Hva er native advertising?

… og hva er egentlig forskjellen på native advertising og digitale innstikk?

Dette har vi diskutert i INMA sin faggruppe for content marketing, og kom fram til følgende presisering (takk til Fredrik Østbye i Spoon for en veldig fin presentasjon av denne forskjellen):

Digitale innstikk = annonser på en nettavis som ser ut som redaksjonelt innhold, men som faktisk er levert gjennom annonsestyringssystemet (og følgelig heller ikke bedrer annonsørens søkemotorrangering). Landingssiden er typisk ekstern for mediet, altså at landingssiden ligger hos annonsøren. Annonsen er merket som annonse.

Eksempel (fra Tek.no):

Eksempel på annonseformen digitale innstikk

Landingssiden her er på CapGemini sin blogg, men er altså like fullt på kundens flate (og ikke mediets):

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 14.40.36

Native advertising = annonser på en nettavis som ser ut som redaksjonelt innhold, men som ligger i nettavisens eget webpubliseringssystem. Dette betyr at eventuelle lenker i artikkelen styrker annonsørens søkemotorrangering.

Landingssiden er også i nettavisens eget publiseringssystem, med nettavisens URL. Artikkelen kan være skrevet av annonsøren, eller av et byrå annonsøren benytter. Typisk vil det også skje en redaksjonell kvalitetskontroll av teksten av en native advertiding-redaktør som jobber i/for nettavisen.

Eksempel (fra Dagens Industri):

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 14.36.50

Landingssiden er her inne på selve Dagens Industri sitt nettsted:

Eksempel på landingsside for native advertiding

Også på landingssiden er dette innholdet merket som sponset, og det har også en markering i form av en gråere bakgrunnsfarge.

Begge disse kategoriene er altså underformer av det vesentlig bredere begrepet «content marketing» eller innholdsmarkedsføring, som også omfatter inbound marketing og mye annet. Vi arbeider med en mer utdypende oversikt over de forskjellige underformene.


Var dette interessant? – Lær mer om nettmarkedsføring på kurs hos oss i Webgruppen:

Se alle kurs om salg og markedsføring på nett

 

 

 

Hvor mye koster reklame på en blogg?

ReklameDet er blitt en vanlig strategi for mange bedrifter å prøve å få omtale for sine produkter på en blogg. Men hvor mye koster bloggreklame egentlig?

Dette er en diskusjon som har pågått i Facebook-gruppa Stort og Smått om Sosiale Medier i det siste, da med utgangspunkt i en blogger som var usikker på hvor mye hun med rimelighet kunne kreve av en kunde for en slik tjeneste.

I denne diskusjonstråden foreslo jeg en forenklet regnemodell, der man kan ta antallet unike brukere (ikke sesjoner, men faktiske personer) som leser bloggen på en dag, og be om like mange kroner som man har daglige lesere for en enkelt omtale.

Dette betyr altså at en blogg med 5000 daglige lesere kan be om 5000 kroner for en omtale, mens en blogg med 40 000 daglige lesere kan be om 40 000 kroner for en omtale.

Jeg tenker også at i en slik pris er det naturlig at en deling av blogginnlegget i sosiale medier (typisk Facebook og/eller Twitter) følger med.

For medier som Instagram, som ikke har gode lenkemuligheter til leverandørs nettbutikk, er det ofte vanlig å avtale en egen pris, som typisk er lavere enn bloggprisen og omfatter kun Instagram-innlegget. De som leverer dette er typisk de bloggerne som har mange Instagram-følgere.

Men NB! 1-krone-per-leser-modellen er en forenklet modell. I realiteten er bildet er naturligvis mye mer nyansert. I mange tilfeller inngår bloggeren og annonsøren en mer omfattende avtale, der bloggeren får ambassadørstatus og avtaler et fast månedsbeløp med bedriften. Da inngår gjerne et antall forskjellige omtaler på blogg og i sosiale medier i ambassadøravtalen.

I lavere prissjikt, altså med vesentlig færre lesere, hender det nok også ofte at omtalen kommer mot gratis produkt eller deltagelse på event e.l, uten at ytterligere vederlag betales.

Hvis bloggeren syns slikt er vanskelig å avtale selv, vil bloggernettverkene som United Bloggers og andre kunne forhandle på bloggerens vegne. Det finnes også nettverk som for eksempel AdLink som man kan bli med i selv om man ikke har bloggen sin på en felles bloggerplattform.

I tillegg kommer hele PPA-markedet. PPA = Pay Per Action, altså affiliate-annonsering, der man fremmer noens produkt mot en provisjon om anbefalingen (= lenken) resulterer i et salg. Også her finnes det faste nettverk man kan melde seg inn i, for eksempel EuroAds. Her finner typisk bloggeren annonsørens lenke gjennom affiliate-nettverket, og putter denne inn på egen blogg. Både annonsør og blogger kan her logge seg på tredjepartsnettveket og sjekke visninger og klikk på lenken.

Lyst til å lære mer om markedsføring på nett? – Vi i Webgruppen har mange kurs om dette:

Se alle kurs om salg og markedsføring på nett

 

 

 

Hva er gjennomsnittlig klikkrate (CTR) for annonser på nett?

statistikkEt viktig måleparameter på nett er CTR (click through rate), som altså er prosentandelen av de som har blitt eksponert for annonsen, som faktisk klikker.

Men hvor mye er egentlig gjennomsnittlig CTR (klikkrate)? Hvordan står det egentlig til med egne resultater?

Her er noen relevante tall i 2015:

Benchmarking-tall:

8,6 er gjennomsnittlig klikkrate fra organisk søketreff på Google. Dette tallet er regnet ut av meg som et gjennomsnitt for alle de 10 første plasseringene. I virkeligheten avhenger CTR av plassen. Første organiske søketreff på Google har en CTR på hele 31 %! (Kilde: Moz.com)

Ca 3 % er gjennomsnittlig klikkrate på epost (Kilde: Mailchimp)

2 % er gjennomsnittlig klikkrate fra annonser på Google, såkalte Google AdWords. (Kilde: Wordstream)

0,06 % er gjennomsnittlig klikkrate for bannerannonser i nettaviser og nettmagasiner (Kilde: SmartInsights)

0,04-0,05 er gjennomsnittlig klikkrate for annonser på Facebook (Kilde: Quora)

Dette sier jo en hel del om hva man får igjen for annonsekronene …

button (7)

 

 

Slik regner du ut CPA – Cost Per Aquisition

custom-designed-sneakers-14CPA (Cost Per Aquisition) er en av de aller viktigste måleparametrene på nett: Hvor mye betaler du for å få en faktisk, betalende kunde?

Tenk deg situasjonen: Du har en nettbutikk og selger joggesko. Et par joggesko koster for eksempel 1000 kroner for kunden, og du har et overskudd på (for eksempel) 500 kroner per par.

Så lenge du betaler mindre enn 500 kroner for å få en betalende kunde, så tjener du penger. Men hvis du må betale over 500 kroner for å få en kunde, går prosjektet med tap.

Det viktigste måleparameteret blir da: Hvor mye må du betale for å få en kunde? Dette er det som på fagspråket kalles CPA – Cost Per Aquisition, eller pris per kunde på norsk.

Hvis du kjøper annonser der du betaler per klikk, er det lett å regne ut CPA. Annonsering på Google AdWords er PPC (pay per click) annonsering. Også på Facebook kan du bestemme om du vil betale per visning eller per klikk, og hvis du velger å betale per klikk får du også her en forutsigbar CPA.

Det vil si, du får en forutsigbar CPA dersom du vet et annet veldig viktig måltall, nemlig din konverteringsrate eller CR (Conversion Rate) på engelsk. CR er prosentandelen av kunder som kjøper på din side.

La oss ta et regneeksempel: Hvis du kjøper PPC-annonsering på Google og betaler 5 kroner per klikk, koster det deg 500 kroner å få 100 kunder inn i nettbutikken din. Hvis 10 % av disse kjøper av deg, blir prisen per kunde 500 / 10 = 50 kroner. Når det koster deg 50 kroner å tjene 500 kroner er det veldig god butikk! Hvis bare 1 % av kundene kjøper, blir regnestykket i stedet 500 / 1 = 500 kroner, og det er akkurat break even i det eksempelet vi satt opp over.

Eller med andre tall: Hvis du i stedet må betale 30 kroner per klikk, koster det deg 3000 kroner å få 100 kunder inn i nettbutikken. Hvis konverteringsraten din fremdeles er 10 %, så koster det altså 3000 / 10 = 300 kroner per kunde. Du har en CPA på 300, og siden du tjener 500 per salg så er dette fortsatt lønnsom virksomhet.

Hvis du liker det matematisk, så er formelen for å regne ut CPA slik:

Skjermbilde 2015-04-24 kl. 10.04.07

Altså: Prisen per kunde = prisen for 100 klikk delt på konverteringsraten.

Og hvis du lurer på hvordan du finner ut konverteringsraten din, er dette noe som kan settes opp i Google Analytics. Slik setter du opp konverteringsrateberegning i Google Analytics (artikkel på engelsk).

Hvis du regner ut din CPA og passer på at du ikke byr mer enn CPA’en tilsier for annonseklikkene du kjøper, kan man kanskje si at det er vanskelig å gå med tap på nettannonsering. Naturligvis forutsatt at du har en rimelig konverteringsrate på nettstedet ditt.

Har du lyst til å lære mer om web? Vi i Webgruppen har en mengde forskjellige kurs.

 

De tre viktigste grepene du kan ta på nett i 2015

Stadig flere forstår hvor avgjørende digitale kanaler er for bedriftens markedsføring, og det er bra! Men det betyr også at konkurransesituasjonen hardner til. I 2015 blir det viktig å ikke bare gjøre digitale tiltak, men å passe på å gjøre dem BEDRE enn konkurrentene.

Så her er mine tre beste tips for å få til dette:

1. Begynn med kunden og jobb deg bakover

Alle markedsaktiviteter på nett kan og bør være styrt av hvor kunden din er og hva han etterspør der. Her er noen av spørsmålene du må ha svar på for å styre markedsbudsjettet på en formålstjenlig måte:

  • Hvilke digitale (og eventuelt analoge) berøringspunkter har du med kunden før han kjøper noe av deg?
  • Hvilke muligheter har du til å påvirke kunden underveis i denne prosessen?
  • Hvilke ord søker kunden din etter når han leter etter det du selger på Google?
  • Hvilke spørsmål søker kunden svar på før han bestemmer seg for å kjøpe det du selger, og hvilket innhold kan du lage for å komme opp som svar på slike søk på Google?
  • Hvilke tilbud, budskap og arrangementer vil kunden din respondere på i nyhetsstrømmen på Facebook?
  • Hvor ofte ønsker kundene dine å få epost fra deg?
  • Hva er det som får kunder til å snakke pent om deg i sosiale medier?

Har du mange forskjellige kundegrupper, kan det også være lurt å lage såkalte personas, altså fiktive enkeltbrukere som representerer en hel gruppe av kunder, og forsøke å skissere relevante budskap og berøringspunkter for hver av dem.

2. Slutt å tro, og finn ut fakta!

På nett er det ingen unnskyldning for å basere beslutninger på synsing og antagelser. Vi kan og bør måle effekten av alt vi gjør, og vi bør passe på at vi hele tiden gjør mer av det som fungerer og mindre av det som ikke fungerer.

Det finnes flere verktøy som hjelper deg å måle effekten av tiltak. Det mest brukte er gratisverktøyet Google Analytics, og har ikke noen i din organisasjon allerede kompetanse på dette verktøyet er det på høy tid å få det.

Med systematisk måling finner du ut blant annet dette:

  • Hvilke markedsføringstiltak fungerer, og hvilke gjør det ikke?

  • Hvilke kanaler er det faktisk som gir deg kunder inn til websidene dine?
  • Hvor godt fungerer websidene til å få kunder til faktisk å bestille, faktisk å ta kontakt, faktisk å gi fra seg epostadresser og så videre?

Når du vet dette kan du også begynne å jobbe med det som heter CRO (conversion rate optimization) eller konverteringsoptimalisering; altså å gjøre små justeringer som du løpende måler effekten av for å sørge for at websiden fungerer så bra som mulig.

Det er nemlig først når så mange som mulig ender opp med å kjøpe noe av deg på websiden din at du virkelig får uttelling for markedsføringstiltak som driver dem dit.

3. Bruk testballong-metoden

I før-digital tid var det vanlig å legge et budsjett for året med oppsatte summer for de forskjellige aktivitetene, som man så brukte opp etter hvert som året skred frem.

Dette er en modell som ikke passer veldig godt til digitale aktiviteter, og som i verste fall får deg til å brenne av penger uten effekt.

Fordi vi på nett kan måle alt vi gjør, kan vi nemlig også passe på at pengene blir brukt der effekten er størst. Og om enkelttiltak fungerer eller ikke, vet vi ofte ikke før vi har prøvd.

Derfor er det viktig at du ikke nå sitter og tenker at du i 2015 skal bruke et bestemt beløp på AdWords, et bestemt beløp på Facebook og så videre.

Du kan selvfølgelig godt ha en samlet budsjettpott å disponere for digitale aktiviteter, men hvordan denne skal fordeles er det lurt å beslutte underveis.

Hvis du velger å drive «lean marketing», som det ofte kalles, så bruker du alltid først en liten sum på en prøveballong: Prøv et par annonser på Google i et par uker, prøv et par betalte oppdateringer på Facebook og så videre.

Når du ser at noen prøvetiltakene beviselig fungerer, bruker du mer penger på nettopp denne aktiviteten. Aktiviteter som ikke fungerer blir avsluttet før du rekker å kaste bort for mye penger på dem. Og hele veien måler du nøye og gjør små justeringer underveis, slik at du alltid får mest mulig igjen for innsatsen.

NB! Her er det viktig å poengtere noe: Dersom du ser at en kanal ikke fungerer, så er det ikke sikkert at det er kanalen som er feil. Det kan hende at du gjør den på feil måte.

I klartekst: Om du for eksempel ikke får god nok ROI på Google-annonsering betyr ikke det nødvendigvis at du ikke bør bruke penger i denne kanalen. Men det betyr at du må justere det du gjør. Kanskje har du valgt feil søkeord? Kanskje har du gal budstrategi? Eller kanskje annonsen din er skrevet på feil måte? Alt dette er ting du kan og bør justere underveis.

Måling gir deg mulighet til å få løpende tilbakemeldinger, og digitale tiltak er aldri låste – du kan alltid justere utforminger, tekster, bilder, oppdateringer etc. løpende. Faktisk er dette en veldig viktig fordel med digitale tiltak, som du gjør lurt i å utnytte.

Digital markedsføring kan og bør ikke være et sjansespill. I stedet bør det være en systematisk prosess der du løpende sørger for at ting fungerer best mulig. På den måten får du alltid maksimal uttelling for markedsføringskronene, og et best mulig salg, enten budsjettet er stort eller lite.

Godt nytt år!


Lyst til å oppgradere nettkompetansen i 2015? Se kursoversikten her.

Hvordan få flere kunder på nett?

kunderNettet er blitt den viktigste kilden til å få nye kunder for svært mange bedrifter i dag. Men hvordan fungerer dette egentlig? Og hvordan kan din bedrift utnytte nettet på en effektiv måte?

Her er det viktigste rådet jeg kan gi deg:

Bli synlig på søkemotorer

Dette er kanskje det aller viktigste enkelttiltaket, fordi så mange bruker Internett til å finne leverandører. Både privatpersoner og bedrifter søker på Google for å finne informasjon om (og muligens kjøpe) både varer og tjenester.

MEN: Når kunden søker på Google, gidder han som regel ikke å lese mer enn første side av søketeffet. De bedriftene som kommer opp i første side på Google har derfor et stort fortrinn når det gjelder å bli kontaktet og valgt av kunder.

Så hvordan kommer man på første side på Google?

– Det finnes to måter å gjøre dette: Enten ved å betale for annonsering (det gule feltet øverst på siden og hele høyrespalten er annonser). Dette er ikke spesielt dyrt, og du betaler bare per klikk, så det kan være vel verd pengene. Men enda bedre er den andre metoden: Å få gode oppføringer i det «ekte» søketreffet. Dette kan du ikke kjøpe deg til, men du kan få det helt gratis om du har godt og relevant innhold på websidene dine, og passer på å bruke relevante søkeord på riktig måte i tekstene. (For eksempel bør søkeord/-setning forekomme i overskriften på siden, slik det gjør i dette blogginnlegget. Søker du på «hvordan få flere kunder på nett» på Google kommer denne artikkelen opp, fordi overskriften matcher søket,)

Og nettopp her er nøkkelen til å lykkes på Google: Du må tenke nøye på hvilke søkeord du vil bli synlig på!

Google fungerer jo slik at det bruker skriver inn i søkefeltet styrer de resultatene som kommer opp i søketreffet. Både annonsene og det ekte søketreffet er styrt ut fra de ordene bruker har skrevet inn. Skriver jeg «IKEA» på Google får jeg IKEA sine websider på topp. Men skriver jeg «bokhylle» får jeg alle sider som handler om «bokhylle» fra alle leverandører.

Og dette er altså litt av hemmeligheten. For når jeg spør bedriftsledere om relevante søkeord, tenker de fleste først og fremst på sin egen merkevare. Og selvfølgelig skal bedriften ha en topp-plassering på sitt eget firmanavn. Faktisk har de høyst sannsynlig dette allerede, hvis de har et eget nettsted med firmanavnet som webadresse.

Men faktum er jo at det ikke er her man kan ta nye markedsandeler. For den som søker på «IKEA» har jo allerede bestemt seg for at det er hit han vil gå. Den brukeren som søker på «bokhylle» har derimot tenkt så langt at han vil orientere seg om hva som finnes av bokhyller, men har ikke nødvendigvis valgt leverandør.

Spørsmålet er da altså: Hva tror du en kunde som leter etter dine varer eller tjenester søker etter på nett? Og hvordan kan du legge opp ditt nettsted slik at du kan lage sider som har disse søkeordene i overskriftene?

Det lønner seg å gjøre noen prøvesøk først og se hvordan konkurrentbildet ser ut. Kommer det mange relevante sider opp i det «ekte» søketeffet når du søker på det du tror kunden din søker på? Er det mange annonser der? – Jo færre som er på banen allerede, jo lettere er det å komme godt opp, både betalt og gratis.

Hvis det er veldig mange om benet allerede, kan du vurdere å bruke en såkalt long-tail-strategi, der du finner mer spesifikke søk eller mer sære synonymer der konkurrentbildet er enklere og annonsene billigere.

Noen tips til søkeord:

  • Prøv søkeordet i kombinasjon med et sted (man søker jo gjerne ikke bare «rørlegger» men for eksempel «rørlegger i Volda»)
  • Prøv søkeordet i kombinasjon med en spesialisering (ikke bare «rørlegger», men «rørlegger for bad» eller «rørlegger kjøkken»)
  • Prøv begge foregående tips i kombinasjon («rørlegger for bad i Volda»)
  • Prøv synonymer og omskrivinger (for eksempel «reparasjon av rør», «reparere lekkasje på bad», «montere kjøkkenvask» osv.)
  • Prøv disse omskrivningene også i kombinasjon med geografisk sted («montere vaskemaskin i Volda»)
  • Prøv skrivefeil og andre stavemåter («rør legger», «rørleger»)

Når du finner ord og kombinasjoner der du føler du kan ta en posisjon, så bestem deg for hvordan du skal få plass. Skal du betale eller produsere innhold? Eller kanskje begge deler?

Annonser kan du selv bestille via Google Adwords. Annonsen din må du så lenke til en side på ditt eget nettsted der du forteller om de varer/tjenester annonsen handler om. Og ikke glem å avslutte denne siden med et kontaktskjema eller en annen måte kunden kan komme i kontakt med deg på.

Velger du å skrive innhold for gratis rangering må du igjen huske på å avslutte siden med oppfordring til å ta kontakt, eller eventuelt et kontaktskjema her også.

Vil du lære mer om søkemotoroptimalisering og andre måter å få flere kunder på nett? Vi i Webgruppen holder en rekke kurs i Oslo, der du på en enkelt dag får mengder av konkrete og praktiske tips for effektiv markedsføring på nett og i sosiale medier.

Se alle kurs i salg og markedsføring på nett.

Glem hypen – følg pengene!

Da var vi godt i gang med 2013, og stadig dukker spørsmålet opp om hva som er de «hotteste» nye sosiale mediene akkurat nå. Er det Instagram vi skal hive oss på? Pinterest har vel flatet litt ut, men hva med Google Plus? Eller var det Path, kanskje, den for de aller nærmeste relasjonene ..?

Og hvis du som bruker synes sosiale medier er gøy, så for all del: Kjør på! Del og kos deg og publiser bilder av middagen din for minst fire flater på én gang! – Det må jeg faktisk innrømme at jeg av og til gjør selv også, særlig når jeg syns jeg har fått til en skikkelig innertier på kjøkkenet.

Men dette er som bruker. Som profesjonell kommunikatør eller markedsfører bør man helst ha litt andre prioriteringer. Da handler det ikke så mye om å være først med det siste som om å drive lønnsomt og å tjene penger. Og i et rent ROI-perspektiv er det sjelden lurt å være alt for frampå. Som Oscar Wilde så treffende sa det: Man bør aldri være for moderne, for da blir man gjerne veldig brått avleggs også. («One should never be too modern – or one is apt to become old fashioned very suddenly.»)

Så i 2013 tror jeg at jeg skal råde de beste kundene mine til å bare være sånn passelig moderne. Og heller holde øye med pengesekken.

For prøver vi å la være å bli revet med av den siste hypen og i stedet holder fokus på lønnsomhet, konverteringsrater og ROI (Return on Investment), er det nemlig et annet bilde som trer frem. Da blir plutselig både Instagram, Pinterest og Twitter ganske irrelevante i norske forhold. Og  … tør jeg si det? … til og med mastrodonten Facebook blir ganske ubetydelig når den sammenlignes med Google og Epost på ren inntjening. I hvert fall for oss som driver salg og markedsføring business-to-business.

Så hvis du i disse dager sitter og lurer på hva du skal prioritere med budsjettet ditt, kan jeg på det varmeste anbefale å være litt gammeldags. Se på hva du faktisk tjener penger på, og konsentrer deg om å bli bedre til dette, heller enn hodeløst å løpe etter hver eneste døgnflue.

Så kan du heller investere tungt når forretningsmodellene og lønnsomheten er på plass. I de kanalene som kommer til å overleve.

Mye nytt fra Facebook

Facebook kunngjorde Timeline for bedrifter og sponsede historier i nyhetsfeeden på Facebook Marketing Conference i New York 29. februar.

Timeline for bedrifter

Personlige profiler har lenge hatt mulighet til å lage sidene sine med timeline-layout. Det var ventet at Facebook nå ville kunngjøre at timeline også blir gjort tilgjengelig for Pages («fan-sider»). Det skjedde da også. Flere selskaper har allerede hatt denne layouten i beta, og du kan se eksempler på dette for eksempel på Facebook-siden til Butterfinger.

Continue reading