Det plager meg at noen bryter etiske retningslinjer på nett med vitende og vilje!
Jeg er med i en spennende Facebook-gruppe som heter Promotion Guidelines på Norsk. Her prøver vi å diskutere oss fram til korrekte tolkninger av Facebook sine Promotion Guidelines (reglene for å få lov å bruke den gratis markedskanalen som en Facebook-side er). Og når vi ikke finner ut av det, kommer Petter Høie til unnsetning og forklarer fasit.
Men det som vi ser her mer eller mindre daglig, er folk som får beskjed om at det de gjør bryter retningslinjene (høflig, fra en i gruppa), og så svarer de ikke og bare fortsetter å gjøre det som altså ikke er lov.
I siste instans kan jo Facebook gå inn og stenge sider. Det har skjedd mange ganger, og kommer garantert til å skje igjen. Men det som forbauser meg - ja, egentlig forskrekker meg – er hvor mange som tydeligvis tenker at alt er lov så lenge de ikke blir tatt.
Øyvind Solstad i Carat kom tidligere i dag med et bra eksempel: Om du driver butikk i en gågate med forbud mot reklamebukker, så overholder du dette forbudet. Og om konkurrenten ved siden av setter ut en bukk, så går du over og sier fra. Hjelper ikke det heller, må man nesten ringe kommunen.
Reglene er der for å beskytte brukeren – mot å snuble i gatebukker eller drukne i spam – og et sivilisert samfunn krever at folk faktisk følger de reglene som er der til felles beste.
Hvilket bringer meg tilbake til mitt opprinnelige spørsmål: Hva er det med folk som velger å gi blaffen? De kan da ikke alle ha hatt en ulykkelig oppvekst og kjipe opplevelser?
Jeg begynner å mistenke at noen rett og slett syns det er greit å blåse i andre mennesker, og så tenker jeg: Hva i all verden er det med sånne folk?
Jeg lurer på om det er de samme folka som bryter PG på Facebook, som syns det er OK å drive black hat søkemotoroptimalisering, og som syns det er helt greit å snike i køen på polet. Samma det, liksom. Bare jeg får mitt, så er det ett fett med alle andre.
Det er bare det at om alle gjør dette, så blir samfunnet helt ulevelig. Både på nett og i fysisk samvær så trenger vi spilleregler, og vi trenger at de som er der følger spillereglene. Noe annet er barbari.
Og som gammel skolefrøken så tenker jeg dette: Hvis du ikke klarer å leke pent med de andre barna, så fortjener du skammekroken! I hvert fall til du kommer på bedre tanker.
På Facebook som i andre medier, trenger vi flere flinke, siviliserte og skikkelige mennesker. Og færre kjeltringer!
Siste kommentarer