3 jobber websiden må gjøre for bedriften din

Da jeg lanserte boken Markedsføring og Kommunikasjon på Nett tidligere i år, ble jeg bokbadet av Christine Calvert. En av de spørsmålene hun stilte meg da, var hvilken rolle websider egentlig spiller for bedriften.

Dette er jo noe jeg veldig gjerne snakker om, så her er det jeg svarte:

(teksten fortsetter under videoen)

 

 

De tre jobbene jeg nevner i videoen er:

1. Websiden skal formidle bedriftens verdiforslag. Verdiforslaget er svaret på følgende spørsmål: «Hvis jeg er din ideelle kunde – hvorfor skulle jeg kjøpe produktet ditt, og hvorfor skal jeg kjøpe den av deg og ikke av konkurrenten din.»

2. Websiden skal hjelpe bruker å få gjort det han kommer til siden for å gjøre. Dette er altså det vi mener når vi sier at bruker «må få få oppfylt sitt brukerscenario». Bruker kommer alltid til websiden av en helt spesiell grunn – for eksempel finne en pris, bestille en vare, finne åpningstider eller lignende. De viktigste brukerscenariene bør være tilgjengelige direkte fra forsiden av nettstedet.

3. Websiden skal fungere som et sted der landingssider for kampanjer kan bo. Landingssider for kampanjer bør være underliggende sider, og ikke forsiden, ettersom forsiden gjerne blir for generell til å fungere som landingsside.

4. I tillegg er det en fjerde jobb, som jeg nevner helt i starten, som kanskje er den aller mest forretningskritiske: Websiden skal sikre at potensielle kunder finner deg på Google. Dette er en jobb som er svært viktig ettersom 60 % av all webtrafikk i verden kanaliseres gjennom Google. Er vi ikke godt synlige på Google, går vi glipp av mange gratis henvendelser!

 


Syns du dette var interessant? Du kan lære mer om å drifte websider og drive kommunikasjon og markedsføring på nett på kursene vi holder i Webgruppen.


 

Slik skriver du mer selgende på nett (basert på kundens psykologi)

Selgende tekster driver veldig mye verdi på web. Det finnes selgende tekster i epost, i AdWords-annonser, i bannerannonser og ikke minst: På landingssider. Det er faktisk veldig ofte den selgende teksten som sikrer et salg.

Mye ligger på å finne de riktige argumentene. De argumentene som får kunden til å respondere, og til å føle at dette tilbudet er aktuelt for nettopp ham. Nøkkelen til dette ligger i kundens psykologi.

selg-mer-pa-nett

Det finnes et fantastisk forskningsprosjekt ved Stanford som forsker på hva som beveger mennesker til å endre sin adferd. Prosjektet ledes av B.J. Fogg og du kan lese mer om det her: http://behaviormodel.org/

I dette prosjektet har man funnet ut at det er to forutsetninger som må være til stede for at bruker skal endre adferd – og for eksempel kjøpe produktet ditt. De to faktorene er evne og vilje.

I klartekst: Kunden må ønske å kjøpe produktet ditt (vilje) og han må være i stand til å kjøpe produktet ditt (evne). Når både evne og vilje er til stede, så skjer kjøpet.

Så hvilket budskap kan du lage som utløser evne og vilje? Svaret på dette ligger i hvor i bildet bruker allerede er. Det finnes tre typer budskap som fungerer godt, men hvilket som trigger den enkelte bruker kommer an på hvilken gruppe han befinner seg i.

Budskaps-type 1: Signal

psykologisk salgsbudskap 1 - signalDen enkleste kundegruppen er de som allerede både er motiverte og er i stand til å kjøpe. Eksempel: Når vi i Webgruppen sender epost til nettmarkedsførere på vår mailingliste, så er dette folk som allerede jobber med salg på nett, og som dermed som regel er motiverte til å lære mer om faget sitt (vilje). I tillegg har de fleste også en form for kursbudsjett, som gjør at de får penger fra arbeidsgiver til å gå på kurs (evne).

For disse kundene trenger man kun et helt enkelt budskap, som simpelthen sier at produktet er tilgjengelig. Et slikt budskap kalles et SIGNAL.

Eksempler på signal-budskap er:

  • Kurs i skriving for web
  • Yogaferie i Spania
  • Økologisk kjøttdeig fra Limousin-okser

Her sier man simpelthen bare hva man har, og så vil de som allerede er både motiverte og i stand til å kjøpe respondere.

Signalbudskap fungerer spesielt godt på mailinglister med motiverte mottagere.

Budskaps-type 2: Facilitator

Salgsbudskap type 2 - facilitatorHar man i stedet mottagere som kanskje er motiverte, men ikke nødvendigvis føler at de er i stand til å kjøpe produktet, trenger man budskapstype 2. Dette er for brukere som gjerne vil kjøpe, men som av en eller annen grunn ikke tror de kan eller bør.

B. J Fogg kaller disse budskapene «facilitator»-budskap; det er et budskap som forteller bruker at han faktisk KAN eller BØR kjøpe produktet (fordi det er dette kunden er usikker på).

Hva som holder bruker igjen vil variere fra produkt til produkt, men veldig ofte er det at man føler produktet er for dyrt (da vil en rabatt kunne gjøre susen), eller at man er redd for at produktet ikke skal fungere så godt som lovet (i så fall vil testemonials, anbefalinger og bevis fungere bra).

Det kan også for eksempel hende at kunden tror det er for vanskelig, for tidkrevende eller for komplisert å gjøre det du ønsker han skal gjøre; da må du fortelle i klartekst at dette ikke er tilfelle.

FACILITATOR-budskap er altså budskap som senker terskelen for å kjøpe gjennom å imøtegå kundens reservasjoner og motforestillinger.

Eksempel på facilitator-budskap er:

  • 50 » plasma-TV til under kr 5000
  • Studer markedsføring hjemmefra når du har tid
  • Å bli eiendomsmegler er enklere enn du tror

Hensikten her er å gjøre det tydelig for den brukeren som allerede er motivert at han også faktisk er i stand til og gjør lurt i å kjøpe produktet.

Budskaps-type 3: Spark/gnist

Salgsbudskap nummer 3 - spark eller gnist på norskDen tredje budskapstypen er for de vanskeligste kundene: De som godt kan kjøpe produktet om de vil, men de er ikke motivert. De kan, men de vil ikke.

For disse kundene trenger vi et budskap som B. J. Fogg på engelsk kaller en «spark», altså en gnist på norsk.

SPARK/GNIST-budskap er budskap som skal «tenne» kunden og gi ham lyst til å kjøpe produktet.

Dette er et budskap som må motivere leseren. Det må gi kunden en tydelig grunn til å gjøre det du ønsker han skal gjøre.

Her er noen eksempler på spark/gnist-budskap:

  • Du kan redde et barns liv
  • Få fred hjemme – fiks oppussingen nå
  • Kjendisenes nye, «hemmelige» restaurantfunn

Her trenger budskapet altså å gi en tydelig motivasjon, slik at kunden som kanskje allerede har både tid og penger til å kjøpe, får direkte lyst og ønske om å gjøre nettopp dette.

Det var de tre budskapstypene.

Hvis du tilpasser budskapet ditt til hvilken kategori du tror den potensielle kunden ligger, vil du ofte se vesentlig bedre resultater. Hvis du ikke er sikker på i hvilken gruppe kunden er, så kan det være lurt å bruke en kombinasjon av budskap (noen for det ene, noen for det andre) slik at flere kundegrupper får sjansen til å trigge på et budskap som er riktig for dem.


Har du lyst til å lære mer om salg og markedsføring på nett, så har vi i Webgruppen også en rekke kurs:

Kurs i markedsføring og salg på nett

 

Finn ut hvilke målrettingsdata Facebook bruker om deg

En ting de fleste av oss har opplevd er at vi får annonser på Facebook som tegner et mer eller mindre flatterende bilde av hvem vi er. Personlig får jeg for eksempel rett som det er annonser for Aleris Overvektsklinikk og diverse slankeklubber. Så hvordan vet egentlig Facebook at jeg er en tjukkas?

tykke-damerFaktum er jo at Facebook vet enormt mye om oss. Facebook ser hva vi liker, hva vi kommenterer, hva vi klikker på, hvilke sider vi besøker og mye mer. Denne informasjonen bruker Facebook til å «selge oss» som konsumenter til sine annonsører.

Normalt jobber jeg jo med den andre siden av dette bildet – det at vi som er nettmarkedsførere kan bruke Facebook som kanal til å drive lasermarkedsføring – å markedsføre oss direkte overfor de som er i målgruppen vår, enten det er menn mellom 35 og 45 som bor i nærheten av Hamar, er interesserte i sportsfiske, og har små barn i alderen 3-5, eller det er kvinner under 30 på Oslo vest som kjøper merkevarevesker og har venner som snart skal gifte seg. Bare for å nevne noen helt tilfeldige eksempler.

For markedsførere er dette fantastisk. For oss som forbrukere kan det faktisk også være veldig bra, fordi vi får annonser som er relevante for oss i stedet for annonser som ikke har noe med oss å gjøre.

På den annen side sett så kan det jo hende at man ønsker litt kontroll på hvilke bokser Facebook egentlig putter en i, og det var altså det dette blogginnlegget skulle handle om.

Jeg lever jo av å holde kurs om web og sosiale medier. Og rett som det er, så lærer jeg noe selv også. Og i gårsdagens kurs snakket vi om Facebook, og så var det en av deltagerne som sa «Visste du at nå kan du se hvilke segmenteringsdata Facebook har om deg?» Og det visste jeg ikke, men hun viste meg det, så nå vet jeg det. Og så forteller jeg det videre, for det er faktisk en veldig nyttig ting å vite.

Skjermbilde 2016-01-21 kl. 11.01.47Så sånn gjør du (dette må gjøres på en PC/Mac, ikke fra mobil):

  • Klikk den lille trekanten øverst i høyre hjørne på Facebook.
  • Velg «Innstillinger»
  • Klikk på «Annonser» i venstrespalten
  • Klikk på «Rediger» til høyre for den nederste linjen, som heter «Annonser basert på preferansene mine».

Og der! Der kan du se alle de interessene, temaene og tingene som Facebook – med rette eller ikke – har registrert om deg. Og det beste av alt: Du kan slette de som du ikke vil skal stå der.

Skjermbilde 2016-01-21 kl. 11.33.04

Og med dette kan du altså få litt mer kontroll over hvilke annonser du kommer til å få i fremtiden.

sjekkliste-facebook

Eksempel på en digital markedsplan

Det finnes mange måter å skrive en markedsplan for nett/digitale kanaler på.

Her finner du ett eksempel på et oppsett som jeg av og til bruker på mine kurs:

Eksempel på digital markedsplan (Word-dokument)

 

Dette eksempelet kan du godt laste ned, tilpasse og bruke i ditt eget arbeid Filen er en åpen Word-fil så det er lett å jobbe videre med dokumentet.

Har du lyst til å lære mer om digital markedsføring? – Da anbefaler jeg spesielt Sertifiseringskurs i Digital Marketing, som vi arrangerer i Webgruppen og der jeg og kollega Jakob Thyness er lærere. Vi får veldig bra tilbakemeldinger på dette kurset, som går over fem dager og gir deg hele bredden i fagfeltet.

digital-markedsplan

3 trinn til å jobbe effektivt med søkemotoroptimalisering (SEO)

3-trinn-seoDet å jobbe for å få best mulig søketreff-plasseringer på Google er viktig for de fleste. Søkemotoroptimalisering, eller SEO forkortet, er derfor del av jobb-beskrivelsen for de fleste nettmarkedsførere og web-redaktører.

Samtidig er dette et enormt fagfelt, hvor man fort kan miste både oversikten og motet.

På våre kurs anbefaler vi derfor ofte denne 3-trinns planen for å jobbe med SEO:

Trinn 1 – en årlig gjennomgang av mulige problemområder

Når du begynner å jobbe med SEO for første gang, og også årlig deretter, anbefaler vi å ta en gjennomgang med forskjellige verktøy for å avdekke mulige problemer i forhold til nettstedets søkesynlighet.

Noen verktøy som er viktige å bruke i denne sammenhengen er:

  • Google Analytics – får siden stadig mer trafikk fra Google, eller synker tallet?
  • Google Search Console – hvilken synlighet har du på de enkelte søkeord? Er det indekseringsproblemer som flagges fra Google? Har du mange 404-feil?
  • Google Mobile Friendly Test – sjekk om siden er mobilvennlig. Hvis ikke blir du straffet med dårligere rangeringer.
  • Google Page Speed Insights – sjekk hvor rask siden er. Sider som er for trege straffes med dårligere rangeringer.

Verktøyene over er gratis. Hvis du ønsker å gå enda videre i diagnostikken, finnes det betalte proffverktøy som også kan avdekke en rekke problemer:

Hensikten med en slik gjennomgang er å utvikle en arbeidsliste for oppretting og forbedring.

Trinn 2 – Løpende overvåking av trafikktall

Følg med  Google Analytics eller annet webanalyseverktøy løpende, og sett gjerne opp varslinger dersom trafikk fra Google synker under et gitt nivå. Om du integrerer Google Analytics med Google Search Console kan du også knytte varslinger til synkende trafikk på enkelte ord.

Du bør alltid ha en liste med dine viktigste søkeord, slik at du kan monitorere disse spesielt. Denne listen kan også justeres utfra erfaringsbaserte tall om hvilke søkeord som gir deg den mest lønnsomme trafikken (høyest konverteringsrate og/eller høyest målverdi).

For å huske å følge med på dette, er det lurt å lage et eget dashbord i Google Analytics med SEO-målinger, slik at du kan sette opp denne til å sendes automatisk til deg selv hver måned.

Trinn 3 – SEO i innholdsproduksjon

Når du jobber med løpende innholdsproduksjon er det viktig at du hele tiden tenker SEO, særlig når du skriver overskrifter. Driver du content marketing bør hver enkelt artikkel ha søkeord/søkefrase som den er tenkt å skulle rangere på, og så bør denne frasen forekomme i overskrift (og følgelig også i title tag).

Bruker du WordPress anbefaler vi at du laster ned innstikket Yoast SEO som hjelper deg å plassere fokus-søkeordene riktig i de forskjellige tekstelementene på siden.

Men uansett hvilket webpubliseringsverktøy du bruker bør du passe på at de viktigste søkeordene finnes

  • I overskrift / title tag
  • I ingress / meta description
  • Flere ganger i teksten
  • I lenketekster
  • I mellomtitler
  • Eventuelt i filnavn på bilder
  • Eventuelt i bildetekst og alt-attributt

Hvis du jobber med disse tre trinnene på en systematisk måte, tror jeg at jeg kan love deg stadig bedre resultater fra Google!

Lyst til å lære mer om søkemotoroptimalisering? – Kom på kurs da vel!

Webgruppens kurs i søkemotoroptimalisering

 

 

Hva er omnikanal eller omnichannel?

omnikanalPlutselig snakker alle om omnikanal eller omnichannel. Men hva betyr dette begrepet egentlig?

De som snakker om omnikanal mener gjerne en form for helhetlig kommunikasjon og brukeropplevelse som man skaper for sine kunder ved å bruke en mengde forskjellige kanaler.

Når kunden kan søke oss opp på Google, finne informasjonen på nettsiden, komme tilbake med mobilen og bli gjenkjent, bestille et produkt og dele det på Facebook for så å hente det i butikken er det omnichannel. Nesten.

«360 degree customer vision» er et annet begrep som ofte brukes i samme åndedrett som omnichannel. Da snakker vi om at vi kjenner igjen den samme kunden uansett om han besøker oss på Facebook, på websiden eller i våre fysiske lokaler, og at vi samler all denne informasjonen på ett og samme sted, slik at den kan utnyttes i alle kanaler i sanntid. Hvilket betyr at vi snakker om big data.

Nå er det imidlertid svært få, om noen, norske bedrifter som faktisk er og driver omnichannel enda. Bring Dialog, som blant annet leverer software til systemer som dette, snakker om veien mot omnichannel på denne måten:

onmichannel

I denne figuren ligger det også en antagelse om en utvikling over tid. I riktig gamle dager jobbet vi bare i én kanal. Digitalt dreide dette seg gjerne om websiden. Så kom multikanal, der vi etablerte et nærvær i flere flater. Bedriften hadde kanskje både en webside, et nyhetsbrev, en Facebook-side, en Twitter-profil etc.

Med begrepet krysskanal eller cross channel prøver man å få de forskjellige kanalene til å snakke med hverandre og til å gjenbruke informasjon på tvers av kanaler, men det er først med omnichannel at kundeopplevelsen blir sømløs for brukeren. Dette krever vanligvis programvare som muliggjør bruk av adferdsgenererte data i sanntid. Ofte er dette datasystemer som er videreutvikling av CRM-systemer eller epostsystemer.

Lyst til å lære mer om omnikanal? – Kom på Den DataDrevne Dagen!

 

Hva er Inbound Marketing?

Inbound Marketing er en variant av innholdsmarkedsføring (content marketing) der du får kunden til å komme til deg, i stedet for at du selv maser på kunden.

Å drive med inbound marketing handler ofte om å lage «kundemagneter» som tiltrekker seg potensielle kunder. Slike magneter kan være nyttige videoer, bloggartikler, ebøker og mye annet.

Det norske inbound marketing-byrået InboundGroup har laget denne figuren for å forklare inbound marketing (modellen er en fornorsking av HubSpot sin amerikanske modell, som brukes over hele verden):

inboundmarketing (1)

Som du ser handler det her om å bruke en rekke virkemidler som blogger, sosiale medier, landingssider, epostmarkedsføring mm, som til sammen gjør at man driver inbound marketing.

I første omgang er målet å tiltrekke seg nye kunder. Typisk skjer dette ved at kunden søker etter informasjon på Google og får opp leverandørens firmablogginnlegg, eller at han ser et spennende gratis tips delt i sosiale medier. Dette gjør at han klikker seg inn til en av leverandørens landingssider (blogg, webside e.l.).

Der må man så få kunden til å gi fra seg kontaktinformasjon, slik at man kan følge ham opp senere. Dette kan skje ved at man tilbyr en gratis ebok, et lite videokurs eller noe annet verdifullt innhold (såkalt «premiuminnhold»), mot at kunden oppgir sin epostadresse eller annen kontaktinformasjon.

Deretter kan man markedsføre mot denne kunden, typisk via epost. I noen tilfeller bruker man automatiske systemer (såkalt «marketing automation») som gjør at kunden får tilsendt forhåndsdefinerte serier av eposter. Disse har vanligvis til hensikt å gjøre kunden mer og mer interessert i å kjøpe. Begrepet «leadsscoring» betyr at den potensielle kunden får «poeng» for hver interaksjon (å laste ned en ebok kan for eksempel gi 10 poeng, mens det å klikke seg inn på et blogginnlegg kan gi 2 poeng). Når poengsummen overskrider et visst nivå, kan det utløse at man tar nærmere kontakt med kunden, for eksempel per telefon.

Hensikten i «Selge»-fasen er selvfølgelig å gjøre ett eller flere salg til kunden.

Den siste fasen handler om å få kunder til å bli så begeistret at han anbefaler bedriftens varer eller tjenester til andre. Slike begeistrede kunder kalles «ambassadører», og et firma som har en del ambassadører vil typisk få gode omtaler i sosiale medier uten å behøve å gjøre det selv.

Lyst til å lære mer om digital markedsføring?

– Vi i Webgruppen har en mengde kurs om salg og markedsføring på nett.

Hvordan administrere annonser på andres kort på Facebook

På Facebook knyttes kortet for annonsebetaling opp mot den enkelte bruker som administerer siden. Dette betyr også at det er vanskelig å administrere annonser som andre administratorer på siden har opprettet og betaler for med sitt kort.

Skal man få til dette, må den som har lagt inn kortet dele ut tilgang til andre som også skal kunne administrere annonser på kortet.

Dette gjøres på følgende måte:

1. Gå på facebook.com/ads

2. Klikk på «Logg inn for å administrere eksisterende annonser»:

Skjermbilde 2015-02-12 kl. 10.54.09

3. Klikk på innstillinger:

Skjermbilde 2015-02-12 kl. 10.56.46

4. Bekreft med ditt Facebook-passord

5. Scroll ned til du ser Brukeradministrasjon

6. Klikk på Legg til bruker:

Skjermbilde 2015-02-12 kl. 11.00.05

7. Begynn å skrive inn navnet på en venn i det hvite feltet, eller skriv inn Facebook-epostadressen til en medadministrator som du ikke personlig er venn med.

8. Klikk på send inn.

Den du har lagt til skal nå kunne administrere annonser på kortet på lik linje med deg selv.


sjekkliste-facebook