Hva er native advertising?

… og hva er egentlig forskjellen på native advertising og digitale innstikk?

Dette har vi diskutert i INMA sin faggruppe for content marketing, og kom fram til følgende presisering (takk til Fredrik Østbye i Spoon for en veldig fin presentasjon av denne forskjellen):

Digitale innstikk = annonser på en nettavis som ser ut som redaksjonelt innhold, men som faktisk er levert gjennom annonsestyringssystemet (og følgelig heller ikke bedrer annonsørens søkemotorrangering). Landingssiden er typisk ekstern for mediet, altså at landingssiden ligger hos annonsøren. Annonsen er merket som annonse.

Eksempel (fra Tek.no):

Eksempel på annonseformen digitale innstikk

Landingssiden her er på CapGemini sin blogg, men er altså like fullt på kundens flate (og ikke mediets):

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 14.40.36

Native advertising = annonser på en nettavis som ser ut som redaksjonelt innhold, men som ligger i nettavisens eget webpubliseringssystem. Dette betyr at eventuelle lenker i artikkelen styrker annonsørens søkemotorrangering.

Landingssiden er også i nettavisens eget publiseringssystem, med nettavisens URL. Artikkelen kan være skrevet av annonsøren, eller av et byrå annonsøren benytter. Typisk vil det også skje en redaksjonell kvalitetskontroll av teksten av en native advertiding-redaktør som jobber i/for nettavisen.

Eksempel (fra Dagens Industri):

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 14.36.50

Landingssiden er her inne på selve Dagens Industri sitt nettsted:

Eksempel på landingsside for native advertiding

Også på landingssiden er dette innholdet merket som sponset, og det har også en markering i form av en gråere bakgrunnsfarge.

Begge disse kategoriene er altså underformer av det vesentlig bredere begrepet «content marketing» eller innholdsmarkedsføring, som også omfatter inbound marketing og mye annet. Vi arbeider med en mer utdypende oversikt over de forskjellige underformene.


Var dette interessant? – Lær mer om nettmarkedsføring på kurs hos oss i Webgruppen:

Se alle kurs om salg og markedsføring på nett

 

 

 

Hvor mye koster reklame på en blogg?

ReklameDet er blitt en vanlig strategi for mange bedrifter å prøve å få omtale for sine produkter på en blogg. Men hvor mye koster bloggreklame egentlig?

Dette er en diskusjon som har pågått i Facebook-gruppa Stort og Smått om Sosiale Medier i det siste, da med utgangspunkt i en blogger som var usikker på hvor mye hun med rimelighet kunne kreve av en kunde for en slik tjeneste.

I denne diskusjonstråden foreslo jeg en forenklet regnemodell, der man kan ta antallet unike brukere (ikke sesjoner, men faktiske personer) som leser bloggen på en dag, og be om like mange kroner som man har daglige lesere for en enkelt omtale.

Dette betyr altså at en blogg med 5000 daglige lesere kan be om 5000 kroner for en omtale, mens en blogg med 40 000 daglige lesere kan be om 40 000 kroner for en omtale.

Jeg tenker også at i en slik pris er det naturlig at en deling av blogginnlegget i sosiale medier (typisk Facebook og/eller Twitter) følger med.

For medier som Instagram, som ikke har gode lenkemuligheter til leverandørs nettbutikk, er det ofte vanlig å avtale en egen pris, som typisk er lavere enn bloggprisen og omfatter kun Instagram-innlegget. De som leverer dette er typisk de bloggerne som har mange Instagram-følgere.

Men NB! 1-krone-per-leser-modellen er en forenklet modell. I realiteten er bildet er naturligvis mye mer nyansert. I mange tilfeller inngår bloggeren og annonsøren en mer omfattende avtale, der bloggeren får ambassadørstatus og avtaler et fast månedsbeløp med bedriften. Da inngår gjerne et antall forskjellige omtaler på blogg og i sosiale medier i ambassadøravtalen.

I lavere prissjikt, altså med vesentlig færre lesere, hender det nok også ofte at omtalen kommer mot gratis produkt eller deltagelse på event e.l, uten at ytterligere vederlag betales.

Hvis bloggeren syns slikt er vanskelig å avtale selv, vil bloggernettverkene som United Bloggers og andre kunne forhandle på bloggerens vegne. Det finnes også nettverk som for eksempel AdLink som man kan bli med i selv om man ikke har bloggen sin på en felles bloggerplattform.

I tillegg kommer hele PPA-markedet. PPA = Pay Per Action, altså affiliate-annonsering, der man fremmer noens produkt mot en provisjon om anbefalingen (= lenken) resulterer i et salg. Også her finnes det faste nettverk man kan melde seg inn i, for eksempel EuroAds. Her finner typisk bloggeren annonsørens lenke gjennom affiliate-nettverket, og putter denne inn på egen blogg. Både annonsør og blogger kan her logge seg på tredjepartsnettveket og sjekke visninger og klikk på lenken.

Lyst til å lære mer om markedsføring på nett? – Vi i Webgruppen har mange kurs om dette:

Se alle kurs om salg og markedsføring på nett

 

 

 

Hva er gjennomsnittlig klikkrate (CTR) for annonser på nett?

statistikkEt viktig måleparameter på nett er CTR (click through rate), som altså er prosentandelen av de som har blitt eksponert for annonsen, som faktisk klikker.

Men hvor mye er egentlig gjennomsnittlig CTR (klikkrate)? Hvordan står det egentlig til med egne resultater?

Her er noen relevante tall i 2015:

Benchmarking-tall:

8,6 er gjennomsnittlig klikkrate fra organisk søketreff på Google. Dette tallet er regnet ut av meg som et gjennomsnitt for alle de 10 første plasseringene. I virkeligheten avhenger CTR av plassen. Første organiske søketreff på Google har en CTR på hele 31 %! (Kilde: Moz.com)

Ca 3 % er gjennomsnittlig klikkrate på epost (Kilde: Mailchimp)

2 % er gjennomsnittlig klikkrate fra annonser på Google, såkalte Google AdWords. (Kilde: Wordstream)

0,06 % er gjennomsnittlig klikkrate for bannerannonser i nettaviser og nettmagasiner (Kilde: SmartInsights)

0,04-0,05 er gjennomsnittlig klikkrate for annonser på Facebook (Kilde: Quora)

Dette sier jo en hel del om hva man får igjen for annonsekronene …

button (7)

 

 

Slik regner du ut CPA – Cost Per Aquisition

custom-designed-sneakers-14CPA (Cost Per Aquisition) er en av de aller viktigste måleparametrene på nett: Hvor mye betaler du for å få en faktisk, betalende kunde?

Tenk deg situasjonen: Du har en nettbutikk og selger joggesko. Et par joggesko koster for eksempel 1000 kroner for kunden, og du har et overskudd på (for eksempel) 500 kroner per par.

Så lenge du betaler mindre enn 500 kroner for å få en betalende kunde, så tjener du penger. Men hvis du må betale over 500 kroner for å få en kunde, går prosjektet med tap.

Det viktigste måleparameteret blir da: Hvor mye må du betale for å få en kunde? Dette er det som på fagspråket kalles CPA – Cost Per Aquisition, eller pris per kunde på norsk.

Hvis du kjøper annonser der du betaler per klikk, er det lett å regne ut CPA. Annonsering på Google AdWords er PPC (pay per click) annonsering. Også på Facebook kan du bestemme om du vil betale per visning eller per klikk, og hvis du velger å betale per klikk får du også her en forutsigbar CPA.

Det vil si, du får en forutsigbar CPA dersom du vet et annet veldig viktig måltall, nemlig din konverteringsrate eller CR (Conversion Rate) på engelsk. CR er prosentandelen av kunder som kjøper på din side.

La oss ta et regneeksempel: Hvis du kjøper PPC-annonsering på Google og betaler 5 kroner per klikk, koster det deg 500 kroner å få 100 kunder inn i nettbutikken din. Hvis 10 % av disse kjøper av deg, blir prisen per kunde 500 / 10 = 50 kroner. Når det koster deg 50 kroner å tjene 500 kroner er det veldig god butikk! Hvis bare 1 % av kundene kjøper, blir regnestykket i stedet 500 / 1 = 500 kroner, og det er akkurat break even i det eksempelet vi satt opp over.

Eller med andre tall: Hvis du i stedet må betale 30 kroner per klikk, koster det deg 3000 kroner å få 100 kunder inn i nettbutikken. Hvis konverteringsraten din fremdeles er 10 %, så koster det altså 3000 / 10 = 300 kroner per kunde. Du har en CPA på 300, og siden du tjener 500 per salg så er dette fortsatt lønnsom virksomhet.

Hvis du liker det matematisk, så er formelen for å regne ut CPA slik:

Skjermbilde 2015-04-24 kl. 10.04.07

Altså: Prisen per kunde = prisen for 100 klikk delt på konverteringsraten.

Og hvis du lurer på hvordan du finner ut konverteringsraten din, er dette noe som kan settes opp i Google Analytics. Slik setter du opp konverteringsrateberegning i Google Analytics (artikkel på engelsk).

Hvis du regner ut din CPA og passer på at du ikke byr mer enn CPA’en tilsier for annonseklikkene du kjøper, kan man kanskje si at det er vanskelig å gå med tap på nettannonsering. Naturligvis forutsatt at du har en rimelig konverteringsrate på nettstedet ditt.

Har du lyst til å lære mer om web? Vi i Webgruppen har en mengde forskjellige kurs.

 

Hva slags Facebook-oppdateringer når ut til flest brukere?

Det er en utfordring for alle firmasider på Facebook at en enkelt oppdatering når ut til bare en brøkdel av de som har likt siden. (Ca 2-6 % internasjonalt ifølge reklamebyrået Ogilvy. Her i Norge typisk ca 5-10 %, men det varierer jo mye fra side til side.)

Det er derfor viktig at man optimaliserer sannsynligheten for å nå ut til flest mulig, noe som blant annet gjøres med å ha spennende innhold og være strategisk publiseringstidspunkt. Men i tillegg har det en del å si hva slags type Facebook-innlegg man har.

Basert på våre tall og kundetall vi kjenner til, ser det ut som om bildeposter er de som får best reach. Dette er en typisk bildepost:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.32.18

 

Men det er jo ikke nødvendigvis reachen man lever av. Bildeposter får mest reach, men lenkeposter får mest klikk. Lenkeposter er de som har en «teaser» for landingssiden som man kan klikke på:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.33.59

Ønsker man å kombinere det beste fra begge verdener (reach og klikk), kan man jo lage kombinasjonsposter som har en call-to-action og en lenke i teksten, men som teknisk sett er en bildepost:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.30.52

Det ser faktisk også ut til at rene tekstposter genererer en del klikk … og det ser også ut til at klikk på posten i seg selv også øker organisk reach, selv om posten ikke får mange liker og kommentarer.

Her er eksempel på en slik ren tekstpost:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.38.12

Syns du dette var interessant? – Hvis du har lyst til å lære mer om markedsføring på Facebook, har vi flere kurs på forskjellige nivåer:

Kurs i markedsføring på Facebook hos Webgruppen

De tre viktigste grepene du kan ta på nett i 2015

Stadig flere forstår hvor avgjørende digitale kanaler er for bedriftens markedsføring, og det er bra! Men det betyr også at konkurransesituasjonen hardner til. I 2015 blir det viktig å ikke bare gjøre digitale tiltak, men å passe på å gjøre dem BEDRE enn konkurrentene.

Så her er mine tre beste tips for å få til dette:

1. Begynn med kunden og jobb deg bakover

Alle markedsaktiviteter på nett kan og bør være styrt av hvor kunden din er og hva han etterspør der. Her er noen av spørsmålene du må ha svar på for å styre markedsbudsjettet på en formålstjenlig måte:

  • Hvilke digitale (og eventuelt analoge) berøringspunkter har du med kunden før han kjøper noe av deg?
  • Hvilke muligheter har du til å påvirke kunden underveis i denne prosessen?
  • Hvilke ord søker kunden din etter når han leter etter det du selger på Google?
  • Hvilke spørsmål søker kunden svar på før han bestemmer seg for å kjøpe det du selger, og hvilket innhold kan du lage for å komme opp som svar på slike søk på Google?
  • Hvilke tilbud, budskap og arrangementer vil kunden din respondere på i nyhetsstrømmen på Facebook?
  • Hvor ofte ønsker kundene dine å få epost fra deg?
  • Hva er det som får kunder til å snakke pent om deg i sosiale medier?

Har du mange forskjellige kundegrupper, kan det også være lurt å lage såkalte personas, altså fiktive enkeltbrukere som representerer en hel gruppe av kunder, og forsøke å skissere relevante budskap og berøringspunkter for hver av dem.

2. Slutt å tro, og finn ut fakta!

På nett er det ingen unnskyldning for å basere beslutninger på synsing og antagelser. Vi kan og bør måle effekten av alt vi gjør, og vi bør passe på at vi hele tiden gjør mer av det som fungerer og mindre av det som ikke fungerer.

Det finnes flere verktøy som hjelper deg å måle effekten av tiltak. Det mest brukte er gratisverktøyet Google Analytics, og har ikke noen i din organisasjon allerede kompetanse på dette verktøyet er det på høy tid å få det.

Med systematisk måling finner du ut blant annet dette:

  • Hvilke markedsføringstiltak fungerer, og hvilke gjør det ikke?

  • Hvilke kanaler er det faktisk som gir deg kunder inn til websidene dine?
  • Hvor godt fungerer websidene til å få kunder til faktisk å bestille, faktisk å ta kontakt, faktisk å gi fra seg epostadresser og så videre?

Når du vet dette kan du også begynne å jobbe med det som heter CRO (conversion rate optimization) eller konverteringsoptimalisering; altså å gjøre små justeringer som du løpende måler effekten av for å sørge for at websiden fungerer så bra som mulig.

Det er nemlig først når så mange som mulig ender opp med å kjøpe noe av deg på websiden din at du virkelig får uttelling for markedsføringstiltak som driver dem dit.

3. Bruk testballong-metoden

I før-digital tid var det vanlig å legge et budsjett for året med oppsatte summer for de forskjellige aktivitetene, som man så brukte opp etter hvert som året skred frem.

Dette er en modell som ikke passer veldig godt til digitale aktiviteter, og som i verste fall får deg til å brenne av penger uten effekt.

Fordi vi på nett kan måle alt vi gjør, kan vi nemlig også passe på at pengene blir brukt der effekten er størst. Og om enkelttiltak fungerer eller ikke, vet vi ofte ikke før vi har prøvd.

Derfor er det viktig at du ikke nå sitter og tenker at du i 2015 skal bruke et bestemt beløp på AdWords, et bestemt beløp på Facebook og så videre.

Du kan selvfølgelig godt ha en samlet budsjettpott å disponere for digitale aktiviteter, men hvordan denne skal fordeles er det lurt å beslutte underveis.

Hvis du velger å drive «lean marketing», som det ofte kalles, så bruker du alltid først en liten sum på en prøveballong: Prøv et par annonser på Google i et par uker, prøv et par betalte oppdateringer på Facebook og så videre.

Når du ser at noen prøvetiltakene beviselig fungerer, bruker du mer penger på nettopp denne aktiviteten. Aktiviteter som ikke fungerer blir avsluttet før du rekker å kaste bort for mye penger på dem. Og hele veien måler du nøye og gjør små justeringer underveis, slik at du alltid får mest mulig igjen for innsatsen.

NB! Her er det viktig å poengtere noe: Dersom du ser at en kanal ikke fungerer, så er det ikke sikkert at det er kanalen som er feil. Det kan hende at du gjør den på feil måte.

I klartekst: Om du for eksempel ikke får god nok ROI på Google-annonsering betyr ikke det nødvendigvis at du ikke bør bruke penger i denne kanalen. Men det betyr at du må justere det du gjør. Kanskje har du valgt feil søkeord? Kanskje har du gal budstrategi? Eller kanskje annonsen din er skrevet på feil måte? Alt dette er ting du kan og bør justere underveis.

Måling gir deg mulighet til å få løpende tilbakemeldinger, og digitale tiltak er aldri låste – du kan alltid justere utforminger, tekster, bilder, oppdateringer etc. løpende. Faktisk er dette en veldig viktig fordel med digitale tiltak, som du gjør lurt i å utnytte.

Digital markedsføring kan og bør ikke være et sjansespill. I stedet bør det være en systematisk prosess der du løpende sørger for at ting fungerer best mulig. På den måten får du alltid maksimal uttelling for markedsføringskronene, og et best mulig salg, enten budsjettet er stort eller lite.

Godt nytt år!


Lyst til å oppgradere nettkompetansen i 2015? Se kursoversikten her.

Hvordan bevise at du KAN digital markedsføring?

Skjermbilde 2014-11-12 kl. 14.56.17Her er et enkelt tips til deg som trenger å bevise at du kan digital markedsføring: Ta en sertifiseringseksamen! For nå finnes det nemlig endelig et slikt tilbud i Norge.

Ja, jeg innrømmer det. Det er vi i Webgruppen som har landet parnerskapet med Digital Marketing Institute, og dermed kan levere slike sertifiseringskurs i Norge. :-))) Vi er kjempestolte av det! For det å kunne dokumentere at man faktisk kan noe om digital markedsføring har vel aldri vært viktigere enn nå.

Det skjer jo mange endringer i media- og kommunikasjonsbransjen for tiden. Samtidig som det blir dramatisk mindre etterspørsel etter tradisjonelle journalister og markedsførere, stiger også etterspørselen innen det digitale feltet. Det er mange som ønsker å skifte beite, og det finnes en hel del som (på varierende grunnlag) påstår at de kan digital markedsføring. For en arbeidsgiver som sitter og skal ansette, betyr dette bare at det blir enda vanskeligere å skille klinten fra hveten.

For det er jo veldig enkelt å påstå at man «kan» for eksempel Facebook. Jeg mener, vi er jo alle på Facebook hele tiden. Og har man brukt Facebook siden 2006, så kan man det vel? Eller?

– Nei, selvfølgelig ikke. Det er stor forskjell på å kunne bruke Facebook som en privatperson og det å kunne bruke Facebook på vegne av en firmaside. Akkurat som det er stor forskjell på å kunne skru på lysbryteren og å kunne montere stigeledning. Uansett hvor lang erfaring du har med å skru på brytere, gjør det deg ikke til elektriker. – Det er det bare spesialisert kunnskap og erfaring som gjør.

Med den nye sertifiseringen blir dette annerledes. Det blir mulig å dokumentere at du faktisk kan digital markedsføring. Og det på en måte som anerkjennes også utenfor landets grenser.

For å få sertifiseringen må du ta en eksamen. Om du ønsker, kan du gå faktisk gå rett på den. – Den foregår online, og koster ca 1500 kroner.

Men pensum er omfattende, og det er ikke bare-bare å vite hva som er hva, selv om man har jobbet lenge med stoffet. Derfor tilbyr vi også et kurs som går over 5 hele dager. Innholdet spenner fra strategi til SEO, fra Facebook til display-markedsføring og fra AdWords til analyse. Du kan lese hele kursplanen her. I dette kurset geleider vi deg trinn for trinn gjennom hele pensumet, på norsk, og setter det inn i en helhetlig, strategisk sammenheng. Deretter kan du ta eksamen når du er klar.

Og etter bestått eksamen, kan du altså faktisk dokumentere at du kan digital markedsføring – ikke bare teorien, men at du faktisk kan skape resultater i praksis.

Det er noe enhver arbeidsgiver setter pris på!

Les mer om sertifiseringskurs i digital markedsføring

 

 

Er avisannonsering egentlig verd pengene?

bananerDe siste par dagene har dette vært diskutert heftig på nett: Er det egentlig noen vits i å annonsere i avis og magasin lenger?

Det begynte med en annonse. Ingebrigt Steen-Jensens byrå AlleGutta slo på stortromma i en annonse fra Mediebedriftenses Landsforening, der de bl.a. påsto at BAMA hadde opplevd salgstopp på bananer takket være avisannonsering i VG.

Når statsviter Svein Tore Marthinsen gravde litt nærmere i denne materien, viste det seg imidlertid at kunden selv (BAMA) ikke var fullt så sikre på at det var avisannonseringen som hadde gjort susen. Både økt sunnhetsfokus generelt og diverse andre tiltak hadde spilt inn, mente markedssjefen, i hvert fall slik han ble gjengitt i denne artikkelen.

Så registrerte Ingebrigt Steen Jensen seg på Twitter. Tydeligvis hadde han ikke vært der før (!!) Han demonstrerte med all tydelighet hvordan man IKKE skal svare på kritikk på Twitter. Og først etter personlig invitasjon fra Hans Petter Nygård Hansen kom han på banen i trendsetter-gruppen Stort og Smått om Sosiale Medier på Facebook. Igjen med en arrogant tone og budskapet «kundene våre bruker mer penger hos oss enn kundene deres bruker hos dere, så hold kjeft».

Problemet er bare at vi ikke kommer til å holde kjeft. Fordi kundene fortjener bedre. Norske bedrifter fortjener rådgivere som snakker sant om digitale kanaler, og om de analoge. Rådgivere som viser til målbar ROI og dokumenterbar lønnsomhet, ikke ubegrunnede påstander og gammel-rik arroganse.

Jeg har prøvd å stille spørsmålet i gruppen uten å få svar: Fungerer avisannonsering egentlig? Jeg har fått én enkelt tilbakemelding, fra Øyvind Solstad i VG (en meget dyktig fagmann, forøvrig!) som refererer til en amerikansk studie som indikerer flere følgere på Facebook når det understøttes med TV-reklame.

Jeg kan selv gi et annet supplerende argument: Når et firma kjører TV-annonsering, stiger antallet søk på bedriftens navn på Google. Vel og bra. Om det øker nok til at det er verd den uhorvelig digre prislappen som TV-annonsering har, får annonsøren selv vurdere.

Men avisannonser ..?

– Jeg venter fortsatt på at noen skal gi meg faktiske tall, caser og data på dette. AlleGutta påstår at avisannonser selger bananer, men de har ikke klart å svare saklig på innvendinger om at dette vanskelig lar seg dokumentere.

Likevel gråtes det høylytt over «avisdøden», fordi annonsørene trekker pengene sine. Dette altså samtidig som man bruker helsides avisannonser til å påstå at det funker … Men uten å følge opp med faktiske tall og data når man blir utfordret.

Og når annonsører som Informasjonskontoret for Folkehøgskolen på nett spør Ingebrigt Steen Jensen og AlleGutta om det finnes argumenter som tilsier at mellomstore bedrifter har noe å hente på papirannonsering, så blir det dørgende stille.

Jeg syns norske bedrifter fortjener bedre.

Jeg syns de fortjener byråer som råder dem til og hjelper dem med søkeordsannonsering på Google, det å lage gode, engasjerende sider på Facebook, det å drive effektiv PR på Twitter, god rekrutterings- og corporate-kommunikasjon på Linkedin og engasjerende profiler på Instagram. Blant annet.

Jeg tror dessverre ikke AlleGutta er et slikt byrå. Jeg tror dessverre ikke de gamle byrå-kjempene som Ingebrigt Steen-Jensen har gjort seg til talsmann for har denne kompetansen. De har i hvert fall ikke gjort noe på nett de siste dagene som indikerer at de skjønner spillereglene … Eller endog grunnprinsippene.

Og la meg gjøre dette klart: Jeg tar av meg hatten for Ingebrigt Steen Jensen og den klassiske byråbransjen for det de kan og vet om merkevarebygging, kommunikasjon og markedsføring i den analoge verden. Ingen skulle heiet mer enn meg om jeg så at de gjorde det samme for kundene sine på nett.

Men hvis jeg selv var kunde og opptatt av digital merkevare i dag, ville jeg vært skeptisk til min gamle byråforbindelse. Kanskje til og med så skeptisk at jeg tok tilbake ansvaret for egen kommunikasjon selv. Og dette har selvfølgelig jeg personlig en forretningsmessig interesse av, all den tid vi i Webgruppen faktisk er størst i Norge på å kurse profesjonelle webkommunikatører og nettmarkedsførere. Altså byråenes kunder.

Men for meg (og svært mange av mine elever) koker det ned til dette:

Vil du betale en million kroner for en TV-reklame? En halv million for helsider i avis? Eller vil du betale noen få tusen kroner for å nå din helt spesifikke målgruppe (segmentert på bevist interesse) på Facebook? Eller hva med ti tusen kroner på Google? – Det sikrer deg synlighet for alle norske kunder som etterspør dine produkter i en måned. De som faktisk VIL kjøpe av deg.

Hva tror du selv gir deg mest for pengene?

Avisdød, sier du? – Ja, men ikke fordi vi har sluttet å lese nyheter. Det gjør vi fortsatt, i om mulig enda større grad enn før. Men vi finner nyhetene på nett i stedet for på papir.

Avisdød fordi avisenes gamle melkeku, avisannonsøren, har oppdaget at han får mye mer for en brøkdel av budsjettet på nett. Hvis du synes dette er synd, så er du i hvert fall ikke på annonsørens side.

Og kanskje er det ikke overraskende at den gamle byråbransjen ikke er det. For annonsemodellene på nett har liten plass for dem. Og definitivt ingen budsjetter som tilsier byråbransjens gamle modell med hele team av ideskapere, copywriters, art directors og mer, som møysommelig klekker ut ideer i millionklassen på annonsørs regning. For Facebook-innlegget lager jo kunden selv. Og promoterer for hundrelapper. Og genererer inntekter og positiv ROI. Og byrået er helt utenfor verdikjeden.

Jeg skjønner at byråbransjen, med Ingebrigt Steen Jensen i spissen, stritter imot. Men de har neppe kundens beste i fokus.

Dessverre.

Slik får du trafikk til nettstedet fra Instagram

Instagram er det eneste større sosiale mediet som ikke støtter klikkbare lenker i oppdateringer. Som er resultat av dette kan det være vanskelig å tenke Instagram som en trafikk-kanal i forhold til landingssider på nettsted, nettbutikk eller blogg.

Helt umulig er det likevel ikke, som dette caset illustrerer:

Instagram-brukeren MadeByAndi har etablert seg i en nisje: Å blogge for hobby-entusiaster som drømmer om å leve av hobbyen sin. Bloggen hennes heter The Dream Job Shop. Her selger hun også etablererguider, nettkurs og mer.

Så hvordan kan hun bruke Instagram til å få potensielle nye kunder til nettstedet sitt?

– Blant annet med oppdateringer som denne:
20140805-185701-68221180.jpg

Her er bildet en collage med bilder fra et blogginlegg der hun intervjuer en som har gjort det som leserne drømmer om; etablert sin egen butikk. Blogginnlegget kan du lese om i bildeteksten:

20140805-185839-68319438.jpg

Til slutt i teksten sier hun at du finner lenken på profilen hennes. (Et annet alternativ ville være å skrive inn URL’en til en landingsside, men en bruker som ønsker å besøke siden må altså kopiere adressen inn i en nettleser, noe de færreste brukere gjør.) Dette gjør altså at landingssiden selv på Instagram bare er to klikk unna.

Klikker du på navnet hennes på oppdateringen, kommer du til profilen:

20140805-190328-68608187.jpg

Her ser du altså den klikkbare lenken til websiden. Dette er den eneste klikkbare lenkemuligheten som finnes på Instagram, og i dette tilfellet leder den til forsiden på bloggen hennes:

20140805-190455-68695466.jpg

En leser får jo her det aktuelle blogginnlegget, og kan dessuten klikke seg videre til andre blogginnlegg og til kjøpsmuligheter for kurs, betalte guider mm. I tillegg er det naturligvis også både mulig, enkelt og fristende å abonnere på nyhetsbrevet. – Kort sagt: Et klassisk eksempel på content marketing.

Fordi landingssiden her er en blogg, kan MadeByAndi ha en enkelt webadresse stående på profilen sin uten å endre den. En blogg er nemlig typisk satt opp til å vise siste blogginnlegg først på forsiden, så lenken vil alltid være relevant for det nyeste Instagram-innlegget.

For andre, som ønsker å bruke samme strategi, men som har forskjellige landingssider man ønsker å lenke til fra gang til gang, kan man eventuelt forandre URL’en på Instagram-profilen når man legger ut en ny Instagram-post man ønsker å «lenke».

Alternativt kan man bruke sin faste hovedadresse, og lage et tydelig element i første skjermbilde på websiden, som man lenker til relevant underside. Det gir riktignok et enkstra klikk, men til gjengjeld får man jo promotert den relevante landingssiden på nettstedets forside også, for de brukere som kommer hit uten å ha vært på Instagram først.


Lyst til å lære mer om Instagram?
Se Webgruppens aktuelle kurs i sosiale medier

Content marketing innholdstips: Vis hva kunder gjør med produktet ditt

Når man jobber med content marketing trenger man stadig nye ideer til innhold å lage.

Her er en liten idé fra meg i dag: Lag innhold ut av hvordan kundene bruker produktet ditt.

Denne ideen fikk jeg først fordi jeg kom over disse to annonsene i et blad:
20140729-090008-32408603.jpg

20140729-090008-32408966.jpg

Som du ser, bruker perlebutikken Fire Mountain her eksempler på smykker kundene deres har laget til å markedsføre perlene de selger. Dette er jo mer tradisjonell markedsføring enn content marketing, men ideen er den samme: å vise fram gode eksempler på bruk av produktet heller enn produktet selv.

Det samme kan man selvfølgelig også gjøre på nett, og man kan lage artikkelen som en slik-gjør-du-det-artikkel, slik at den får konkret nytteverdi for bruker. (Nytteverdien er jo en sentral del av content marketing.)

Det at du dessuten trekker fram enkelte kunder (som altså har brukt produktet på en god måte) gjør i tillegg at du bygger din skare av «brand ambassadors» på en fin måte, og styrker relasjonen til disse. Og i tillegg får du en viral effekt, fordi den som har laget det du viser fram ganske sikkert ønsker å dele dette med sine egne venner.

Her er noen muligheter:

  • Selger du matvarer, så legg ut kundenes beste oppskrifter.
  • Selger du sportsutstyr, legg ut kundenes beste treningstips.
  • Selger du programvare, legg ut kundenes ekspertbrukertips.
  • Selger du garn, legg ut kundenes egne strikkeoppskrifter.
  • Selger du musikkinstrumenter, vis kunder som spiller.

Husk også at mange ting er lettere å vise visuelt enn å skrive om/forklare med ord, så vurder å lage videoer i stedet for eller i tillegg til artikler av og til også.


Lyst til å lære mer om nettmarkedsføring? – Vi i Webgruppen holder en rekke kurs om emnet.

Se alle kurs om nettmarkedsføring