Er du opptatt av utviklingen innen kunstig intelligens, og holder deg oppdatert på internasjonale nyheter om dette, har du garantert hørt om Mythos. Mythos er den nyeste modellen fra KI-labben som er verdens ledende akkurat nå, Anthropic.
Mythos er også så god at selskapet ikke våger å lansere den for åpen bruk. Det viser seg at den er spesielt god til å finne sikkerhetshull, inkludert en rekke som 50 millioner menneskedrevne sikkerhetstester ikke hadde fanget opp, i sentral digital infrastruktur. I de gale hendene er Mythos datasikkerhetens kryptonitt.
I stedet for å slippe Mythos fritt ut til alle, har Anthropic valgt å gi noen utvalgte store selskaper tilgang til den, slik at de kan bruke den til å tette de aktuelle sikkerhetshullene. Etter min mening er beslutninger som dette det nærmeste vi kommer ansvarlig KI-politikk akkurat nå, og mannen bak heter Dario Amodei, CEO i Anthropic.
KI-bråk i det amerikanske Krigsdepartementet
Dette er ikke det første ansvarlige grepet Amodei står bak. For noen måneder siden fikk han Anthropic, som første amerikanske selskap noen sinne, erklært som «supply chain risk» av Trump. Dette skjedde fordi Amodei nektet å fire på Anthropic’s interne sikkerhets-foranstaltninger da krigsminister Hegseth forlangte å kunne bruke teknologien (som det amerikanske forsvar har brukt lenge) til å overvåke amerikanske borgere i eget land, og til å tillate KI å fatte beslutningen om å skyte for å drepe. (Les mer om denne saken på BBC her og les Amodeis egen uttalelse om saken her.)
Betegnelsen «supply chain risk» eller «leverandørrisiko» (fritt oversatt av meg) beskriver et selskap som utgjør en trussel mot den amerikanske stat og dermed ikke kan levere varer eller tjenester til offentlige etater. Dette i seg selv var jo ganske oppsiktsvekkende, ettersom Anthropic før dette var den eneste KI-leverandøren ansett som sikker nok til å levere sentrale systemer til Krigsdepartementet.
Faktisk er dette departementet så avhengige av Antropic’s teknologi at de ikke selv kan kaste systemene ut, og mens Anthropic anker betegnelsen (med støtte fra en rekke større selskaper inkludert Google, Microsoft og Open AI) fortsetter kundeforholdet i det departementet selv kaller en «utfasingsperiode».
Open AI, med Sam Altman i spissen, benyttet anledningen til å tilby seg å levere sine systemer i stedet, og hadde på det tidspunktet tilsynelatende ikke noe imot verken innenlands overvåking eller KI-beslutninger om menneskelig liv og død.
Molotov-cocktail og skudd mot Sam Altmans hjem
Noen uker etter denne saken, kom avisen The New Yorker med en artikkel om Sam Altman, og hvorvidt man kunne stole på at menneskehetens fremtid var trygg i hans hender. KI-skepsis brer om seg, både i USA og i andre land om dagen, og knytter seg til både frykten for tapte arbeidsplasser, miljøbekymringer, utbygging av massive datasentre og en rekke andre negative konsekvenser.
Et tydelig symptom på at disse meningsmotsetningene hardner til, fikk vi 6. april, da Altman ble offer for et bombeangrep på sitt hjem. En mann fra Texas kastet en Molotov-cocktail mot huset hans, og få dager senere ble huset beskutt i et ytterligere angrep.
Om det er dette som har fått Altman til å modifisere sine synspunkter skal være usagt, men faktum er at Open AI nylig har offentliggjort et 13-siders PDF-dokument med tittelen «Industrial Policy for the Intelligence Age: Ideas to Keep People First».
I dette dokumentet foreslår Open AI et rammeverk som åpner for en rekke positive tiltak, som et «Folkets KI-fond» som skal sikre at menigmann får sin del av KI-gevinsten, skattlegging av automatisert arbeid («Robot-skatt») og til og med en foreslått fire-dagers uke.
Ikke akkurat de taktene man skulle forvente fra en hyper-kommersiell virksomhet, og fra en mann som er så reguleringssky som Altman tidligere har fremstått som.
På vei mot en ansvarlig KI-politikk?
For min egen del syns jeg dette er svært positive takter, om enn altså fra uventet hold. Amodei har flere ganger demonstrert sin moralske ryggrad, mens Altman har vært mer opptak av tekniske fremskritt enn forsiktighet og human-sentrisitet. At også han nå kommer på banen i slike spørsmål, indikerer kanskje et vannskille.
Jeg håper bare at norske politikere tar ballen. 2. august i år trer KI-loven i kraft, og den er en fornorksning av EUs AI-Act. Ifølge Nasjonal Kommunikasjonsmyndighet er formålet med KI-loven dette:
- Å beskytte mennesker og grunnleggende rettigheter mot skadelig bruk av KI
- Å legge til rette for trygg innovasjon og ansvarlig teknologisk utvikling
- Bygge tillit til digitale tjenester og kunstig intelligens
Formuleringene er fortsatt relativt generelle og vage, og vi som har levd en stund har vel ofte erfart at det ikke er festtalene som styrer folks hverdag, men i stedet de praktiske, politiske tiltakene de avføder. Og ikke minst hvordan disse blir praktisert i de tusen hjem, virksomheter og arbeidsplasser.
Så hva kan VI gjøre?
Egentlig ganske mye, tror jeg. Her er mitt første forslag:
Ikke fall for verken romantiserings- eller skremselspropaganda! KI er et verktøy, på linje med andre verktøy som vi bruker, for eksempel på kjøkkenet eller i jobben. Du kan både lage mat og stikke ned noen med en kniv. Det er ikke kniven som avgjør dette; det er hånden som holder den.
Det samme gjelder også IT-verktøy, som tekstbehandling og regneark, og det gjelder KI-verktøy. De kan ta jobben fra deg, eller de kan gi deg superkrefter. Det er ikke verktøyene som avgjør det – det er hvordan du bruker dem.
Den dårligste måten å håndtere den enorme endringen vi står foran er å stikke hodet i sanden. Ta i stedet tak i KI-verktøyene med begge hender. Prøv dem ut. Finn ut hva de kan. Finn ut hva de ikke kan. Finn ut hvordan du kan bruke dem på måter som gavner deg.
Det er først da du kan gjøre deg opp en mening.
Og du som er leder har muligheten til å gjøre en enda større endring: Du har muligheten til å KI-digitalisere i virksomheten din. Som jeg både har snakket om og skrevet om i en rekke sammenhenger: Det er egentlig bare tre ting som skal til:
1. Velg en plattform. ChatGPT (Open AI), Claude (Anthropic), Gemini (Google), Copilot (Microsoft) … det er flere muligheter.
2. Gi alle ansatte betalt tilgang til valgt plattform. Jo, alle ansatte – i hvert fall alle som bruker en PC eller en smarttelefon i jobben. Og jo, betalte kontoer. Gratisversjonene har bare en brøkdel av den intelligensen som betalversjonene har.
3. Vis dem måter å bruke verktøyene på som er nyttige for den enkelte. Vis for eksempel en selger hvordan han kan bruke KI til å skrive tilpassede tilbud og forberede seg til kundemøter. Vis en elektriker hvordan hun kan finne frem i forskrifter og få forklart tekniske problemstillinger på vanlig norsk. Vis en sykepleier hvordan hen kan finne pålitelig informasjon om medikamenter og få hjelp til å skrive pårørendebrev. Og en million andre ting.
Alle i en virksomhet har praktiske oppgaver som tar uforholdsmessig mye tid, eller som de ikke er så glade for å bruke tid på. La oss begynne KI-digitaliseringen der, så er mye gjort.
Jeg har mange kurs du kan ta, og jeg kan også gi konsultasjoner og holde kurs og foredrag.
Ta kontakt!
