Nettredaktørens årshjul – løpende oppgaver knyttet til drift av en webside

Mange nettredaktører og webansvarlige ønsker å sette opp et årshjul med faste løpende oppgaver som knytter seg til driften av et nettsted. Her er mitt forslag til et slikt årshjul:

Last ned Nettredaktørens Årshjulet som .pdf

Begynner vi innerst i årshjulet, ser vi oppgaver som vi trenger å gjøre årlig (hvor de er plassert i hjulet indikerer når på året det ofte er formålstjenlig å gjøre oppgavene). I ringen utenfor kommer de kvartalsvise oppgavene, og ytterst de månedlige.

Oppgavene er som følger:

Årlige oppgaver

Budsjettering og evaluering

Vi som kommer fra mediebransjen er vant med å forholde oss til et budsjett for hvor mye trafikk et nettsted skal generere. I bedrifter måler vi dette gjerne i Google Analytics, som det som heter Økter på norsk (Sessions, om man bruker Google Analytics på engelsk).

Bedriften har jo gjerne noen overordnede mål for webben som knytter seg til henholdsvis trafikk, engasjement og konvertering. Trafikkmålet måles ofte som antall økter per måned, og et firma kan ha som mål for året å ha for eksempel «10 000 økter per måned innen utgangen av 2017». Man kan også ha engasjementsmål som for eksempel «Vi skal ha en gjennomsnittlig besøksdybde på over 3 sider per besøk innen utgangen av 2017», eller «Vi skal ha en gjennomsnittlig besøksvarighet på over 3 minutter innen utgangen av 2017». Konverteringsmål er gjerne formulert som en konverteringsrate (= prosentandelen av økter som resulterer i at et mål er nådd). Formuleringen er da gjerne for eksempel «Vi skal ha en konverteringsrate på over 5 % på nettstedet innen utgangen av 2017». (Verdens gjennomsnittlige konverteringsrate er 2 %.)

Disse målet er da det «budsjettet» man strekker seg mot, og fasiten som telles opp når året er omme er evalueringen. Da har man gjerne allerede satt et nytt mål/»budsjett» for neste år.

Benchmarking

Man bør en gang om året måle sine egne sider opp mot konkurrentenes sider – dette kan man gjøre både for websider, Facebook-sider, Instagram-profiler etc etc.

Hva som er relevante kriterier å måle på vil variere. Man kan gjøre en rekke tekniske tester, gjøre en estimering av søkemotorrangering (egen fasit har man i Google Search Console, men konkurrentens må man jo gjøre stikkprøvevurderinger av), bruke en WCAG-tester, observere look-and-feel, gjøre brukertester, gjøre ekspertevalueringer og mye mer.

Brukertesting

Å teste de vanligste scenariene på egne sider med ekte brukere er noe som bør gjøres minst én gang per år. Les mer om brukertesting.

Det enkleste er å gjennomføre en scenarietest, der man simpelthen observerer brukere som forsøker å gjennomføre scenariene på bedriftens sider.

Verktøy som CrazyEgg som viser klikkmønstre på siden, eller Page Analytics, vil også kunne gi gode innspill på hvordan siden fungerer for bruker.

Triggerordanalyse

Dette går ut på å ta en runde med avklaring på om de ordene som er brukt på siden faktisk samsvarer med de ordene kundene selv bruker, altså om nettstedets tekster inneholder såkalte triggerord.

I samme slengen kan man gjerne ta en avsjekk med testverktøyet for LIX´ing (LIX = Lesbarhetsindeks). Dette er imidlertid også ofte noe man jobber med løpende etter hvert som man produserer tekster.

Kvartalsvise oppgaver

Synlighet og lenker

Vi bør ta en avsjekk minst en gang per kvartal i Google Search Console slik at vi er sikre på at vi har tilstrekkelig søkesynlighet på relevante søkefraser på Google. I samme slengen kan vi passe på å sjekke brutte lenker, enten i Search Console eller med lenkeverktøyet til W3C.

Best og verst

Det er lurt å legge inn i kalenderen at man sjekker sideoversikten i Google Analytics, og ser både på de sidene som ser «best» ut (oftest målt som de sidene der bruker har tilbrakt mest tid) og de som rangerer dårligst (altså de sidene der bruker har tilbrakt minst tid). Vær oppmerksom på at kort besøkstid på en side kun er et faresignal når det dreier seg om destinasjonssider, ikke når det gjelder sluse-sider der hensikten kun er å drive trafikk videre til andre sider.

Look-and-feel

Minst én gang hvert kvartal bør vi også sette av tid til å kontrollere vår egen look-and-feel. Ser nettstedet bra ut? Også på underliggerende sider? Også på mobiltelefon? Ser Facebook-siden bra ut? Kommer det riktige ting opp om man søker på bedrifts navn på YouTube eller på Wikipedia?

Månedlige oppgaver

Hver måned har nettredaktør gjerne noen KPI´er (Key Performance Indicators, altså måleparametre) som han blir målt på. Relevante måleparametre er for eksempel:

  • Antall økter
  • Konverteringsrate
  • Inntjening
  • Antall salg
  • Engasjementsmål (besøksdybde eller besøksvarighet)
  • Trafikk fra Google
  • Trafikk fra sosiale medier
  • Antall nedlastinger
  • Antall skjemautfyllinger
  • … og mye annet.

Her rapporterer vi altså gjerne månedlig på relevante KPI´er, og planlegger samtidig hvordan vi skal oppnå forbedringer for neste måned.


Syns du dette var interessant? – Kanskje Nettredaktørskolen er noe for deg?

Se oversikten over alle Webgruppens kurs


Hvis du har spørsmål til dette eller andre innlegg på denne bloggen, så skriv det gjerne inn i kommentarfeltet. :-)))

Eksempel på digital strategi

Skal du lage en digital strategi for din bedrift? – Her er noen innspill og eksempler.

Digital strategi

Etter min mening er den digitale strategien egentlig et dokument som skal svare på to sentrale spørsmål:

  1. Hva ønsker vi at digitale kanaler skal gjøre for bedriften?
  2. Hvordan skal vi komme dit fra der vi er nå?

Dette handler altså om målsettinger og tiltak. Man trenger dessuten ofte å si noe om rammebetinger og ressursbehov for å oppfylle de tiltakene som er nevnt.

1. Målsettinger i en digital strategi

Målsettingen definerer man enten helt overordnet, eller mer konkret. Helt overordnet kan si at «vi skal bruke digitale kanaler til å informere og til å markedsføre bedriften» og så konkretisere dette i generelle informasjons- og/eller markedsføringsmål.

Mer konkret kan man knytte overordnede mål til de enkelte kanalene, for eksempel slik:

  • Vi skal fremstå som bransjens sterkeste merkevare på Google.
  • Vi skal være kundens foretrukne nyhetsleverandør på Facebook.
  • Vi skal styrke vår merkevare på Instagram.

Man kan også gå helt ned i det praktiske og lage SMARTE mål, altså mål som er Spesifikke, Målbare, Attraktive, Resultatorienterte og Tidsbaserte.

Eksempler på SMARTE mål kan være:

  • Vi skal ha topp 3-plassering på søkeordet «hybridbil» på Google innen utgangen av 2017
  • Vi skal ha minst 40 % av all trafikk fra sosiale medier innen Mai
  • Vi skal selge for over 10 millioner via epost innen 2018.

Basert på disse målsettingene kan man så spesifisere tiltak i de enkelte kanalene.

2. Tiltak i en digital strategi

Det er vanlig å knytte tiltakene til de enkelte kanalene. Hvilke kanaler man velger kommer an på hvem målgruppen er, hvilken bedrift man representerer, hva virksomheten er og mye annet. Men vanlige informasjons- og markedsføringskanaler i den digitale sfæren er:

  • SEM (Search Engine Marketing) på Google
    • SEO (Search Engine Optimization, altså tiltak for å få gode, gratis oppføringer)
    • PPC (Pay Per Click-annonsering, altså annonser på Google, såkalte Google AdWords)
  • E-post
    • Nyhetsbrev
    • Epost-markedsføring
    • Triggerbaserte utsendelser/marketing automation
  • Markedsføring i sosiale medier
    • Facebook
    • YouTube
    • Instagram
    • Snapchat
    • Twitter
    • Linkedin
    • Pinterest
    • Eventuelle andre

Man kan også tenke innholdsmarkedsføring som en overordnet tiltakspakke som påvirker både søk, epost og sosiale medier, og beskrive disse ut fra dette.

Det kan også være at digital informasjonsformidling er helt sentralt for virksomheten vår. I så fall kan man vurdere om i stedet en innholdsstrategi er veien å gå. (Se en fin grunnleggende veiledning i innholdsstrategi.)

Er man primært interessert i digitale kanaler som markedsføringsverktøy, kan man også vurdere å i stedet eller i tillegg lage en digital markedsplan.

Rammebetingelser og ressurser bør man også si noe om. Her er det viktige spørsmål å besvare, blant annet disse:

  • Hvilke mennesker og hvilken kompetanse trenger vi for å få til dette?
  • Hvor mye penger trenger vi for de tiltakene vi har planlagt?
  • Hva har vi tenkt å gjøre i eget hus, og hva tenker vi å outsource?

Du kan se noen konkrete eksempler på hvordan dette kan beskrives i eksemplene under:

Norske eksempler

Her er noen norske eksempler på digitale strategier som ligger ute på nett:.

Digital strategi for Telemark fylkeskommune (PDF)

Digitaliseringsstrategi for Forskningsrådet (PDF)

Mal for digital strategi fra USUS

 


Lyst til å lære mer om digitalt informasjons- og markedsføringsarbeid?
– Se alle kurs her.

 


..

Eksempel på en digital markedsplan

Det finnes mange måter å skrive en markedsplan for nett/digitale kanaler på.

Her finner du ett eksempel på et oppsett som jeg av og til bruker på mine kurs:

Eksempel på digital markedsplan (Word-dokument)

 

Dette eksempelet kan du godt laste ned, tilpasse og bruke i ditt eget arbeid Filen er en åpen Word-fil så det er lett å jobbe videre med dokumentet.

Har du lyst til å lære mer om digital markedsføring? – Da anbefaler jeg spesielt Sertifiseringskurs i Digital Marketing, som vi arrangerer i Webgruppen og der jeg og kollega Jakob Thyness er lærere. Vi får veldig bra tilbakemeldinger på dette kurset, som går over fem dager og gir deg hele bredden i fagfeltet.

digital-markedsplan