Digitalisering i praksis

Ja, det er mange buzzord og mye svada som snakkes om digitalisering om dagen (ref for eksempel #detnyearbeidslivet). Og nei, det betyr ikke at det ikke er grunnleggende hold i påstanden om at digitalisering kommer for fullt (ref for eksempel Joacim Lunds meget gode artikkel i Aftenposten).

Begge disse tingene er utvilsomt sant, og det handler om problemstillinger vi alle må forholde oss til.

Men jeg syns det viktigste spørsmålet fremdeles står ubesvart, og før vi får svar på det blir vi stående på stedet hvil. Jeg snakker om det enkle og meget viktige spørsmålet: Hvordan?

Hvordan skal du ruste deg for fremtiden? Hvordan skal du møte digitaliseringen? Hvordan skal bedriftene ta grep?

Eller enda mer konkret: Hvordan skal vi holde oss med kritiske journalister når ingen vil betale for nyheter? Hvordan skal oljeøkonomien vår klare seg når ingen lenger vil ha olje? Eller hvordan skal folk som har utdatert utdannelse og erfaringsgrunnlag klare seg i morgendagens arbeidsliv?

Jeg påstår ikke at jeg har har alle disse svarene. Jeg har ikke særlig mange av spørsmålene en gang. Men for å prøve å være mer del av løsningen enn av problemet, så våger jeg meg på å ta opp det ene feltet jeg vet littegrann om; nemlig markedsføring på nett.

For hvis spørsmålet er ”hvordan skal vi selge produktene våre i en digitalisert verden?”, så har jeg faktisk noen svar. Svar som handler om Google og Facebook som kanaler, og hvordan du får mest mulig ut av dem uten å putte penger på (eller i det minste får mest mulig ut av et minst mulig budsjett). Svar som handler om å bruke de eide dialogkanalene epost og SMS på en god måte, også etter jordskjelv-endringen som kommer i mai 2018 (GDPR). Svar som handler om å kjenne dine kunde-personas og tenke gjennom kundereisen, finne berøringspunktene og optimalisere hver enkelt av dem.

Alle disse svarene kan konkretiseres videre. I titalls, hundrevis og tusenvis av små, små tiltak som hvilken farge du velger på kjøpsknappen din, hvordan du matcher Google-søk i artikkeloverskriftene dine, hvordan du hashtagger Instagram-posten din og så videre. Det er den samlede effekten av alle de bittesmå tiltakene som forandrer verden.

Jeg liker konkreter. Jeg tror på konkreter. Jeg har levd av konkreter i hele mitt voksne liv. Kort sagt: Jeg tror på å svare på hvordan.

Hvis du stadig spør ”hvordan?”, og stiller et nytt hvordan-spørsmål for hvert svar du finner, kommer du nemlig til slutt helt ned til de enkle, små valgene. De som du kan ta én og én av i det daglige, inntil det blir en stor forskjell ut av det.

De mange, små grepene er det som skaper fremtiden din. Gjør du mange små, riktige valg ender du opp på et bra sted. Gjør du mange små, dårlige valg (eller stikker hodet i sanden og later som det ikke er noe å velge mellom), så ender det dårlig.

Og hvis du leter etter noe helt konkret å gjøre, anbefaler jeg deg å skaffe deg digital kompetanse. Jobber du med kommunikasjon bør du lære deg digital kommunikasjon. Jobber du med markedsføring, bør du lære deg digital markedsføring. Siden vi i Webgruppen jobber med slike kurs, er det selvfølgelig lett for meg å si dette. Og det er lett for deg å tro at jeg bare vil mele min egen kake.

Og det vil jeg selvfølgelig gjerne, men det er ikke derfor jeg skriver dette. Det samme gjelder nemlig i alle andre bransjer også:

Jobber du med ledelse, så lær deg digital ledelse. Jobber du med prosjektstyring, så lær deg digital prosjektstyring. Jobber du med matvareproduksjon, så lær deg de digitale teknikkene som kommer i ekspressfart til en bondegård nær deg.

Uansett hva du jobber med, enten det er hudpleie, håndverk, drosjekjøring eller skreddersøm, så lær deg de nyeste og mest teknologisk avanserte teknikkene du kan komme over. Da er du nemlig alltid et lite skritt foran de andre, de som ikke gjør det.

Og dem er det dessverre ganske mange av.

Kunnskap er lett bør å bære, er det noe som heter. Og i vår tid er ikke kunnskap bare lett å bære, det er simpelthen umulig å klare seg uten. Så meld deg inn i Facebook-gruppene, søk opp YouTube-filmene, dra på fagkonferansene, ta et kurs. Gjør de små, gode valgene som bringer deg ett lite skritt nærmere morgendagen, og gjør deg ett lite hakk mer levedyktig.

Det er nemlig dette som er digitalisering i praksis.

 


Min nyeste bok heter Markedsføring og kommunikasjon på nett, og finnes nå både i bokhandel og på nett.

Boka gir deg en grunnleggende og lettfattelig gjennomgang av de viktigste markedsføringstiltakene du kan ta på nett. Finn ut hvordan du kan få gratis synlighet på Google, hva du bør tenke på når du kjøper Google AdWords, hvordan du kan markedsføre deg på Facebook og mye mer.


3 jobber websiden må gjøre for bedriften din

Da jeg lanserte boken Markedsføring og Kommunikasjon på Nett tidligere i år, ble jeg bokbadet av Christine Calvert. En av de spørsmålene hun stilte meg da, var hvilken rolle websider egentlig spiller for bedriften.

Dette er jo noe jeg veldig gjerne snakker om, så her er det jeg svarte:

(teksten fortsetter under videoen)

 

 

De tre jobbene jeg nevner i videoen er:

1. Websiden skal formidle bedriftens verdiforslag. Verdiforslaget er svaret på følgende spørsmål: «Hvis jeg er din ideelle kunde – hvorfor skulle jeg kjøpe produktet ditt, og hvorfor skal jeg kjøpe den av deg og ikke av konkurrenten din.»

2. Websiden skal hjelpe bruker å få gjort det han kommer til siden for å gjøre. Dette er altså det vi mener når vi sier at bruker «må få få oppfylt sitt brukerscenario». Bruker kommer alltid til websiden av en helt spesiell grunn – for eksempel finne en pris, bestille en vare, finne åpningstider eller lignende. De viktigste brukerscenariene bør være tilgjengelige direkte fra forsiden av nettstedet.

3. Websiden skal fungere som et sted der landingssider for kampanjer kan bo. Landingssider for kampanjer bør være underliggende sider, og ikke forsiden, ettersom forsiden gjerne blir for generell til å fungere som landingsside.

4. I tillegg er det en fjerde jobb, som jeg nevner helt i starten, som kanskje er den aller mest forretningskritiske: Websiden skal sikre at potensielle kunder finner deg på Google. Dette er en jobb som er svært viktig ettersom 60 % av all webtrafikk i verden kanaliseres gjennom Google. Er vi ikke godt synlige på Google, går vi glipp av mange gratis henvendelser!

 


Syns du dette var interessant? Du kan lære mer om å drifte websider og drive kommunikasjon og markedsføring på nett på kursene vi holder i Webgruppen.


 

Nettredaktørens årshjul – løpende oppgaver knyttet til drift av en webside

Mange nettredaktører og webansvarlige ønsker å sette opp et årshjul med faste løpende oppgaver som knytter seg til driften av et nettsted. Her er mitt forslag til et slikt årshjul:

Last ned Nettredaktørens Årshjulet som .pdf

Begynner vi innerst i årshjulet, ser vi oppgaver som vi trenger å gjøre årlig (hvor de er plassert i hjulet indikerer når på året det ofte er formålstjenlig å gjøre oppgavene). I ringen utenfor kommer de kvartalsvise oppgavene, og ytterst de månedlige.

Oppgavene er som følger:

Årlige oppgaver

Budsjettering og evaluering

Vi som kommer fra mediebransjen er vant med å forholde oss til et budsjett for hvor mye trafikk et nettsted skal generere. I bedrifter måler vi dette gjerne i Google Analytics, som det som heter Økter på norsk (Sessions, om man bruker Google Analytics på engelsk).

Bedriften har jo gjerne noen overordnede mål for webben som knytter seg til henholdsvis trafikk, engasjement og konvertering. Trafikkmålet måles ofte som antall økter per måned, og et firma kan ha som mål for året å ha for eksempel «10 000 økter per måned innen utgangen av 2017». Man kan også ha engasjementsmål som for eksempel «Vi skal ha en gjennomsnittlig besøksdybde på over 3 sider per besøk innen utgangen av 2017», eller «Vi skal ha en gjennomsnittlig besøksvarighet på over 3 minutter innen utgangen av 2017». Konverteringsmål er gjerne formulert som en konverteringsrate (= prosentandelen av økter som resulterer i at et mål er nådd). Formuleringen er da gjerne for eksempel «Vi skal ha en konverteringsrate på over 5 % på nettstedet innen utgangen av 2017». (Verdens gjennomsnittlige konverteringsrate er 2 %.)

Disse målet er da det «budsjettet» man strekker seg mot, og fasiten som telles opp når året er omme er evalueringen. Da har man gjerne allerede satt et nytt mål/»budsjett» for neste år.

Benchmarking

Man bør en gang om året måle sine egne sider opp mot konkurrentenes sider – dette kan man gjøre både for websider, Facebook-sider, Instagram-profiler etc etc.

Hva som er relevante kriterier å måle på vil variere. Man kan gjøre en rekke tekniske tester, gjøre en estimering av søkemotorrangering (egen fasit har man i Google Search Console, men konkurrentens må man jo gjøre stikkprøvevurderinger av), bruke en WCAG-tester, observere look-and-feel, gjøre brukertester, gjøre ekspertevalueringer og mye mer.

Brukertesting

Å teste de vanligste scenariene på egne sider med ekte brukere er noe som bør gjøres minst én gang per år. Les mer om brukertesting.

Det enkleste er å gjennomføre en scenarietest, der man simpelthen observerer brukere som forsøker å gjennomføre scenariene på bedriftens sider.

Verktøy som CrazyEgg som viser klikkmønstre på siden, eller Page Analytics, vil også kunne gi gode innspill på hvordan siden fungerer for bruker.

Triggerordanalyse

Dette går ut på å ta en runde med avklaring på om de ordene som er brukt på siden faktisk samsvarer med de ordene kundene selv bruker, altså om nettstedets tekster inneholder såkalte triggerord.

I samme slengen kan man gjerne ta en avsjekk med testverktøyet for LIX´ing (LIX = Lesbarhetsindeks). Dette er imidlertid også ofte noe man jobber med løpende etter hvert som man produserer tekster.

Kvartalsvise oppgaver

Synlighet og lenker

Vi bør ta en avsjekk minst en gang per kvartal i Google Search Console slik at vi er sikre på at vi har tilstrekkelig søkesynlighet på relevante søkefraser på Google. I samme slengen kan vi passe på å sjekke brutte lenker, enten i Search Console eller med lenkeverktøyet til W3C.

Best og verst

Det er lurt å legge inn i kalenderen at man sjekker sideoversikten i Google Analytics, og ser både på de sidene som ser «best» ut (oftest målt som de sidene der bruker har tilbrakt mest tid) og de som rangerer dårligst (altså de sidene der bruker har tilbrakt minst tid). Vær oppmerksom på at kort besøkstid på en side kun er et faresignal når det dreier seg om destinasjonssider, ikke når det gjelder sluse-sider der hensikten kun er å drive trafikk videre til andre sider.

Look-and-feel

Minst én gang hvert kvartal bør vi også sette av tid til å kontrollere vår egen look-and-feel. Ser nettstedet bra ut? Også på underliggerende sider? Også på mobiltelefon? Ser Facebook-siden bra ut? Kommer det riktige ting opp om man søker på bedrifts navn på YouTube eller på Wikipedia?

Månedlige oppgaver

Hver måned har nettredaktør gjerne noen KPI´er (Key Performance Indicators, altså måleparametre) som han blir målt på. Relevante måleparametre er for eksempel:

  • Antall økter
  • Konverteringsrate
  • Inntjening
  • Antall salg
  • Engasjementsmål (besøksdybde eller besøksvarighet)
  • Trafikk fra Google
  • Trafikk fra sosiale medier
  • Antall nedlastinger
  • Antall skjemautfyllinger
  • … og mye annet.

Her rapporterer vi altså gjerne månedlig på relevante KPI´er, og planlegger samtidig hvordan vi skal oppnå forbedringer for neste måned.


Syns du dette var interessant? – Kanskje Nettredaktørskolen er noe for deg?

Se oversikten over alle Webgruppens kurs


Hvis du har spørsmål til dette eller andre innlegg på denne bloggen, så skriv det gjerne inn i kommentarfeltet. :-)))

Slik utnytter du de nye innleggsalternativene på Facebook

Du har sikkert lagt merke til at du har fått noen nye alternativer der hvor du publiserer nye innlegg på firmasiden din på Facebook. De ser omtrent slik ut:

Hvilke alternativer som er mulige for hver side, kommer an på typen side og på hvilke innstillinger som er gjort. Eksempelet under er basert på Facebook-siden til Webgruppen, som er en lokal sidetype.

Faktum er uansett at disse nye valgene gjør det enklere for deg å oppnå resultater med Facebook-siden. Under får du en rask gjennomgang av hver av punktene og hva de gjør:

Del et bilde eller en video

Klikker du på denne, får du opp en serie «maler» for forskjellige innlegg du kan lage på siden:

Å bruke denne knappen gjør det rett og slett enklere å lage innlegg som ser ut og oppfører seg slik du ønsker. I tillegg blir det enklere å se hvilke forskjellige muligheter du har.

Annonsér for bedriften din

NB! Dette valget er ikke noen erstatning for å fremme innlegg – der er det fremdeles Frem-knappen på det enkelte innlegget, eller (for de som ønsker flere alternativer) Facebook Ads Manager som er de riktige valgene.

Det knappen gjør, er imidlertid å gjøre det enklere  å annonsere for selve bedriften/Facebook-siden – uavhengig av det enkelte innlegg. Knappen gir disse undervalgene:

Her vil nok et av de mest brukte alternativene bli «Promoter siden din», som er valget dersom du ønsker å få flere likere på siden. Velger du dette fra menyen over, kommer du inn i Ads Manager på riktig sted, og får en ferdig utfylt annonse som ser slik ut:

Et par av undervalgene i denne knappen finnes også direkte tilgjengelig gjennom de neste hurtigknappene:

Få folk til å ringe deg

Dette valget lager automatisk en annonse for firmasiden, der handlingsknappen er en ringe-knapp. Denne annonsetypen kjøres naturlig nok kun i Facebook-appen på mobil, og ikke på desktop.

Få meldinger

Denne knappen gjør nesten identisk det samme som den foregående, men handlingsknappen er her «Send melding». Denne kjører både på app og i nettleser/på desktop.

Hjelp folk med å finne bedriften din

Dette er nok en variasjon på samme tema, men her er handlingsknappen knyttet til å få en veibeskrivelse fram til bedriften. Denne knappen finnes kun der sidetypen er lokal og/eller det er lagt inn geolokasjon på bedriften.

Opprett et arrangement

Med denne knappen kan du opprette et arrangement på vegne av bedriften.

Opprett et tilbud

Dette er en spesialknapp som gir deg muligheten til å lage egne tilbud som så kan fremmes i nyhetsfeeden:

Ønsker du å gi direkte tilbud i kundens nyhetsfeed er det mye å hente på å utforske mulighetene i denne innleggstypen.

Skriv et notat

Denne sidetypen gjør at du kan lage en lenger tekst som blir liggende på Facebook-siden din. Er du interessert i å utforske mulighetene for å bruke denne funksjonaliteten i markedsføringsøyemed, anbefaler vi denne artikkelen fra Social Media Examiner.

Start en direktesendt video

Enkelte sider har også denne knappen:

Denne knappen gjør det mulig å publisere til Facebook Live, altså å sende en video i sanntid på Facebook. Videoen blir også liggende som innlegg på tidslinjen, og kan ses senere av de som ønsker.

Direktesendt video fra firmasider på Facebook er kun tilgjengelig fra sider som er verifiserte. Verifiseringsfunksjonaliteten er i skrivende stund ikke enda rullet ut til alle norske sider.

 


Har du lyst til å lære mer om sosiale medier? Vi i Webgruppen har mange kurs. 

 


Spredningskanaler og landingskanaler

Kanalvalg er et spørsmål om hvilke forventninger bruker har til oss, hvilke kanaler som er relevante, og hvilke ressurser som står til rådighet.

Når bedriften skal velge kanaler å gå inn i, er det lurt å ta stilling til spørsmålet om hvilke forventninger kunden har til bedriften i de forskjellige kanaler. Det vil for eksempel være slik at kunder i stadig større grad forventer å kunne ta kontakt med en bedrift på Facebook. Dette i seg selv kan være nok til å rettferdiggjøre en innsats i denne kanalen for mange.

Hvordan man bruker kanalen er også et spørsmål. De fleste sosiale medier kan benyttes redaksjonelt ved at man har et nærvær og betjener dette, men uten å betale penger for det. I tillegg finnes det forskjellige kommersielle produkter som fremming av innlegg, fremming av profil og lignende, som kan aksellerere effekten i kanalen. I noen kanaler, først og fremst på Facebook, er rekkevidden for den redaksjonelle bruken for mange bedrifter blitt begrenset så hardt av kanalens egne algoritmer, at betalt fremming er blitt eneste utvei for å nå ut på en pålitelig måte, også til egne følgere.

I andre kanaler er kommersiell bruk så lite utviklet at redaksjonelle alternativer i praksis er eneste mulighet. Snapchat er i skrivende stund i en slik fase.

Det er nok også et faktum at det kan komme til helt nye kanaler som ikke er nevnt på denne listen. Diverse direktemeldingstjenester ser ut til å øke sterkt i utbredelse, livestrømming av video vokser fram, både i de etablerte kanalene og i mer dedikerte applikasjoner som Periscope, og så videre. Vurderingene bedriften vil måtte ta vil imidlertid likevel være knyttet til det samme: Hvilke behov har bedriften, hvilke forventninger har brukerne og hvilke ressurser står til rådighet?

Ressursbehov

Spørsmålet om ressursbruk blir alltid en vurdering i forhold til kanalvalg. Velger man først å gå inn i en kanal, bør man ikke bare ha en publiseringsplan for kanalen men også en responsberedskap. Hvem skal svare på henvendelser som kommer inn? Hvor raskt skal man svare? Skal man svare på kveldstid og i helger? Hva med ferier?

Personlig mener jeg det ikke nødvendigvis er viktig å være i så mange kanaler som mulig. Det er viktigere å ha et aktivt og kanalriktig nærvær i de kanaler man faktisk benytter. Når det er sagt, vil jeg også si at det kanskje finnes en ”minimumspakke” som det vil være naturlig å gå inn i for de aller fleste bedrifter. I en slik pakke inngår først og fremst Facebook (for de unike markedsføringsmulighetene, og for kundeservice), Linkedin (for employer og employee branding) og Google Plus (for SEO).

Driver man nettbutikk, særlig om det er snakk om kvinnerettede produkter, ville jeg anbefalt et nærvær på Pinterest i tillegg. Og driver man visuelt drevet virksomhet (mote, reise, mat, magasin, merkevare …) vil Instagram kunne gi et sterkt bidrag til profilering og rekruttering av tilhengere.

Snapchat er en kanal som er så vanskelig å treffe riktig på hva tone angår, i tillegg til at innholdet er eterisk og at innholdsproduksjonsprosessen dermed får en vesentlig begrenset gjenbruksverdi. Dette, kombinert med (i skrivende stund) fraværet av relevante kommersielle produkter, gjør at Snapchat etter min mening egner seg best for redaksjonelle aktører og enkeltpersoner. Dette selv om kanalen har et vesentlig brukervolum.

Spredning og landing

Forholdet mellom sosiale medier og webside/blogg vil typisk være forholdet mellom spredning og landing. Vi produserer noe innhold på egne websider, i bloggflater eller kanskje i videoform (i hvilket tilfelle det naturlige vil være å både laste opp innholdet til Facebook og å legge det på YouTube), og så sørger vi for at bruker finner innholdet vårt i de kanalene der bruker er; altså på Google, i egen epost-innboks, og i sosiale medier:

spredning

 

Når vi på denne måten sprer vårt innhold/budskap ut, sørger vi også for at trafikk kommer inn til våre konverteringsflater, slik at vi kan oppfylle suksessformelen for digitale kanaler der X (trafikk) * CR (konverteringsrate) = suksess.

landing

 

Har du lyst til å lære mer om sosiale medier? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om digital markedsføring og webkommunikasjon.

Hvilke sosiale medier bør bedriften være i?

Det finnes mange sosiale medier, og det kommer stadig nye til. Meningsmålingsinstituttet Ipsos fører oversikt over hvor mange brukere de enkelte sosiale mediene har i Norge, og siste ferdige kvartals statistikk ligger alltid på denne adressen: http://ipsos.no/some-tracker

Her finner man også oversikt over kjønns- og aldersfordeling på brukerne i de forskjellige kanalene, og også hvor mange prosent av brukerne som er pålogget hver dag. En høy bruksfrekvens (= høy prosent pålogget hver dag) indikerer at brukerne er glade i kanalen, og at den er blitt en integrert del av hverdagen.

sosiale-medier

Facebook

I rene tall er det Facebook som først og fremst peker seg ut som ”allemannskanalen”. Medieviter Rebecca Lieb i New York kaller ”Det første ekte, sosiale massemediet”. Det hun mener med dette er at Facebook er en kanal som tillater deg å nå ut til ”alle” på ett sted. Som markedsførere kan vi gjøre mye av det samme med Facebook i dag som vi kunne gjøre med TV-reklame for 20 år siden – og det koster en bitteliten brøkdel av budsjettet.

Samtidig er det også verd å merke seg at tone og tematikk på Facebook er svært avslappet og personlig. For bruker er Facebook en privat kanal der han holder kontakten med familie og venner, og der innholdet er preget av privatliv, humor og nære ting. Om en bedrift skal gjøre det godt i denne settingen, er det viktig at man forstår at den riktige tonen er hyggelig småprat; ikke formelle kunngjøringer eller ren reklame.

Snapchat

Snapchat har vokst fram som nest-størst i markedet. Denne appen, med sin direktemeldings-funksjonalitet, nærmer seg nok mest fremtidens sosiale medier, som mer forventes å være meldingsbaserte, der man kun snakker med enkeltpersoner eller grupper av venner i lukkede fora. Som markedsføringskanal blir denne kanalen dermed utfordrende, og den anbefales ofte ikke som førstevalgskanal for alminnelige bedrifter, selv om både fotballag, kjendiser og merkevarer kan ha stor suksess i kanalen.

Instagram

Mer allmen blir da Instagram, der fokus helt klart ligger på visuell merkevarebygging. Å kunne fortelle bedriftens historie gjennom glossy fotografi er en disiplin som på mange måter minner om gammeldags magasinannonsering, samtidig som fokus nå i langt større grad enn før er på det personlige perspektivet.

Twitter

Twitter er en kanal som på mange måter står i en særstilling i Norge, fordi så mange sterke meningsbærere raskt tok mediet til seg som en debattkanal og et diskusjonsforum. Pressen benytter gjerne kanalen aktivt til å plukke opp tips og trender, noe som også gjør den unikt egnet som PR-kanal. For bedrifter og organisasjoner som på noen måte inngår i den offentlige debatten (politiske partier, miljøvirksomhet, partene i arbeidslivet, interesseorganisasjoner og mange andre), blir kanalen dermed spesielt effektiv for å oppnå markering av egne ståsteder. Det er derfor ikke uvanlig at det er bedriftens kommunikasjonsavdeling heller enn markedsavdeling som benytter Twitter i størst grad.

Linkedin

Linkedin har fått en svært viktig rolle som verdens samlede CV-database. For bedrifter blir Linkedin da et viktig verktøy for rekruttering, prospecting og employer branding. De som er aktive på Linkedin er først og fremst jobbsøkere og HR-profesjonelle, men for bedrifter som driver salg til andre bedrifter, altså såkalte B2B (Business-to-Business)-virksomheter, er kanalen også viktig for innholdsmarkedsføring mot relevante beslutningstagere.

YouTube

YouTube er også regnet som et sosialt medium, men er i virkeligheten mer enn det. YouTube er verdens nest største søkemotor, bare slått av morselskapet Google, og det er Norges klart mest brukte nett-tjeneste nest etter Google og Facebook. De nettstedene som troner på toppen av TNS sin toppliste (VG, Finn og andre) har alle mindre trafikk enn YouTube.  Dette betyr at bruken av YouTube, både for bedrifter og brukere, ligner mer på bruken av Google enn på bruken av Facebook.

Google Plus

Google Plus er også en sosial satsning fra Google sin side, men satsningen er de senere årene blitt tonet ned hva sosial funksjonalitet angår. Samtidig er det et faktum at et nærvær på Google Plus både styrker bedriftens søkerangering på Google og gir en langt mer attraktiv oppføring i søkeresultatet ved merkevaresøk. Vi anbefaler derfor fremdeles bedrifter å ha en Google Plus-side, og å dele relevante saker der.

Pinterest

Lillebror i Ipsos-målingen er Pinterest. Denne digitale scrapbooking-tjenesten har et klart kvinnedominert publikum, og brukes ofte til å samle inspirasjon om interiør, mote, bryllup, matlaging, reise og lignende. Bruksmønsteret ligner mest av alt bruksmønster for lesing av kvinnemagasiner, men på grunn av funksjonaliteten som ligger der blir også peer-to-peer ecommerce en viktig del av bildet. For nettbutikker ser man da også gjerne at Pinterest kan fungere meget godt som salgsgenererende kanal.

Hvilke kanaler egner seg til hva?

Når man velger hvilke kanaler bedriften skal gå inn i, er det altså et spørsmål om å se på hvilke behov bedriften har, og i hvor stor grad de enkelte kanalene kan fylle disse behovene. Skulle jeg selv lage en oversikt over egnetheten av de forskjellige kanalene i forhold til informasjons- og markedsføringsbehov i bedriften, vil jeg i skrivende stund sette opp denne slik:

 

Kanal Nyhets-formidling Markeds-føring Info-formidling Kunde-service Merkevare-bygging Salgs-utløsning PR
Google * *** *** ** *** *
Facebook *** *** ** *** *** * **
Epost *** ** *** ** * *** ***
Snapchat ** * ** ** *
Instagram * ** * *** **
Twitter *** * ** * * * ***
Linkedin * * * * * * *
YouTube ** *** *** ** ** *
Pinterest * ** ** *** ***

 

Antallet stjerner i tabellen tilsvarer egnethet, og *** = meget godt egnet, ** = godt egnet, * = egnet, men virkningen er ikke stor og – = ikke egnet.

(Det kommer også litt mer om vurderinger bedriften bør ta i neste blogginnlegg.)

Har du lyst til å lære mer om sosiale medier? Vi i Webgruppen har en rekke kurs om digital markedsføring og webkommunikasjon.

Hvordan finner du gode hashtagger på Instagram?

Bruk av hashtagger er et godt verktøy for å bli oppdaget og få nye følgere på Instagram. Hver post kan ha inntil 30 hashtagger, og det finnes mye forskning som indikerer at mange hashtagger gir bedre effekt.

(Hvis du ikke syns hashtaggene er fine på selve posten – husk at du kan alltid legge dem inn som en kommentar med en gang bildet er postet. Det har samme effekt som å legge dem i selve post-teksten.)

hashtagger

Ønsker du kun norske følgere, kan du selvfølgelig velge norske hashtagger. Du når imidlertid ut til vesentlig flere om du velger engelske hashtagger – eller du kan bruke en kombinasjon.

Men hvilke hashtagger bør du velge? Trikset er jo å bruke hashtagger som gjør at du blir oppdaget av de rette menneskene, de som du ønsker skal se bildene dine. For å finne disse er det lurt å starte med en «såkorn-hashtagg» som simpelthen beskriver innholdet ditt, for eksempel «holiday», «sweater» eller «jewelry».
img_8196Utfra dette kan du prøve følgende:

  1. Skriv inn din såkorn-hashtagg i søkefeltet (forstørrelsesglasset) på Instagram, og se hvilke forslag som kommer opp når du klikker på #-ikonet. Her ser du også hvor mange innlegg som finnes på hver hashtagg.
  2. Gå inn på en av hashtaggene fra listen og se gjennom bildene der. Velg noen av bildene, som er beslektet med dine egne, og se hvilke hashtagger som er brukt på disse.
  3. Finn instagrammere med suksess innen ditt felt, gå inn på deres kontoer og se hvilke hashtagger de bruker. Hvis du ikke vet hvem trendsetterne er, så søk etter «<såkorn-ordet> on Instagram» på Google. Det burde gi deg noen lister over viktige instagrammere innen din kategori. Gå inn på noen av disse kontoene og ser hvilke hashtagger disse bruker.
  4. Bruk tjenesten Hashtagify.me og skriv inn din såkorn-hashtagg i søkefeltet. Her får du forslag til relaterte hashtagger. Talldataene på denne tjenesten er riktignok basert på Twitter, men er ordene på engelsk burde ideene likevel være kurante.skjermbilde-2016-11-06-kl-16-27-54
  5. Du kan gjenta punktene 1, 2 og 4 for flere av de hashtaggene som har dukket opp underveis, slik at du kan utvide listen din enda mer.

Jeg vil også anbefale deg at du lager en liste med hashtagger i notisblokk-appen på telefonen din, slik at du kan klippe og lime disse når du poster. Det går mye fortere enn å skrive inn hashtaggene én for én.

Har du lyst til å lære mer om smarte grep i sosiale medier? – Vi i Webgruppen har mange kurs!

 

Lykke til!

 

Hvordan endre sidetypen på en Facebook-side?

Hvis du har kategorisert din Facebook-side feil, kan du enkelt endre sidetypen etterpå.

Denne innstillingen finner du under Om/Sideinformasjon/Kategori-Rediger

skjermbilde-2016-11-01-kl-11-02-42

At sidetypen er riktig er ganske viktig, da dette blant annet styrer hvilken informasjon du får mulighet til å legge inn om din side. Les mer om valg av sidetype på Facebook.

Har du lyst til å lære mer om Facebook og andre sosiale medier? – Vi i Webgruppen har en rekke kurs:

Kurs i sosiale medier hos Webgruppen.no

 

Vi håper å se deg!

Slik legger du enkelt inn Twitter-innlegg i WordPress

Du visste sikkert at du kan lime inn lenken til en YouTube-film rett i WordPress, og så blir videoen «innbakt» («embedded»). Men visste du at det samme er tilfellet med Twitter-innlegg?

Her er ett eksempel:

Tweeten over er lagt inn gjennom kun å lime inn URL’en til den enkelte tweeten. Du finner URL’en til en tweet ved å klikke på tweeten (fra desktop/laptop, ikke mobil) og så kopiere URL’en som kommer opp i adresse-feltet i nettleseren.

Her er lenken til en tweet

Så nå vet du altså hvordan du legger tweets direkte inn i dine blogginnlegg – eller på websidene dine, dersom du bruker WordPress som publiseringsløsning.

Syns du dette var interessant? Vi har mange kurs om sosiale medier hvis du har lyst til å lære mer:

Webgruppens kurs om sosiale medier

Hvordan sette opp Google Analytics

Gratisverktøyet Google Analytics er kanskje din aller beste kilde til kundeinnsikt. Analytics hjelper deg å se hva kundene gjør på ditt nettsted, hvilket innhold kundene liker og hva som ikke fungerer så godt. I tillegg kan du finne ut hvilke markedsføringstiltak som fungerer og hva som er «penger ut av vinduet». Men dette krever altså at du har satt opp Google Analytics.

Første gangs oppsett

Google Analytics fungerer slik at det er et lite script i kildekoden på siden din som samler inn data. Dette scriptet må legges inn. Slik gjør du:

Hvis du ikke har konto fra før:

Hvis du selv ikke har Google Analytics-pålogging fra før må du da gå til www.google.no/analytics og velge «opprett en konto». Her blir du bedt om å fylle ut nettstedsinformasjon og URL i et skjema som dette:

Husk å stille inn tidssone i Google Analytics

Husk å stille inn riktig tidssone. Hvis du ikke gjør dette vil alle klokkeslettene i din Google Analytics bli feil, og du kan komme til å å tro at du har mest trafikk på andre tider av døgnet enn det som er tilfellet.

Du velger om du vil dele dine data (anonymt) med Google eller ikke. Har du disse valgene avkrysset vil du få anledning til å se dine egne tall opp mot en benchmarking innen den bransjen du har satt opp. Bransjeinndelingen er dessverre ganske grov, men det er likevel nyttig å se disse dataene.

Hvis du har konto fra før:

Hvis du selv allerede har en Google Analytics-pålogging kan du simpelthen logge deg på med denne. Så trenger du å lage Analytics-script for en ny side. Dette gjøres slik:

  1. Logg deg på Google Analytics
  2. Klikk på «Administrasjon»
  3. Klikk på listeboksen under kontoer
  4. Velg «lag ny»

Her klikker du for å lage ny konto i Google Analytics

 

Hvis du allerede har konto og satt opp måling på siden, men får ikke tall:

I så fall kan det hende for eksempel at du har redesignet ditt nettsted og at sporingsscriptet ikke er blitt med i de nye malene. I så fall trenger du å finne et script som allerede er generert, og det gjør du her:

  1. Logg på Google Analytics
  2. Velg «Administrasjon»
  3. Velg «Sporingsinfo» i midtre kolonne
  4. Velg «Sporingskode»
  5. Kopier sporingskoden

Finn Google Analytics sporingskode

Slik ser sporingskoden ut

Denne koden (fra og med <script> til og med </script> må nå limes inn i kildekoden for ditt nettsted. Koden skal limes inn i <head>-elementet av kildekoden, rett før </head>-koden. Dette kan du ikke nødvendigvis gjøre selv, men din programmerer eller designleverandør kan hjelpe deg med dette. Det er veldig fort gjort.

Det finnes også en annen mulighet til å legge inn koden, nemlig å bruke det som heter Google Tag Manager. Dette kan du eventuelt lese mer om her. Den metoden som er beskrevet over, er imidlertid ofte den enkleste for å komme raskt i gang. Dersom ditt nettsted allerede benytter Tag Manager, må du imidlertid bruke denne til å legge inn Analytics-scriptet.

Når koden er installert trenger du bare å logge deg på www.google.no/analytics for å se tallene som gradvis tikker inn. Vær forberedt på å vente i hvert fall noen dager før du får tall som er verd å se på. Jo lenger koden har ligget inne på siden, jo mer pålitelige tall får du.

Lyst til å lære mer om webanalyse?

Vi i Webgruppen har en rekke kurs i Google Analytics.

Vi håper å se deg på et kurs hos oss!