Eksempel på digital strategi

Skal du lage en digital strategi for din bedrift? – Her er noen innspill og eksempler.

Digital strategi

Etter min mening er den digitale strategien egentlig et dokument som skal svare på to sentrale spørsmål:

  1. Hva ønsker vi at digitale kanaler skal gjøre for bedriften?
  2. Hvordan skal vi komme dit fra der vi er nå?

Dette handler altså om målsettinger og tiltak. Man trenger dessuten ofte å si noe om rammebetinger og ressursbehov for å oppfylle de tiltakene som er nevnt.

1. Målsettinger i en digital strategi

Målsettingen definerer man enten helt overordnet, eller mer konkret. Helt overordnet kan si at «vi skal bruke digitale kanaler til å informere og til å markedsføre bedriften» og så konkretisere dette i generelle informasjons- og/eller markedsføringsmål.

Mer konkret kan man knytte overordnede mål til de enkelte kanalene, for eksempel slik:

  • Vi skal fremstå som bransjens sterkeste merkevare på Google.
  • Vi skal være kundens foretrukne nyhetsleverandør på Facebook.
  • Vi skal styrke vår merkevare på Instagram.

Man kan også gå helt ned i det praktiske og lage SMARTE mål, altså mål som er Spesifikke, Målbare, Attraktive, Resultatorienterte og Tidsbaserte.

Eksempler på SMARTE mål kan være:

  • Vi skal ha topp 3-plassering på søkeordet «hybridbil» på Google innen utgangen av 2017
  • Vi skal ha minst 40 % av all trafikk fra sosiale medier innen Mai
  • Vi skal selge for over 10 millioner via epost innen 2018.

Basert på disse målsettingene kan man så spesifisere tiltak i de enkelte kanalene.

2. Tiltak i en digital strategi

Det er vanlig å knytte tiltakene til de enkelte kanalene. Hvilke kanaler man velger kommer an på hvem målgruppen er, hvilken bedrift man representerer, hva virksomheten er og mye annet. Men vanlige informasjons- og markedsføringskanaler i den digitale sfæren er:

  • SEM (Search Engine Marketing) på Google
    • SEO (Search Engine Optimization, altså tiltak for å få gode, gratis oppføringer)
    • PPC (Pay Per Click-annonsering, altså annonser på Google, såkalte Google AdWords)
  • E-post
    • Nyhetsbrev
    • Epost-markedsføring
    • Triggerbaserte utsendelser/marketing automation
  • Markedsføring i sosiale medier
    • Facebook
    • YouTube
    • Instagram
    • Snapchat
    • Twitter
    • Linkedin
    • Pinterest
    • Eventuelle andre

Man kan også tenke innholdsmarkedsføring som en overordnet tiltakspakke som påvirker både søk, epost og sosiale medier, og beskrive disse ut fra dette.

Det kan også være at digital informasjonsformidling er helt sentralt for virksomheten vår. I så fall kan man vurdere om i stedet en innholdsstrategi er veien å gå. (Se en fin grunnleggende veiledning i innholdsstrategi.)

Er man primært interessert i digitale kanaler som markedsføringsverktøy, kan man også vurdere å i stedet eller i tillegg lage en digital markedsplan.

Rammebetingelser og ressurser bør man også si noe om. Her er det viktige spørsmål å besvare, blant annet disse:

  • Hvilke mennesker og hvilken kompetanse trenger vi for å få til dette?
  • Hvor mye penger trenger vi for de tiltakene vi har planlagt?
  • Hva har vi tenkt å gjøre i eget hus, og hva tenker vi å outsource?

Du kan se noen konkrete eksempler på hvordan dette kan beskrives i eksemplene under:

Norske eksempler

Her er noen norske eksempler på digitale strategier som ligger ute på nett:.

Digital strategi for Telemark fylkeskommune (PDF)

Digitaliseringsstrategi for Forskningsrådet (PDF)

Mal for digital strategi fra USUS

 


Lyst til å lære mer om digitalt informasjons- og markedsføringsarbeid?
– Se alle kurs her.

 


..

Hva er Lasermarkedsføring?

Hva-er-lasermarkedsføringLasermarkedsføring handler om å rette seg mot et veldig snevert, nærmest håndplukket publikum, i stedet for å «skyte med hagle» og gi alle samme budskap.

Et typisk eksempel er markedsføring på Facebook, der du gjennom Facebook Ads Manager kan definere en mengde kriterier for de du ønsker å rette annonsen eller det promoterte innlegget mot:

  • Hvor de bor
  • Hvor de er akkurat nå
  • Kjønn og alder
  • Sivil status
  • Om de har barn, og i så fall hvor gamle disse er
  • Hvilke interesser de har (for eksempel akvariefisk eller kjærlighetsromaner, bare for å indikere hvor presist du kan definere)
  • Om de driver et lite firma
  • Hvor de jobber
  • … og veldig, veldig mye mer

Det sier seg selv at når man kan håndplukke målgruppen på denne måten, så kan man også skreddersy budskap spesielt til hvert enkelt segment. Driver du bokhandel kan du for eksempel si til de som leser kriminalromaner «Finn krim-boka her», eller du kan si «Finn de nyeste kokebøkene hos oss» til en som er interessert i matlaging.

Og her er poenget: Responsen på lasermarkedsføring er utrolig mye bedre enn på generell markedsføring!

I tillegg er det jo sånn at når du driver lasermarkedsføring så trenger du ikke betale for å nå 10 000 mennesker, når de som er interessert i priduktet ditt faktisk bare er 500 av dem. Da betaler du i stedet bare for å nå de 500, hvilket også betyr at lasermarkedsføring er veldig mye billigere enn generell markedsføring.

 

Og når noe er både bedre og billigere enn alternativene, er det jo ikke rart det blir suksess. Så jobb bevisst med lasermarkedsføring, og se hvordan det forbedrer resultatene dine!

Lyst til å lære mer om markedsføring på Facebook og andre sosiale medier?

Se kurs i sosiale medier hos Webgruppen

 

Eksempel på en digital markedsplan

Det finnes mange måter å skrive en markedsplan for nett/digitale kanaler på.

Her finner du ett eksempel på et oppsett som jeg av og til bruker på mine kurs:

Eksempel på digital markedsplan (Word-dokument)

 

Dette eksempelet kan du godt laste ned, tilpasse og bruke i ditt eget arbeid Filen er en åpen Word-fil så det er lett å jobbe videre med dokumentet.

Har du lyst til å lære mer om digital markedsføring? – Da anbefaler jeg spesielt Sertifiseringskurs i Digital Marketing, som vi arrangerer i Webgruppen og der jeg og kollega Jakob Thyness er lærere. Vi får veldig bra tilbakemeldinger på dette kurset, som går over fem dager og gir deg hele bredden i fagfeltet.

digital-markedsplan

Hvorfor er video blitt nødvendig for markedsføring på nett?

Videoproduksjon er plutselig blitt en sentral dimensjon av markedsføring på nett. Men hvorfor er det egentlig blitt sånn?

Det skyldes i hovedsak tre forskjellige grunner:

  • Brukerne foretrekker det,
  • Google foretrekker det, og
  • Facebook foretrekker det.

La oss begynne med det viktigste: Brukerne.

1. Brukerne foretrekker video

Det finnes noen svært høye tall om bruken av video på nett, for eksempel disse:

  • Det spilles av 4 milliarder videoer på YouTube hver eneste dag.
  • Hvert minutt sees det 343 døgn med YouTube-video på Facebook
  • Hvert minutt lastes det opp 300 timer med video på YouTube

Og tallene bare fortsetter å stige:

on-youtube-video-uploads-and-video-views-continue-to-climb-but-brand-uploads-are-levelling-out-ever-so-slightly

Men viktigere er det kanskje at video er så effektivt til å påvirke.

Brukere foretrekker faktisk i veldig mange tilfeller å se en video fremfor å lese et blogginnlegg. Her er noen veldig konkrete nøkkeltall:

  • 90 % av brukerne sier at en video har påvirket deres kjøpsbeslutning en eller flere ganger (Forbes).
  • Forrester rapporterer at en video som del av en innledende produktbeskrivelse øker klikkraten med 200-300 prosent.
  • Ifølge Forbes foretrekker 59 % av ledere å se en video fremfor å lese en beskrivelse.
  • ComScore sier at 64 % flere kjøper når en eiendomspresentasjon inneholder video.
  • 80 % av de som har sett en video husker innholdet etterpå, ifølge Online Publishers Association

Og så videre og så videre.

Konklusjonen er at brukere elsker videopresentasjoner – særlig når det som skal vises er enklere å demonstrere enn å forklare i ord.

2. Google foretrekker video

Hvis du er opSkjermbilde 2015-10-14 kl. 13.27.58ptatt av at sidene dine skal rangere godt på Google, bør du nå vurdere å inkludere video i artiklene dine.

Jeg underviser jo i Webgruppens sertifiseringskurs i Digital Marketing, som er utviklet av Digital Marketing Institute, og her er video nå eksplisitt inkludert i den stiliserte siden som utgjør anbefalt bestepraksis på en søkemotoroptimalisert webside (se illustrasjon):

Dette skyldes ikke at Google spesielt foretrekker videoer rent teknisk, men er mer en følge av faktisk nummer 1: Brukere liker video. Og siden Google prøver å gi bruker det beste og mest relevante søketreffet, og dette nå i stadig økende grad omfatter video, er video i sidene også blitt et godt virkemiddel for søkesynlighet.

3. Facebook foretrekker video

Grunn nummer tre – og for mange en vesentlig grunn til å jobbe aktivt med video i seg selv – er at Facebook i hele 2015 har belønnet opplastede videoer med økt rekkevidde i nyhetsstrømmen. I klartekst: Med video-oppdateringer kommer du gratis ut i nyhetsfeeden til mange fler av brukerne dine enn du gjør med bilde- eller tekstoppdateringer.

Dette er en bevisst strategi fra Facebook sin side, og en måte å konkurrere med YouTube/Google. Denne strategien er også langt på vei vellykket; av alle videoer på Facebook er nå vesentlig mange flere direkteopplastet enn de som er lenker til YouTube-filmer.

Skjermbilde 2015-10-14 kl. 13.54.54

NB! Det er verd å merke seg at grafen over viser videobruken kun PÅ FACEBOOK. Sammenligner man antallet Facebook-videoer med antallet YouTube-videoer, er fortsatt YouTube markant størst:

comscorevideoviewsfinal

Alt i alt er altså konklusjonen at du kan og bør bruke video som del av din innholdsstrategi på web.

Hvis du vil lære mer om hvordan du gjør det, så holder vi i Webgruppen kurs om det:

Kurs om video på nett hos Webgruppen

 

Hva er native advertising?

… og hva er egentlig forskjellen på native advertising og digitale innstikk?

Dette har vi diskutert i INMA sin faggruppe for content marketing, og kom fram til følgende presisering (takk til Fredrik Østbye i Spoon for en veldig fin presentasjon av denne forskjellen):

Digitale innstikk = annonser på en nettavis som ser ut som redaksjonelt innhold, men som faktisk er levert gjennom annonsestyringssystemet (og følgelig heller ikke bedrer annonsørens søkemotorrangering). Landingssiden er typisk ekstern for mediet, altså at landingssiden ligger hos annonsøren. Annonsen er merket som annonse.

Eksempel (fra Tek.no):

Eksempel på annonseformen digitale innstikk

Landingssiden her er på CapGemini sin blogg, men er altså like fullt på kundens flate (og ikke mediets):

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 14.40.36

Native advertising = annonser på en nettavis som ser ut som redaksjonelt innhold, men som ligger i nettavisens eget webpubliseringssystem. Dette betyr at eventuelle lenker i artikkelen styrker annonsørens søkemotorrangering.

Landingssiden er også i nettavisens eget publiseringssystem, med nettavisens URL. Artikkelen kan være skrevet av annonsøren, eller av et byrå annonsøren benytter. Typisk vil det også skje en redaksjonell kvalitetskontroll av teksten av en native advertiding-redaktør som jobber i/for nettavisen.

Eksempel (fra Dagens Industri):

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 14.36.50

Landingssiden er her inne på selve Dagens Industri sitt nettsted:

Eksempel på landingsside for native advertiding

Også på landingssiden er dette innholdet merket som sponset, og det har også en markering i form av en gråere bakgrunnsfarge.

Begge disse kategoriene er altså underformer av det vesentlig bredere begrepet «content marketing» eller innholdsmarkedsføring, som også omfatter inbound marketing og mye annet. Vi arbeider med en mer utdypende oversikt over de forskjellige underformene.


Var dette interessant? – Lær mer om nettmarkedsføring på kurs hos oss i Webgruppen:

Se alle kurs om salg og markedsføring på nett

 

 

 

Hvor mye koster reklame på en blogg?

ReklameDet er blitt en vanlig strategi for mange bedrifter å prøve å få omtale for sine produkter på en blogg. Men hvor mye koster bloggreklame egentlig?

Dette er en diskusjon som har pågått i Facebook-gruppa Stort og Smått om Sosiale Medier i det siste, da med utgangspunkt i en blogger som var usikker på hvor mye hun med rimelighet kunne kreve av en kunde for en slik tjeneste.

I denne diskusjonstråden foreslo jeg en forenklet regnemodell, der man kan ta antallet unike brukere (ikke sesjoner, men faktiske personer) som leser bloggen på en dag, og be om like mange kroner som man har daglige lesere for en enkelt omtale.

Dette betyr altså at en blogg med 5000 daglige lesere kan be om 5000 kroner for en omtale, mens en blogg med 40 000 daglige lesere kan be om 40 000 kroner for en omtale.

Jeg tenker også at i en slik pris er det naturlig at en deling av blogginnlegget i sosiale medier (typisk Facebook og/eller Twitter) følger med.

For medier som Instagram, som ikke har gode lenkemuligheter til leverandørs nettbutikk, er det ofte vanlig å avtale en egen pris, som typisk er lavere enn bloggprisen og omfatter kun Instagram-innlegget. De som leverer dette er typisk de bloggerne som har mange Instagram-følgere.

Men NB! 1-krone-per-leser-modellen er en forenklet modell. I realiteten er bildet er naturligvis mye mer nyansert. I mange tilfeller inngår bloggeren og annonsøren en mer omfattende avtale, der bloggeren får ambassadørstatus og avtaler et fast månedsbeløp med bedriften. Da inngår gjerne et antall forskjellige omtaler på blogg og i sosiale medier i ambassadøravtalen.

I lavere prissjikt, altså med vesentlig færre lesere, hender det nok også ofte at omtalen kommer mot gratis produkt eller deltagelse på event e.l, uten at ytterligere vederlag betales.

Hvis bloggeren syns slikt er vanskelig å avtale selv, vil bloggernettverkene som United Bloggers og andre kunne forhandle på bloggerens vegne. Det finnes også nettverk som for eksempel AdLink som man kan bli med i selv om man ikke har bloggen sin på en felles bloggerplattform.

I tillegg kommer hele PPA-markedet. PPA = Pay Per Action, altså affiliate-annonsering, der man fremmer noens produkt mot en provisjon om anbefalingen (= lenken) resulterer i et salg. Også her finnes det faste nettverk man kan melde seg inn i, for eksempel EuroAds. Her finner typisk bloggeren annonsørens lenke gjennom affiliate-nettverket, og putter denne inn på egen blogg. Både annonsør og blogger kan her logge seg på tredjepartsnettveket og sjekke visninger og klikk på lenken.

Lyst til å lære mer om markedsføring på nett? – Vi i Webgruppen har mange kurs om dette:

Se alle kurs om salg og markedsføring på nett

 

 

 

Hva er gjennomsnittlig klikkrate (CTR) for annonser på nett?

statistikkEt viktig måleparameter på nett er CTR (click through rate), som altså er prosentandelen av de som har blitt eksponert for annonsen, som faktisk klikker.

Men hvor mye er egentlig gjennomsnittlig CTR (klikkrate)? Hvordan står det egentlig til med egne resultater?

Her er noen relevante tall i 2015:

Benchmarking-tall:

8,6 er gjennomsnittlig klikkrate fra organisk søketreff på Google. Dette tallet er regnet ut av meg som et gjennomsnitt for alle de 10 første plasseringene. I virkeligheten avhenger CTR av plassen. Første organiske søketreff på Google har en CTR på hele 31 %! (Kilde: Moz.com)

Ca 3 % er gjennomsnittlig klikkrate på epost (Kilde: Mailchimp)

2 % er gjennomsnittlig klikkrate fra annonser på Google, såkalte Google AdWords. (Kilde: Wordstream)

0,06 % er gjennomsnittlig klikkrate for bannerannonser i nettaviser og nettmagasiner (Kilde: SmartInsights)

0,04-0,05 er gjennomsnittlig klikkrate for annonser på Facebook (Kilde: Quora)

Dette sier jo en hel del om hva man får igjen for annonsekronene …

button (7)

 

 

Slik regner du ut CPA – Cost Per Aquisition

custom-designed-sneakers-14CPA (Cost Per Aquisition) er en av de aller viktigste måleparametrene på nett: Hvor mye betaler du for å få en faktisk, betalende kunde?

Tenk deg situasjonen: Du har en nettbutikk og selger joggesko. Et par joggesko koster for eksempel 1000 kroner for kunden, og du har et overskudd på (for eksempel) 500 kroner per par.

Så lenge du betaler mindre enn 500 kroner for å få en betalende kunde, så tjener du penger. Men hvis du må betale over 500 kroner for å få en kunde, går prosjektet med tap.

Det viktigste måleparameteret blir da: Hvor mye må du betale for å få en kunde? Dette er det som på fagspråket kalles CPA – Cost Per Aquisition, eller pris per kunde på norsk.

Hvis du kjøper annonser der du betaler per klikk, er det lett å regne ut CPA. Annonsering på Google AdWords er PPC (pay per click) annonsering. Også på Facebook kan du bestemme om du vil betale per visning eller per klikk, og hvis du velger å betale per klikk får du også her en forutsigbar CPA.

Det vil si, du får en forutsigbar CPA dersom du vet et annet veldig viktig måltall, nemlig din konverteringsrate eller CR (Conversion Rate) på engelsk. CR er prosentandelen av kunder som kjøper på din side.

La oss ta et regneeksempel: Hvis du kjøper PPC-annonsering på Google og betaler 5 kroner per klikk, koster det deg 500 kroner å få 100 kunder inn i nettbutikken din. Hvis 10 % av disse kjøper av deg, blir prisen per kunde 500 / 10 = 50 kroner. Når det koster deg 50 kroner å tjene 500 kroner er det veldig god butikk! Hvis bare 1 % av kundene kjøper, blir regnestykket i stedet 500 / 1 = 500 kroner, og det er akkurat break even i det eksempelet vi satt opp over.

Eller med andre tall: Hvis du i stedet må betale 30 kroner per klikk, koster det deg 3000 kroner å få 100 kunder inn i nettbutikken. Hvis konverteringsraten din fremdeles er 10 %, så koster det altså 3000 / 10 = 300 kroner per kunde. Du har en CPA på 300, og siden du tjener 500 per salg så er dette fortsatt lønnsom virksomhet.

Hvis du liker det matematisk, så er formelen for å regne ut CPA slik:

Skjermbilde 2015-04-24 kl. 10.04.07

Altså: Prisen per kunde = prisen for 100 klikk delt på konverteringsraten.

Og hvis du lurer på hvordan du finner ut konverteringsraten din, er dette noe som kan settes opp i Google Analytics. Slik setter du opp konverteringsrateberegning i Google Analytics (artikkel på engelsk).

Hvis du regner ut din CPA og passer på at du ikke byr mer enn CPA’en tilsier for annonseklikkene du kjøper, kan man kanskje si at det er vanskelig å gå med tap på nettannonsering. Naturligvis forutsatt at du har en rimelig konverteringsrate på nettstedet ditt.

Har du lyst til å lære mer om web? Vi i Webgruppen har en mengde forskjellige kurs.

 

Hva slags Facebook-oppdateringer når ut til flest brukere?

Det er en utfordring for alle firmasider på Facebook at en enkelt oppdatering når ut til bare en brøkdel av de som har likt siden. (Ca 2-6 % internasjonalt ifølge reklamebyrået Ogilvy. Her i Norge typisk ca 5-10 %, men det varierer jo mye fra side til side.)

Det er derfor viktig at man optimaliserer sannsynligheten for å nå ut til flest mulig, noe som blant annet gjøres med å ha spennende innhold og være strategisk publiseringstidspunkt. Men i tillegg har det en del å si hva slags type Facebook-innlegg man har.

Basert på våre tall og kundetall vi kjenner til, ser det ut som om bildeposter er de som får best reach. Dette er en typisk bildepost:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.32.18

 

Men det er jo ikke nødvendigvis reachen man lever av. Bildeposter får mest reach, men lenkeposter får mest klikk. Lenkeposter er de som har en «teaser» for landingssiden som man kan klikke på:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.33.59

Ønsker man å kombinere det beste fra begge verdener (reach og klikk), kan man jo lage kombinasjonsposter som har en call-to-action og en lenke i teksten, men som teknisk sett er en bildepost:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.30.52

Det ser faktisk også ut til at rene tekstposter genererer en del klikk … og det ser også ut til at klikk på posten i seg selv også øker organisk reach, selv om posten ikke får mange liker og kommentarer.

Her er eksempel på en slik ren tekstpost:

Skjermbilde 2015-02-17 kl. 14.38.12

Syns du dette var interessant? – Hvis du har lyst til å lære mer om markedsføring på Facebook, har vi flere kurs på forskjellige nivåer:

Kurs i markedsføring på Facebook hos Webgruppen

De tre viktigste grepene du kan ta på nett i 2015

Stadig flere forstår hvor avgjørende digitale kanaler er for bedriftens markedsføring, og det er bra! Men det betyr også at konkurransesituasjonen hardner til. I 2015 blir det viktig å ikke bare gjøre digitale tiltak, men å passe på å gjøre dem BEDRE enn konkurrentene.

Så her er mine tre beste tips for å få til dette:

1. Begynn med kunden og jobb deg bakover

Alle markedsaktiviteter på nett kan og bør være styrt av hvor kunden din er og hva han etterspør der. Her er noen av spørsmålene du må ha svar på for å styre markedsbudsjettet på en formålstjenlig måte:

  • Hvilke digitale (og eventuelt analoge) berøringspunkter har du med kunden før han kjøper noe av deg?
  • Hvilke muligheter har du til å påvirke kunden underveis i denne prosessen?
  • Hvilke ord søker kunden din etter når han leter etter det du selger på Google?
  • Hvilke spørsmål søker kunden svar på før han bestemmer seg for å kjøpe det du selger, og hvilket innhold kan du lage for å komme opp som svar på slike søk på Google?
  • Hvilke tilbud, budskap og arrangementer vil kunden din respondere på i nyhetsstrømmen på Facebook?
  • Hvor ofte ønsker kundene dine å få epost fra deg?
  • Hva er det som får kunder til å snakke pent om deg i sosiale medier?

Har du mange forskjellige kundegrupper, kan det også være lurt å lage såkalte personas, altså fiktive enkeltbrukere som representerer en hel gruppe av kunder, og forsøke å skissere relevante budskap og berøringspunkter for hver av dem.

2. Slutt å tro, og finn ut fakta!

På nett er det ingen unnskyldning for å basere beslutninger på synsing og antagelser. Vi kan og bør måle effekten av alt vi gjør, og vi bør passe på at vi hele tiden gjør mer av det som fungerer og mindre av det som ikke fungerer.

Det finnes flere verktøy som hjelper deg å måle effekten av tiltak. Det mest brukte er gratisverktøyet Google Analytics, og har ikke noen i din organisasjon allerede kompetanse på dette verktøyet er det på høy tid å få det.

Med systematisk måling finner du ut blant annet dette:

  • Hvilke markedsføringstiltak fungerer, og hvilke gjør det ikke?

  • Hvilke kanaler er det faktisk som gir deg kunder inn til websidene dine?
  • Hvor godt fungerer websidene til å få kunder til faktisk å bestille, faktisk å ta kontakt, faktisk å gi fra seg epostadresser og så videre?

Når du vet dette kan du også begynne å jobbe med det som heter CRO (conversion rate optimization) eller konverteringsoptimalisering; altså å gjøre små justeringer som du løpende måler effekten av for å sørge for at websiden fungerer så bra som mulig.

Det er nemlig først når så mange som mulig ender opp med å kjøpe noe av deg på websiden din at du virkelig får uttelling for markedsføringstiltak som driver dem dit.

3. Bruk testballong-metoden

I før-digital tid var det vanlig å legge et budsjett for året med oppsatte summer for de forskjellige aktivitetene, som man så brukte opp etter hvert som året skred frem.

Dette er en modell som ikke passer veldig godt til digitale aktiviteter, og som i verste fall får deg til å brenne av penger uten effekt.

Fordi vi på nett kan måle alt vi gjør, kan vi nemlig også passe på at pengene blir brukt der effekten er størst. Og om enkelttiltak fungerer eller ikke, vet vi ofte ikke før vi har prøvd.

Derfor er det viktig at du ikke nå sitter og tenker at du i 2015 skal bruke et bestemt beløp på AdWords, et bestemt beløp på Facebook og så videre.

Du kan selvfølgelig godt ha en samlet budsjettpott å disponere for digitale aktiviteter, men hvordan denne skal fordeles er det lurt å beslutte underveis.

Hvis du velger å drive «lean marketing», som det ofte kalles, så bruker du alltid først en liten sum på en prøveballong: Prøv et par annonser på Google i et par uker, prøv et par betalte oppdateringer på Facebook og så videre.

Når du ser at noen prøvetiltakene beviselig fungerer, bruker du mer penger på nettopp denne aktiviteten. Aktiviteter som ikke fungerer blir avsluttet før du rekker å kaste bort for mye penger på dem. Og hele veien måler du nøye og gjør små justeringer underveis, slik at du alltid får mest mulig igjen for innsatsen.

NB! Her er det viktig å poengtere noe: Dersom du ser at en kanal ikke fungerer, så er det ikke sikkert at det er kanalen som er feil. Det kan hende at du gjør den på feil måte.

I klartekst: Om du for eksempel ikke får god nok ROI på Google-annonsering betyr ikke det nødvendigvis at du ikke bør bruke penger i denne kanalen. Men det betyr at du må justere det du gjør. Kanskje har du valgt feil søkeord? Kanskje har du gal budstrategi? Eller kanskje annonsen din er skrevet på feil måte? Alt dette er ting du kan og bør justere underveis.

Måling gir deg mulighet til å få løpende tilbakemeldinger, og digitale tiltak er aldri låste – du kan alltid justere utforminger, tekster, bilder, oppdateringer etc. løpende. Faktisk er dette en veldig viktig fordel med digitale tiltak, som du gjør lurt i å utnytte.

Digital markedsføring kan og bør ikke være et sjansespill. I stedet bør det være en systematisk prosess der du løpende sørger for at ting fungerer best mulig. På den måten får du alltid maksimal uttelling for markedsføringskronene, og et best mulig salg, enten budsjettet er stort eller lite.

Godt nytt år!


Lyst til å oppgradere nettkompetansen i 2015? Se kursoversikten her.