggene som velges er relevante for innholdet i posten. Irrelevante hashtags gjør bare at posten blir oppfattet som spam.

Og et lite tips: Hvis man syns det blir lite pent å ha så mange hashtags på en post kan man eventuelt legge inn hashtagger i en kommentar i stedet for i selve postteksten. Spredningseffekten er den samme.

Salg og markedsføring på Instagram

Om man bruker disse virkemidlene, vil man gradvis bygge opp en fast følgerskare på Instagram Selv om nyhetsfeeden nå ikke lenger er ufiltrert, vil imidlertid alltid gode og relevante bilder komme ut til de følgerne som er interessert i de produktene eller den tematikken som kontoen handler om.

Det er viktig når man poster å holde seg stramt til tematikken sin. En skobutikk kan poste bilder av sko, mote og det som skjer i butikken, men bør normalt ikke dekke tematikk utover dette.

Det er jo blitt mulig å annonsere på Instagram om man ønsker det. Annonsene administreres via Facebook Ads Manager (Facebook eier jo Instagram), og de samme målrettingsmulighetene som finnes på Facebook finnes også på Instagram. Les mer om betalt annonsering på Instagram her.

Men det er ofte like effektivt å bruke gratis virkemidler, som simpelthen å poste bilder som gjør at brukere får lyst til å klikke seg inn på bedriftens websider og dermed kan gjøre et kjøp.

Her er noen eksempler på slike poster:

Eksempel på selgende Instagram-post fra Stormberg
Eksempel på selgende Instagram-post fra Stormberg
shoelounge-post
Eksempel på selgende Instagram-post fra Shoe Lounge
benandjerryspost
Eksempel på selgende Instagram-post fra Ben & Jerrys
jamie-oliver-instagram-post
Eksempel på selgende Instagram-post fra Jamie Oliver

Det er også viktig å huske å ha en god lenke på selve profilen. Instagram fungerer slik at det ikke er mulig å lage en klikkbar lenke i selve bildet eller teksten ved siden av. Man er derfor ofte overlatt til å si «link on bio» (= det finnes en klikkbar lenke på brukerinformasjonssiden) eller tilsvarende.


Har du lyst til å lære mer om sosiale medier?

Se Webgruppens kurs om markedsføring i sosiale medier.


Finn ut hvilke målrettingsdata Facebook bruker om deg

En ting de fleste av oss har opplevd er at vi får annonser på Facebook som tegner et mer eller mindre flatterende bilde av hvem vi er. Personlig får jeg for eksempel rett som det er annonser for Aleris Overvektsklinikk og diverse slankeklubber. Så hvordan vet egentlig Facebook at jeg er en tjukkas?

tykke-damerFaktum er jo at Facebook vet enormt mye om oss. Facebook ser hva vi liker, hva vi kommenterer, hva vi klikker på, hvilke sider vi besøker og mye mer. Denne informasjonen bruker Facebook til å «selge oss» som konsumenter til sine annonsører.

Normalt jobber jeg jo med den andre siden av dette bildet – det at vi som er nettmarkedsførere kan bruke Facebook som kanal til å drive lasermarkedsføring – å markedsføre oss direkte overfor de som er i målgruppen vår, enten det er menn mellom 35 og 45 som bor i nærheten av Hamar, er interesserte i sportsfiske, og har små barn i alderen 3-5, eller det er kvinner under 30 på Oslo vest som kjøper merkevarevesker og har venner som snart skal gifte seg. Bare for å nevne noen helt tilfeldige eksempler.

For markedsførere er dette fantastisk. For oss som forbrukere kan det faktisk også være veldig bra, fordi vi får annonser som er relevante for oss i stedet for annonser som ikke har noe med oss å gjøre.

På den annen side sett så kan det jo hende at man ønsker litt kontroll på hvilke bokser Facebook egentlig putter en i, og det var altså det dette blogginnlegget skulle handle om.

Jeg lever jo av å holde kurs om web og sosiale medier. Og rett som det er, så lærer jeg noe selv også. Og i gårsdagens kurs snakket vi om Facebook, og så var det en av deltagerne som sa «Visste du at nå kan du se hvilke segmenteringsdata Facebook har om deg?» Og det visste jeg ikke, men hun viste meg det, så nå vet jeg det. Og så forteller jeg det videre, for det er faktisk en veldig nyttig ting å vite.

Skjermbilde 2016-01-21 kl. 11.01.47Så sånn gjør du (dette må gjøres på en PC/Mac, ikke fra mobil):

  • Klikk den lille trekanten øverst i høyre hjørne på Facebook.
  • Velg «Innstillinger»
  • Klikk på «Annonser» i venstrespalten
  • Klikk på «Rediger» til høyre for den nederste linjen, som heter «Annonser basert på preferansene mine».

Og der! Der kan du se alle de interessene, temaene og tingene som Facebook – med rette eller ikke – har registrert om deg. Og det beste av alt: Du kan slette de som du ikke vil skal stå der.

Skjermbilde 2016-01-21 kl. 11.33.04

Og med dette kan du altså få litt mer kontroll over hvilke annonser du kommer til å få i fremtiden.

sjekkliste-facebook

Nå blir det enda enklere å publisere på Facebook

Har du lagt merke til at du har fått et nytt publiseringsverktøy i sideadministrator-menyen på Facebook? Du finner det her:

Skjermbilde 2016-01-19 kl. 19.32.55

Bak denne fanen finner du nå flere av publiseringsfunksjonene samlet på ett sted, blant annet planlagte innlegg og utkast:

Skjermbilde 2016-01-19 kl. 19.31.24

Du finner også ny funksjonalitet her, i form av det som på norsk har fått navnet «kundeemneannonser» – det vi kanskje er mer kjent med under betegnelsen leads-genererende annonser. Her kan du altså nå opprette skjemaer og annonsere for å få potensielle kunder til å fylle dem ut.

Facebook ønsker åpenbart å ta en enda større og tydeligere rolle som kilde til nye kundeleads, så det er bare å følge med på hva som ellers kommer rundt denne funksjonaliteten.

sjekkliste-facebook

Nå kan du lage meningsmålinger på Twitter

Har du lagt merke til dette lille symbolet her på Twitter i det siste?

Skjermbilde 2015-12-07 kl. 14.33.54

Klikker du på dette symbolet får du muligheten til å lage en liten spørreundersøkelse med maks fire svaralternativer:

Skjermbilde 2015-12-07 kl. 13.29.57

Når du selv så ser på tweeten i egen nyhetsfeed, ser den skuffende ut. Der vises nemlig bare spørsmålet og ikke noen undersøkelse.

Derimot vil de som følger deg på Twitter få opp tweeten din på denne måten:

Screen Shot 2015-12-07 at 14.31.32

De vil så kunne legge inn sine stemmer. Når du selv ser tweeten på egen side senere, får du stemmene opp:

Skjermbilde 2015-12-07 kl. 14.42.10

Avstemmingen varer i 24 timer.

Jeg tviler på om dette er «killer-app´en» som Twitter antagelig trenger for tiden, men litt harmløs moro kan det i hvert fall være.

Lyst til å lære mer om web og sosiale medier? – Se alle Webgruppens kurs.