Gratis nettbutikk på 5 minutter

Jeg må bare innrømme at jeg er blitt forelsket – i en netthandelsløsning. Plattformen Ecwid lover deg ferdig nettbutikk på 5 minutter, og holder faktisk det den lover:

Skjermbilde 2015-04-12 kl. 20.58.03

Her han man simpelthen tatt enkelhet og brukervennlighet til neste nivå. Du kan logge deg på med Facebook eller Pay Pal, og kontoen din lages automatisk. Ønsker du nettbutikken din som app på Facebook-siden til bedriften din, er det også gjort med et par enkle klikk.

Nettbutikken din blir etablert på subdomene under Ecwid. (Min lille testbutikk ligger på Glimre.ecwid.com.) Du kan også enkelt inkludere hele nettbutikken i din WordPress-site, og altså på Facebook-siden din.

Der det jo ofte stopper for mange er med betalingsløsningen. Her er igjen saken løst så raskt og enkelt at du nesten ikke tror det er sant. Har du allerede en Pay Pal konto er det bare en avhuking for å koble den på. Og ønsker du å ta kredittkortbetaling, kan du etablere salgskonto på den nye superløsningen Stripe med  en enkelt skjema, og vips er også den saken i boks.

Det er ikke bare i oppsett at Ecwid er enkel. Også når det gjelder å legge inn produkter, går det utrolig mye raskere enn andre tilsvarende løsninger jeg har prøvd. Og tydelighet i innkomne ordre og pakkingsflyt fungerer også fint til mitt kjøkkenbenksprodukt.

Best av alt, så er løsningen altså gratis. Det vil si, den er gratis inntil 10 produkter. Over dette er det en pristrapp som begynner med 15 dollar pr mnd for inntil 100 produkter og går opp til 99 dollar per måned for ubegrenset antall. Uansett meget konkurransedyktig.

Det eneste jeg ikke er 100 % fornøyd med er at det ikke nødvendigvis er helt selvforklarende at kategoriene i nettbutikken faktisk er kategorier. I verste fall kan de mistas for produkter uten pris på. Min storefront ser slik ut:

Skjermbilde 2015-04-12 kl. 21.13.33

Jeg føler at neste nivå – etter at man har valgt kategori – har mer tydelige netthandelsmarkører:

Skjermbilde 2015-04-12 kl. 21.15.13

På den annen side sett er dette antagelig en liten pris å betale for alt det man får for en særdeles billig penge i denne løsningen. Konklusjonen kan bare bli at om du driver en liten hobbybutikk er dette et ualminnelig konkurransedyktig alternativ!

Lyst til å lære mer om netthandel? – Vi i Webgruppen arrangerer kurs om dette og andre emner innen nettmarkedsføring.

Hva slags Facebook-oppdateringer når ut til flest brukere?

Det er en utfordring for alle firmasider på Facebook at en enkelt oppdatering når ut til bare en brøkdel av de som har likt siden. (Ca 2-6 % internasjonalt ifølge reklamebyrået Ogilvy. Her i Norge typisk ca 5-10 %, men det varierer jo mye fra side til side.)

Det er derfor viktig at man optimaliserer sannsynligheten for å nå ut til flest mulig, noe som blant annet gjøres med å ha spennende innhold og være strategisk publiseringstidspunkt. Men i tillegg har det en del å si hva slags type Facebook-innlegg man har.

Basert på våre tall og kundetall vi kjenner til, ser det ut som om bildeposter er de som får best reach. Dette er en typisk bildepost:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.32.18

 

Men det er jo ikke nødvendigvis reachen man lever av. Bildeposter får mest reach, men lenkeposter får mest klikk. Lenkeposter er de som har en «teaser» for landingssiden som man kan klikke på:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.33.59

Ønsker man å kombinere det beste fra begge verdener (reach og klikk), kan man jo lage kombinasjonsposter som har en call-to-action og en lenke i teksten, men som teknisk sett er en bildepost:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.30.52

Det ser faktisk også ut til at rene tekstposter genererer en del klikk … og det ser også ut til at klikk på posten i seg selv også øker organisk reach, selv om posten ikke får mange liker og kommentarer.

Her er eksempel på en slik ren tekstpost:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.38.12

Syns du dette var interessant? – Hvis du har lyst til å lære mer om markedsføring på Facebook, har vi flere kurs på forskjellige nivåer:

Kurs i markedsføring på Facebook hos Webgruppen

Hvordan administrere annonser på andres kort på Facebook

På Facebook knyttes kortet for annonsebetaling opp mot den enkelte bruker som administerer siden. Dette betyr også at det er vanskelig å administrere annonser som andre administratorer på siden har opprettet og betaler for med sitt kort.

Skal man få til dette, må den som har lagt inn kortet dele ut tilgang til andre som også skal kunne administrere annonser på kortet.

Dette gjøres på følgende måte:

1. Gå på facebook.com/ads

2. Klikk på «Logg inn for å administrere eksisterende annonser»:

Skjermbilde 2015-02-12 kl. 10.54.09

3. Klikk på innstillinger:

Skjermbilde 2015-02-12 kl. 10.56.46

4. Bekreft med ditt Facebook-passord

5. Scroll ned til du ser Brukeradministrasjon

6. Klikk på Legg til bruker:

Skjermbilde 2015-02-12 kl. 11.00.05

7. Begynn å skrive inn navnet på en venn i det hvite feltet, eller skriv inn Facebook-epostadressen til en medadministrator som du ikke personlig er venn med.

8. Klikk på send inn.

Den du har lagt til skal nå kunne administrere annonser på kortet på lik linje med deg selv.


Lær mer om Facebook-administrasjon på kurs hos Webgruppen

De tre viktigste grepene du kan ta på nett i 2015

Stadig flere forstår hvor avgjørende digitale kanaler er for bedriftens markedsføring, og det er bra! Men det betyr også at konkurransesituasjonen hardner til. I 2015 blir det viktig å ikke bare gjøre digitale tiltak, men å passe på å gjøre dem BEDRE enn konkurrentene.

Så her er mine tre beste tips for å få til dette:

1. Begynn med kunden og jobb deg bakover

Alle markedsaktiviteter på nett kan og bør være styrt av hvor kunden din er og hva han etterspør der. Her er noen av spørsmålene du må ha svar på for å styre markedsbudsjettet på en formålstjenlig måte:

  • Hvilke digitale (og eventuelt analoge) berøringspunkter har du med kunden før han kjøper noe av deg?
  • Hvilke muligheter har du til å påvirke kunden underveis i denne prosessen?
  • Hvilke ord søker kunden din etter når han leter etter det du selger på Google?
  • Hvilke spørsmål søker kunden svar på før han bestemmer seg for å kjøpe det du selger, og hvilket innhold kan du lage for å komme opp som svar på slike søk på Google?
  • Hvilke tilbud, budskap og arrangementer vil kunden din respondere på i nyhetsstrømmen på Facebook?
  • Hvor ofte ønsker kundene dine å få epost fra deg?
  • Hva er det som får kunder til å snakke pent om deg i sosiale medier?

Har du mange forskjellige kundegrupper, kan det også være lurt å lage såkalte personas, altså fiktive enkeltbrukere som representerer en hel gruppe av kunder, og forsøke å skissere relevante budskap og berøringspunkter for hver av dem.

2. Slutt å tro, og finn ut fakta!

På nett er det ingen unnskyldning for å basere beslutninger på synsing og antagelser. Vi kan og bør måle effekten av alt vi gjør, og vi bør passe på at vi hele tiden gjør mer av det som fungerer og mindre av det som ikke fungerer.

Det finnes flere verktøy som hjelper deg å måle effekten av tiltak. Det mest brukte er gratisverktøyet Google Analytics, og har ikke noen i din organisasjon allerede kompetanse på dette verktøyet er det på høy tid å få det.

Med systematisk måling finner du ut blant annet dette:

  • Hvilke markedsføringstiltak fungerer, og hvilke gjør det ikke?

  • Hvilke kanaler er det faktisk som gir deg kunder inn til websidene dine?
  • Hvor godt fungerer websidene til å få kunder til faktisk å bestille, faktisk å ta kontakt, faktisk å gi fra seg epostadresser og så videre?

Når du vet dette kan du også begynne å jobbe med det som heter CRO (conversion rate optimization) eller konverteringsoptimalisering; altså å gjøre små justeringer som du løpende måler effekten av for å sørge for at websiden fungerer så bra som mulig.

Det er nemlig først når så mange som mulig ender opp med å kjøpe noe av deg på websiden din at du virkelig får uttelling for markedsføringstiltak som driver dem dit.

3. Bruk testballong-metoden

I før-digital tid var det vanlig å legge et budsjett for året med oppsatte summer for de forskjellige aktivitetene, som man så brukte opp etter hvert som året skred frem.

Dette er en modell som ikke passer veldig godt til digitale aktiviteter, og som i verste fall får deg til å brenne av penger uten effekt.

Fordi vi på nett kan måle alt vi gjør, kan vi nemlig også passe på at pengene blir brukt der effekten er størst. Og om enkelttiltak fungerer eller ikke, vet vi ofte ikke før vi har prøvd.

Derfor er det viktig at du ikke nå sitter og tenker at du i 2015 skal bruke et bestemt beløp på AdWords, et bestemt beløp på Facebook og så videre.

Du kan selvfølgelig godt ha en samlet budsjettpott å disponere for digitale aktiviteter, men hvordan denne skal fordeles er det lurt å beslutte underveis.

Hvis du velger å drive «lean marketing», som det ofte kalles, så bruker du alltid først en liten sum på en prøveballong: Prøv et par annonser på Google i et par uker, prøv et par betalte oppdateringer på Facebook og så videre.

Når du ser at noen prøvetiltakene beviselig fungerer, bruker du mer penger på nettopp denne aktiviteten. Aktiviteter som ikke fungerer blir avsluttet før du rekker å kaste bort for mye penger på dem. Og hele veien måler du nøye og gjør små justeringer underveis, slik at du alltid får mest mulig igjen for innsatsen.

NB! Her er det viktig å poengtere noe: Dersom du ser at en kanal ikke fungerer, så er det ikke sikkert at det er kanalen som er feil. Det kan hende at du gjør den på feil måte.

I klartekst: Om du for eksempel ikke får god nok ROI på Google-annonsering betyr ikke det nødvendigvis at du ikke bør bruke penger i denne kanalen. Men det betyr at du må justere det du gjør. Kanskje har du valgt feil søkeord? Kanskje har du gal budstrategi? Eller kanskje annonsen din er skrevet på feil måte? Alt dette er ting du kan og bør justere underveis.

Måling gir deg mulighet til å få løpende tilbakemeldinger, og digitale tiltak er aldri låste – du kan alltid justere utforminger, tekster, bilder, oppdateringer etc. løpende. Faktisk er dette en veldig viktig fordel med digitale tiltak, som du gjør lurt i å utnytte.

Digital markedsføring kan og bør ikke være et sjansespill. I stedet bør det være en systematisk prosess der du løpende sørger for at ting fungerer best mulig. På den måten får du alltid maksimal uttelling for markedsføringskronene, og et best mulig salg, enten budsjettet er stort eller lite.

Godt nytt år!


Lyst til å oppgradere nettkompetansen i 2015? Se kursoversikten her.

Hvordan bevise at du KAN digital markedsføring?

Skjermbilde 2014-11-12 kl. 14.56.17Her er et enkelt tips til deg som trenger å bevise at du kan digital markedsføring: Ta en sertifiseringseksamen! For nå finnes det nemlig endelig et slikt tilbud i Norge.

Ja, jeg innrømmer det. Det er vi i Webgruppen som har landet parnerskapet med Digital Marketing Institute, og dermed kan levere slike sertifiseringskurs i Norge. :-))) Vi er kjempestolte av det! For det å kunne dokumentere at man faktisk kan noe om digital markedsføring har vel aldri vært viktigere enn nå.

Det skjer jo mange endringer i media- og kommunikasjonsbransjen for tiden. Samtidig som det blir dramatisk mindre etterspørsel etter tradisjonelle journalister og markedsførere, stiger også etterspørselen innen det digitale feltet. Det er mange som ønsker å skifte beite, og det finnes en hel del som (på varierende grunnlag) påstår at de kan digital markedsføring. For en arbeidsgiver som sitter og skal ansette, betyr dette bare at det blir enda vanskeligere å skille klinten fra hveten.

For det er jo veldig enkelt å påstå at man «kan» for eksempel Facebook. Jeg mener, vi er jo alle på Facebook hele tiden. Og har man brukt Facebook siden 2006, så kan man det vel? Eller?

– Nei, selvfølgelig ikke. Det er stor forskjell på å kunne bruke Facebook som en privatperson og det å kunne bruke Facebook på vegne av en firmaside. Akkurat som det er stor forskjell på å kunne skru på lysbryteren og å kunne montere stigeledning. Uansett hvor lang erfaring du har med å skru på brytere, gjør det deg ikke til elektriker. – Det er det bare spesialisert kunnskap og erfaring som gjør.

Med den nye sertifiseringen blir dette annerledes. Det blir mulig å dokumentere at du faktisk kan digital markedsføring. Og det på en måte som anerkjennes også utenfor landets grenser.

For å få sertifiseringen må du ta en eksamen. Om du ønsker, kan du gå faktisk gå rett på den. – Den foregår online, og koster ca 1500 kroner.

Men pensum er omfattende, og det er ikke bare-bare å vite hva som er hva, selv om man har jobbet lenge med stoffet. Derfor tilbyr vi også et kurs som går over 5 hele dager. Innholdet spenner fra strategi til SEO, fra Facebook til display-markedsføring og fra AdWords til analyse. Du kan lese hele kursplanen her. I dette kurset geleider vi deg trinn for trinn gjennom hele pensumet, på norsk, og setter det inn i en helhetlig, strategisk sammenheng. Deretter kan du ta eksamen når du er klar.

Og etter bestått eksamen, kan du altså faktisk dokumentere at du kan digital markedsføring – ikke bare teorien, men at du faktisk kan skape resultater i praksis.

Det er noe enhver arbeidsgiver setter pris på!

Les mer om sertifiseringskurs i digital markedsføring

 

 

Er avisannonsering egentlig verd pengene?

bananerDe siste par dagene har dette vært diskutert heftig på nett: Er det egentlig noen vits i å annonsere i avis og magasin lenger?

Det begynte med en annonse. Ingebrigt Steen-Jensens byrå AlleGutta slo på stortromma i en annonse fra Mediebedriftenses Landsforening, der de bl.a. påsto at BAMA hadde opplevd salgstopp på bananer takket være avisannonsering i VG.

Når statsviter Svein Tore Marthinsen gravde litt nærmere i denne materien, viste det seg imidlertid at kunden selv (BAMA) ikke var fullt så sikre på at det var avisannonseringen som hadde gjort susen. Både økt sunnhetsfokus generelt og diverse andre tiltak hadde spilt inn, mente markedssjefen, i hvert fall slik han ble gjengitt i denne artikkelen.

Så registrerte Ingebrigt Steen Jensen seg på Twitter. Tydeligvis hadde han ikke vært der før (!!) Han demonstrerte med all tydelighet hvordan man IKKE skal svare på kritikk på Twitter. Og først etter personlig invitasjon fra Hans Petter Nygård Hansen kom han på banen i trendsetter-gruppen Stort og Smått om Sosiale Medier på Facebook. Igjen med en arrogant tone og budskapet «kundene våre bruker mer penger hos oss enn kundene deres bruker hos dere, så hold kjeft».

Problemet er bare at vi ikke kommer til å holde kjeft. Fordi kundene fortjener bedre. Norske bedrifter fortjener rådgivere som snakker sant om digitale kanaler, og om de analoge. Rådgivere som viser til målbar ROI og dokumenterbar lønnsomhet, ikke ubegrunnede påstander og gammel-rik arroganse.

Jeg har prøvd å stille spørsmålet i gruppen uten å få svar: Fungerer avisannonsering egentlig? Jeg har fått én enkelt tilbakemelding, fra Øyvind Solstad i VG (en meget dyktig fagmann, forøvrig!) som refererer til en amerikansk studie som indikerer flere følgere på Facebook når det understøttes med TV-reklame.

Jeg kan selv gi et annet supplerende argument: Når et firma kjører TV-annonsering, stiger antallet søk på bedriftens navn på Google. Vel og bra. Om det øker nok til at det er verd den uhorvelig digre prislappen som TV-annonsering har, får annonsøren selv vurdere.

Men avisannonser ..?

– Jeg venter fortsatt på at noen skal gi meg faktiske tall, caser og data på dette. AlleGutta påstår at avisannonser selger bananer, men de har ikke klart å svare saklig på innvendinger om at dette vanskelig lar seg dokumentere.

Likevel gråtes det høylytt over «avisdøden», fordi annonsørene trekker pengene sine. Dette altså samtidig som man bruker helsides avisannonser til å påstå at det funker … Men uten å følge opp med faktiske tall og data når man blir utfordret.

Og når annonsører som Informasjonskontoret for Folkehøgskolen på nett spør Ingebrigt Steen Jensen og AlleGutta om det finnes argumenter som tilsier at mellomstore bedrifter har noe å hente på papirannonsering, så blir det dørgende stille.

Jeg syns norske bedrifter fortjener bedre.

Jeg syns de fortjener byråer som råder dem til og hjelper dem med søkeordsannonsering på Google, det å lage gode, engasjerende sider på Facebook, det å drive effektiv PR på Twitter, god rekrutterings- og corporate-kommunikasjon på Linkedin og engasjerende profiler på Instagram. Blant annet.

Jeg tror dessverre ikke AlleGutta er et slikt byrå. Jeg tror dessverre ikke de gamle byrå-kjempene som Ingebrigt Steen-Jensen har gjort seg til talsmann for har denne kompetansen. De har i hvert fall ikke gjort noe på nett de siste dagene som indikerer at de skjønner spillereglene … Eller endog grunnprinsippene.

Og la meg gjøre dette klart: Jeg tar av meg hatten for Ingebrigt Steen Jensen og den klassiske byråbransjen for det de kan og vet om merkevarebygging, kommunikasjon og markedsføring i den analoge verden. Ingen skulle heiet mer enn meg om jeg så at de gjorde det samme for kundene sine på nett.

Men hvis jeg selv var kunde og opptatt av digital merkevare i dag, ville jeg vært skeptisk til min gamle byråforbindelse. Kanskje til og med så skeptisk at jeg tok tilbake ansvaret for egen kommunikasjon selv. Og dette har selvfølgelig jeg personlig en forretningsmessig interesse av, all den tid vi i Webgruppen faktisk er størst i Norge på å kurse profesjonelle webkommunikatører og nettmarkedsførere. Altså byråenes kunder.

Men for meg (og svært mange av mine elever) koker det ned til dette:

Vil du betale en million kroner for en TV-reklame? En halv million for helsider i avis? Eller vil du betale noen få tusen kroner for å nå din helt spesifikke målgruppe (segmentert på bevist interesse) på Facebook? Eller hva med ti tusen kroner på Google? – Det sikrer deg synlighet for alle norske kunder som etterspør dine produkter i en måned. De som faktisk VIL kjøpe av deg.

Hva tror du selv gir deg mest for pengene?

Avisdød, sier du? – Ja, men ikke fordi vi har sluttet å lese nyheter. Det gjør vi fortsatt, i om mulig enda større grad enn før. Men vi finner nyhetene på nett i stedet for på papir.

Avisdød fordi avisenes gamle melkeku, avisannonsøren, har oppdaget at han får mye mer for en brøkdel av budsjettet på nett. Hvis du synes dette er synd, så er du i hvert fall ikke på annonsørens side.

Og kanskje er det ikke overraskende at den gamle byråbransjen ikke er det. For annonsemodellene på nett har liten plass for dem. Og definitivt ingen budsjetter som tilsier byråbransjens gamle modell med hele team av ideskapere, copywriters, art directors og mer, som møysommelig klekker ut ideer i millionklassen på annonsørs regning. For Facebook-innlegget lager jo kunden selv. Og promoterer for hundrelapper. Og genererer inntekter og positiv ROI. Og byrået er helt utenfor verdikjeden.

Jeg skjønner at byråbransjen, med Ingebrigt Steen Jensen i spissen, stritter imot. Men de har neppe kundens beste i fokus.

Dessverre.

Slik får du trafikk til nettstedet fra Instagram

Instagram er det eneste større sosiale mediet som ikke støtter klikkbare lenker i oppdateringer. Som er resultat av dette kan det være vanskelig å tenke Instagram som en trafikk-kanal i forhold til landingssider på nettsted, nettbutikk eller blogg.

Helt umulig er det likevel ikke, som dette caset illustrerer:

Instagram-brukeren MadeByAndi har etablert seg i en nisje: Å blogge for hobby-entusiaster som drømmer om å leve av hobbyen sin. Bloggen hennes heter The Dream Job Shop. Her selger hun også etablererguider, nettkurs og mer.

Så hvordan kan hun bruke Instagram til å få potensielle nye kunder til nettstedet sitt?

– Blant annet med oppdateringer som denne:
20140805-185701-68221180.jpg

Her er bildet en collage med bilder fra et blogginlegg der hun intervjuer en som har gjort det som leserne drømmer om; etablert sin egen butikk. Blogginnlegget kan du lese om i bildeteksten:

20140805-185839-68319438.jpg

Til slutt i teksten sier hun at du finner lenken på profilen hennes. (Et annet alternativ ville være å skrive inn URL’en til en landingsside, men en bruker som ønsker å besøke siden må altså kopiere adressen inn i en nettleser, noe de færreste brukere gjør.) Dette gjør altså at landingssiden selv på Instagram bare er to klikk unna.

Klikker du på navnet hennes på oppdateringen, kommer du til profilen:

20140805-190328-68608187.jpg

Her ser du altså den klikkbare lenken til websiden. Dette er den eneste klikkbare lenkemuligheten som finnes på Instagram, og i dette tilfellet leder den til forsiden på bloggen hennes:

20140805-190455-68695466.jpg

En leser får jo her det aktuelle blogginnlegget, og kan dessuten klikke seg videre til andre blogginnlegg og til kjøpsmuligheter for kurs, betalte guider mm. I tillegg er det naturligvis også både mulig, enkelt og fristende å abonnere på nyhetsbrevet. – Kort sagt: Et klassisk eksempel på content marketing.

Fordi landingssiden her er en blogg, kan MadeByAndi ha en enkelt webadresse stående på profilen sin uten å endre den. En blogg er nemlig typisk satt opp til å vise siste blogginnlegg først på forsiden, så lenken vil alltid være relevant for det nyeste Instagram-innlegget.

For andre, som ønsker å bruke samme strategi, men som har forskjellige landingssider man ønsker å lenke til fra gang til gang, kan man eventuelt forandre URL’en på Instagram-profilen når man legger ut en ny Instagram-post man ønsker å «lenke».

Alternativt kan man bruke sin faste hovedadresse, og lage et tydelig element i første skjermbilde på websiden, som man lenker til relevant underside. Det gir riktignok et enkstra klikk, men til gjengjeld får man jo promotert den relevante landingssiden på nettstedets forside også, for de brukere som kommer hit uten å ha vært på Instagram først.


Lyst til å lære mer om Instagram?
Se Webgruppens aktuelle kurs i sosiale medier