Hvorfor er video blitt nødvendig for markedsføring på nett?

Videoproduksjon er plutselig blitt en sentral dimensjon av markedsføring på nett. Men hvorfor er det egentlig blitt sånn?

Det skyldes i hovedsak tre forskjellige grunner:

  • Brukerne foretrekker det,
  • Google foretrekker det, og
  • Facebook foretrekker det.

La oss begynne med det viktigste: Brukerne.

1. Brukerne foretrekker video

Det finnes noen svært høye tall om bruken av video på nett, for eksempel disse:

  • Det spilles av 4 milliarder videoer på YouTube hver eneste dag.
  • Hvert minutt sees det 343 døgn med YouTube-video på Facebook
  • Hvert minutt lastes det opp 300 timer med video på YouTube

Og tallene bare fortsetter å stige:

on-youtube-video-uploads-and-video-views-continue-to-climb-but-brand-uploads-are-levelling-out-ever-so-slightly

Men viktigere er det kanskje at video er så effektivt til å påvirke.

Brukere foretrekker faktisk i veldig mange tilfeller å se en video fremfor å lese et blogginnlegg. Her er noen veldig konkrete nøkkeltall:

  • 90 % av brukerne sier at en video har påvirket deres kjøpsbeslutning en eller flere ganger (Forbes).
  • Forrester rapporterer at en video som del av en innledende produktbeskrivelse øker klikkraten med 200-300 prosent.
  • Ifølge Forbes foretrekker 59 % av ledere å se en video fremfor å lese en beskrivelse.
  • ComScore sier at 64 % flere kjøper når en eiendomspresentasjon inneholder video.
  • 80 % av de som har sett en video husker innholdet etterpå, ifølge Online Publishers Association

Og så videre og så videre.

Konklusjonen er at brukere elsker videopresentasjoner – særlig når det som skal vises er enklere å demonstrere enn å forklare i ord.

2. Google foretrekker video

Hvis du er opSkjermbilde 2015-10-14 kl. 13.27.58ptatt av at sidene dine skal rangere godt på Google, bør du nå vurdere å inkludere video i artiklene dine.

Jeg underviser jo i Webgruppens sertifiseringskurs i Digital Marketing, som er utviklet av Digital Marketing Institute, og her er video nå eksplisitt inkludert i den stiliserte siden som utgjør anbefalt bestepraksis på en søkemotoroptimalisert webside (se illustrasjon):

Dette skyldes ikke at Google spesielt foretrekker videoer rent teknisk, men er mer en følge av faktisk nummer 1: Brukere liker video. Og siden Google prøver å gi bruker det beste og mest relevante søketreffet, og dette nå i stadig økende grad omfatter video, er video i sidene også blitt et godt virkemiddel for søkesynlighet.

3. Facebook foretrekker video

Grunn nummer tre – og for mange en vesentlig grunn til å jobbe aktivt med video i seg selv – er at Facebook i hele 2015 har belønnet opplastede videoer med økt rekkevidde i nyhetsstrømmen. I klartekst: Med video-oppdateringer kommer du gratis ut i nyhetsfeeden til mange fler av brukerne dine enn du gjør med bilde- eller tekstoppdateringer.

Dette er en bevisst strategi fra Facebook sin side, og en måte å konkurrere med YouTube/Google. Denne strategien er også langt på vei vellykket; av alle videoer på Facebook er nå vesentlig mange flere direkteopplastet enn de som er lenker til YouTube-filmer.

Skjermbilde 2015-10-14 kl. 13.54.54

NB! Det er verd å merke seg at grafen over viser videobruken kun PÅ FACEBOOK. Sammenligner man antallet Facebook-videoer med antallet YouTube-videoer, er fortsatt YouTube markant størst:

comscorevideoviewsfinal

Alt i alt er altså konklusjonen at du kan og bør bruke video som del av din innholdsstrategi på web.

Hvis du vil lære mer om hvordan du gjør det, så holder vi i Webgruppen kurs om det:

Kurs om video på nett hos Webgruppen

 

Hva er native advertising?

… og hva er egentlig forskjellen på native advertising og digitale innstikk?

Dette har vi diskutert i INMA sin faggruppe for content marketing, og kom fram til følgende presisering (takk til Fredrik Østbye i Spoon for en veldig fin presentasjon av denne forskjellen):

Digitale innstikk = annonser på en nettavis som ser ut som redaksjonelt innhold, men som faktisk er levert gjennom annonsestyringssystemet (og følgelig heller ikke bedrer annonsørens søkemotorrangering). Landingssiden er typisk ekstern for mediet, altså at landingssiden ligger hos annonsøren. Annonsen er merket som annonse.

Eksempel (fra Tek.no):

Eksempel på annonseformen digitale innstikk

Landingssiden her er på CapGemini sin blogg, men er altså like fullt på kundens flate (og ikke mediets):

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 14.40.36

Native advertising = annonser på en nettavis som ser ut som redaksjonelt innhold, men som ligger i nettavisens eget webpubliseringssystem. Dette betyr at eventuelle lenker i artikkelen styrker annonsørens søkemotorrangering.

Landingssiden er også i nettavisens eget publiseringssystem, med nettavisens URL. Artikkelen kan være skrevet av annonsøren, eller av et byrå annonsøren benytter. Typisk vil det også skje en redaksjonell kvalitetskontroll av teksten av en native advertiding-redaktør som jobber i/for nettavisen.

Eksempel (fra Dagens Industri):

Skjermbilde 2015-05-19 kl. 14.36.50

Landingssiden er her inne på selve Dagens Industri sitt nettsted:

Eksempel på landingsside for native advertiding

Også på landingssiden er dette innholdet merket som sponset, og det har også en markering i form av en gråere bakgrunnsfarge.

Begge disse kategoriene er altså underformer av det vesentlig bredere begrepet «content marketing» eller innholdsmarkedsføring, som også omfatter inbound marketing og mye annet. Vi arbeider med en mer utdypende oversikt over de forskjellige underformene.


Var dette interessant? – Lær mer om nettmarkedsføring på kurs hos oss i Webgruppen:

Se alle kurs om salg og markedsføring på nett

 

 

 

Hvor mye koster reklame på en blogg?

ReklameDet er blitt en vanlig strategi for mange bedrifter å prøve å få omtale for sine produkter på en blogg. Men hvor mye koster bloggreklame egentlig?

Dette er en diskusjon som har pågått i Facebook-gruppa Stort og Smått om Sosiale Medier i det siste, da med utgangspunkt i en blogger som var usikker på hvor mye hun med rimelighet kunne kreve av en kunde for en slik tjeneste.

I denne diskusjonstråden foreslo jeg en forenklet regnemodell, der man kan ta antallet unike brukere (ikke sesjoner, men faktiske personer) som leser bloggen på en dag, og be om like mange kroner som man har daglige lesere for en enkelt omtale.

Dette betyr altså at en blogg med 5000 daglige lesere kan be om 5000 kroner for en omtale, mens en blogg med 40 000 daglige lesere kan be om 40 000 kroner for en omtale.

Jeg tenker også at i en slik pris er det naturlig at en deling av blogginnlegget i sosiale medier (typisk Facebook og/eller Twitter) følger med.

For medier som Instagram, som ikke har gode lenkemuligheter til leverandørs nettbutikk, er det ofte vanlig å avtale en egen pris, som typisk er lavere enn bloggprisen og omfatter kun Instagram-innlegget. De som leverer dette er typisk de bloggerne som har mange Instagram-følgere.

Men NB! 1-krone-per-leser-modellen er en forenklet modell. I realiteten er bildet er naturligvis mye mer nyansert. I mange tilfeller inngår bloggeren og annonsøren en mer omfattende avtale, der bloggeren får ambassadørstatus og avtaler et fast månedsbeløp med bedriften. Da inngår gjerne et antall forskjellige omtaler på blogg og i sosiale medier i ambassadøravtalen.

I lavere prissjikt, altså med vesentlig færre lesere, hender det nok også ofte at omtalen kommer mot gratis produkt eller deltagelse på event e.l, uten at ytterligere vederlag betales.

Hvis bloggeren syns slikt er vanskelig å avtale selv, vil bloggernettverkene som United Bloggers og andre kunne forhandle på bloggerens vegne. Det finnes også nettverk som for eksempel AdLink som man kan bli med i selv om man ikke har bloggen sin på en felles bloggerplattform.

I tillegg kommer hele PPA-markedet. PPA = Pay Per Action, altså affiliate-annonsering, der man fremmer noens produkt mot en provisjon om anbefalingen (= lenken) resulterer i et salg. Også her finnes det faste nettverk man kan melde seg inn i, for eksempel EuroAds. Her finner typisk bloggeren annonsørens lenke gjennom affiliate-nettverket, og putter denne inn på egen blogg. Både annonsør og blogger kan her logge seg på tredjepartsnettveket og sjekke visninger og klikk på lenken.

Lyst til å lære mer om markedsføring på nett? – Vi i Webgruppen har mange kurs om dette:

Se alle kurs om salg og markedsføring på nett

 

 

 

Slik får du trafikk til nettstedet fra Instagram

Instagram er det eneste større sosiale mediet som ikke støtter klikkbare lenker i oppdateringer. Som er resultat av dette kan det være vanskelig å tenke Instagram som en trafikk-kanal i forhold til landingssider på nettsted, nettbutikk eller blogg.

Helt umulig er det likevel ikke, som dette caset illustrerer:

Instagram-brukeren MadeByAndi har etablert seg i en nisje: Å blogge for hobby-entusiaster som drømmer om å leve av hobbyen sin. Bloggen hennes heter The Dream Job Shop. Her selger hun også etablererguider, nettkurs og mer.

Så hvordan kan hun bruke Instagram til å få potensielle nye kunder til nettstedet sitt?

– Blant annet med oppdateringer som denne:
20140805-185701-68221180.jpg

Her er bildet en collage med bilder fra et blogginlegg der hun intervjuer en som har gjort det som leserne drømmer om; etablert sin egen butikk. Blogginnlegget kan du lese om i bildeteksten:

20140805-185839-68319438.jpg

Til slutt i teksten sier hun at du finner lenken på profilen hennes. (Et annet alternativ ville være å skrive inn URL’en til en landingsside, men en bruker som ønsker å besøke siden må altså kopiere adressen inn i en nettleser, noe de færreste brukere gjør.) Dette gjør altså at landingssiden selv på Instagram bare er to klikk unna.

Klikker du på navnet hennes på oppdateringen, kommer du til profilen:

20140805-190328-68608187.jpg

Her ser du altså den klikkbare lenken til websiden. Dette er den eneste klikkbare lenkemuligheten som finnes på Instagram, og i dette tilfellet leder den til forsiden på bloggen hennes:

20140805-190455-68695466.jpg

En leser får jo her det aktuelle blogginnlegget, og kan dessuten klikke seg videre til andre blogginnlegg og til kjøpsmuligheter for kurs, betalte guider mm. I tillegg er det naturligvis også både mulig, enkelt og fristende å abonnere på nyhetsbrevet. – Kort sagt: Et klassisk eksempel på content marketing.

Fordi landingssiden her er en blogg, kan MadeByAndi ha en enkelt webadresse stående på profilen sin uten å endre den. En blogg er nemlig typisk satt opp til å vise siste blogginnlegg først på forsiden, så lenken vil alltid være relevant for det nyeste Instagram-innlegget.

For andre, som ønsker å bruke samme strategi, men som har forskjellige landingssider man ønsker å lenke til fra gang til gang, kan man eventuelt forandre URL’en på Instagram-profilen når man legger ut en ny Instagram-post man ønsker å «lenke».

Alternativt kan man bruke sin faste hovedadresse, og lage et tydelig element i første skjermbilde på websiden, som man lenker til relevant underside. Det gir riktignok et enkstra klikk, men til gjengjeld får man jo promotert den relevante landingssiden på nettstedets forside også, for de brukere som kommer hit uten å ha vært på Instagram først.


Lyst til å lære mer om Instagram?
Se Webgruppens aktuelle kurs i sosiale medier

Content marketing innholdstips: Vis hva kunder gjør med produktet ditt

Når man jobber med content marketing trenger man stadig nye ideer til innhold å lage.

Her er en liten idé fra meg i dag: Lag innhold ut av hvordan kundene bruker produktet ditt.

Denne ideen fikk jeg først fordi jeg kom over disse to annonsene i et blad:
20140729-090008-32408603.jpg

20140729-090008-32408966.jpg

Som du ser, bruker perlebutikken Fire Mountain her eksempler på smykker kundene deres har laget til å markedsføre perlene de selger. Dette er jo mer tradisjonell markedsføring enn content marketing, men ideen er den samme: å vise fram gode eksempler på bruk av produktet heller enn produktet selv.

Det samme kan man selvfølgelig også gjøre på nett, og man kan lage artikkelen som en slik-gjør-du-det-artikkel, slik at den får konkret nytteverdi for bruker. (Nytteverdien er jo en sentral del av content marketing.)

Det at du dessuten trekker fram enkelte kunder (som altså har brukt produktet på en god måte) gjør i tillegg at du bygger din skare av «brand ambassadors» på en fin måte, og styrker relasjonen til disse. Og i tillegg får du en viral effekt, fordi den som har laget det du viser fram ganske sikkert ønsker å dele dette med sine egne venner.

Her er noen muligheter:

  • Selger du matvarer, så legg ut kundenes beste oppskrifter.
  • Selger du sportsutstyr, legg ut kundenes beste treningstips.
  • Selger du programvare, legg ut kundenes ekspertbrukertips.
  • Selger du garn, legg ut kundenes egne strikkeoppskrifter.
  • Selger du musikkinstrumenter, vis kunder som spiller.

Husk også at mange ting er lettere å vise visuelt enn å skrive om/forklare med ord, så vurder å lage videoer i stedet for eller i tillegg til artikler av og til også.


Lyst til å lære mer om nettmarkedsføring? – Vi i Webgruppen holder en rekke kurs om emnet.

Se alle kurs om nettmarkedsføring

To eksempler på content marketing som ikke skjer på nett

I skrivende stund er jeg på ferie Syd-Frankrike, og de to siste dagene har vi vært henholdsvis i parfymebyen Grasse og middelalderbyen Tourrettes-sur-Loup. Begge anbefales forøvrig varmt som turistmål, men det er ikke det dette blogginnlegget handler om.

Dette blogginnlegget handler om hvordan jeg disse to dagene har sett to fantastiske eksempler på content marketing – og ingen av dem er digitale.

Det første var altså i Grasse – byen som er kjent som verdens parfymehovedstad. Her ligger de tre fabrikkene som mellom seg blander parfyme til alle de største merkene i verden; Fragonard, Galimard og Molinard. Alle tre tilbyr gratis omvisning i fabrikken, med engelskspråklig guide. Det virker som – og er – et veldig godt tilbud.

Vi valgte å besøke det eldste, Fragonard, som ligger praktisk til rett i begynnelsen av gamlebyen, og dessuten har gratis parkering.

20140719-104855-38935422.jpg

Vi ble møtt av en hyggelig parkeringsvakt, rene og gratis toaletter ved inngangen og en hyggelig dame som fortalte oss at neste engelskspråklige rundtur startet om tyve minutter, og vi kunne gjerne ta en tur i det gratis museet i overetasjen først.

Det gjorde vi, og museet alene var vel verd besøket! Her fikk vi parfymens historie, og kunne beskue enestående vakre og forseggjorte parfymeflakonger, pomandere, barbersett og så videre.

Snart var det på tide å gå ned igjen, og rundturen startet i regi av en veltalende, sjarmerende og inkluderende guide. Hun viste oss rundt i fabrikken så vi fikk se både historiske og mer moderne metoder for duftekstraksjon. Vi lærte at det finnes kanskje i alt 50 gode «neser» (parfymemiksere) i verden, og fikk også se eksempler på «duftorgler» som de bruker når de snuser seg fram til gode blandinger. Til slutt fikk vi en liten «eksamen» der hvert lag skulle lukte på forskjellige bokser og plassere dem på bilder av ingredienser som epler, fioler, sjokolade og så videre.

Vårt lag fikk alle riktige! – Kanskje ikke så rart når vi hadde to seriøse parfymefetisjister og en whiskykjenner på laget. Og en bitteliten seier, men en opptur likevel. (Og så slo vi det svenske laget, som bare klarte å plassere halvparten av duftene. Ædda bædda.)

Men nå kommer poenget: Etter den lille konkurransen/eksamensoppgaven munnet rundturen ut i butikken. Og der skiftet guiden rolle til selger, og demonstrerte, med duftprøver, flere av de egenproduserte «no brand»-duftene som huset solgte for egen regning. I tillegg fikk vi rikelig tid til å vandre rundt i den store og rikholdige butikken, der parfymer, såper, oljer, duftlys og kremer sloss om damenes henrykte oppmerksomhet. (Og faktisk endte også herrene opp med å handle dufter.)

20140719-110836-40116039.jpg

Vi brukte MYE penger mellom oss, vi fem som delte bil denne dagen. Så den gratis omvisningen ble ganske kostbar, men det føltes ikke negativt, bare positivt. Her fikk vi jo sjansen til å kjøpe virkelige kvalitetsprodukter, som vi dessuten hadde sett hvordan ble produsert. Og som kunne følge med oss hjem til leiligheten i Oslo, der de kan minne oss om en fantastisk solskinnsdag i Grasse hele vinteren igjennom.

Men jeg tenkte likevel ikke content marketing-tanken. Ikke da. Ikke før dagen etter, da vi besøkte middelalderbyen Tourrettes-sur-Loup som er fantastisk for voksne, men ganske kjedelig for barn. Vi syntes derfor at vi burde legge på et besøk på den nærliggende godterifabrikken Florian for de minste, slik at de ikke helt skulle miste feriefølelsen i all middelalderarkitekturen.

20140719-111648-40608264.jpg

Og her gjentok faktisk opplevelsen fra dagen før seg i nær sagt hver eneste detalj. Det var et lite museum å kikke på mens vi ventet, en hyggelig engelsktalende guide, en vandring gjennom den fullt fungerende og aktive fabrikken der vi fikk se stadiene i produksjonen fra ferske, lokale råvarer til ferdig godteri, og så avsluttes rundturen i butikken.

20140719-111857-40737497.jpg

Og igjen kjøpte vi. Mer enn vi noen gang hadde tenkt å kjøpe, både syltetøy og kandiserte frukter og konfekt og sjokolade, til å ha på ferie, til å ha med hjem, til å gi i gave.

Og det var først da vi sto utenfor på trappen, med hendene fulle av handleposer, at tanken endelig slo meg: Dette er content marketing! Dette er nøyaktig slik content marketing fungerer!

Du får noe verdifullt, noe som er gratis (rundturen). Du MÅ ikke kjøpe, men når det kommer til stykket så HAR DU LYST til å kjøpe. Fordi produktene er så fine, og fordi du nettopp har hørt historien om dem. Og du får ikke bare en vare, du får historien også. Historien om hvordan fiolene er plukket i skogene rundt fabrikken, hvordan mandarinene er kokt i sukker i 45 dager, hvordan appelsinskallet rulles i sjokolade en enkelt bit av gangen, og hvordan etikettene settes på for hånd, av de to du så satt der og gjorde nettopp dette. Akkurat nå.

Du så det, du opplevde det, og produktet blir mer enn produktet, det blir også historien. Både historien du selv opplevde og den historien du vet du kommer til å fortelle gjestene dine en høstkveld i Oslo hvor du serverer champagne med kandiserte roseblader i som aperitiff på den franske måten.

Det er content marketing. Det er nettopp det det er. Og det funker!


Har du lyst til å lære mer om content marketing? Vi i Webgruppen arrangerer kurs om emnet flere steder i Norge:

Se alle kurs om Content Marketing

Alt jeg vet om salg har jeg lært i smykkeboden

De som kjenner meg privat vet at jeg lager smykker som hobby og av og til selger disse på marked/torg/senter, bare for gøy. En ekstra bonus er hvor mye dette har lært meg om salg og markedsføring!

imageTorget (eller markedet, eller kjøpesenteret) er nemlig den mest direkte og umiddelbare formen for møte mellom kjøper og selger. Klarer du å stå ansikt til ansikt med kunden din og overtale, så kan du selge. Om du ikke klarer dette i virkeligheten, kommer du nok til å få problemer med å selge på nett også. Prinsippene er nemlig helt like.

Så her er noen lekser jeg har lært:

Produktet er alfa og omega. Du kan ikke selge folk noe de ikke vil ha.
I smykkeboden betyr dette riktig form og farge – og mye bling. På nett betyr det at du må ta utgangspunkt i brukerscenarier og informasjon som bruker etterspør. Det er dette han vil ha, ikke alle de andre tingene du måtte ha på hjertet. Og du oppnår vesentlig mer om du tilpasser deg deretter.

Kunden er konge. Du kan lokke og friste, men aldri tvinge.
Hvis du vil ha noens penger, må du tilby dem noe de ønsker seg mer enn å beholde pengene i lomma. I en god handel vinner begge parter: Kunden får noe fint, du får pengene. Og selv når det ikke blir noe salg, må du ta det med godt humør.

Interaksjon er viktig! Dialog teller!
Sitter du helt stille og venter at salget skal skje av seg selv, har du tapt. Du må snakke med kunden, lytte til kunden, foreslå relevante produkter og tilby alternativer du tror han vil like. Hvis ikke dette er et business-case for sosiale medier, så vet ikke jeg!

Det lønner seg å gi noe for å få noe.
Et av mine beste salgstriks i smykkeboden er en liten eske med små, rosa resteperle-armbånd. Disse deler jeg ut gratis når det kommer småpiker forbi. Småpikene blir overlykkelige, og mammaene kjøper i takknemlighet – eller bare fordi jeg fikk dem til å stoppe opp ved boden min. På nettet kaller vi dette for content marketing.

Du må tørre å selge! – Stopp kunden når han går forbi! (Janteloven suger.)
I begynnelsen av min hobby-karrière hadde jeg vanskelig for å være pågående nok. Det føles på en måte litt skummelt og unorsk å skulle stoppe folk, foreslå at de kikket på tingene mine og oppfordre dem til å kjøpe. Det var først da jeg oppdaget to ting at dette endret seg: 1) Det virker! Hvis du påkaller folks oppmerksomhet så får du den faktisk. Og da selger du mye mer enn om du bare venter på de som stopper av seg selv. 2) Hvis du genuint tror på produktet ditt, er det jo ikke galt å fremme det. Da gjør du jo faktisk kunden en tjeneste ved å gi ham sjansen til å kjøpe. Janteloven får heller gjemme seg til en annen dag!

Smil! Hele dagen! – Både du og kunden får det hyggeligere med god service.
Salgsjobben er en sjarmoffensiv. Ingen syns det er hyggelig å handle med deg om du er sur og grinete, men hvis du smiler selv så får du smil tilbake. Det koster ingenting å gi god service, og du selger mer av det. I tillegg blir du faktisk i godt humør selv av å smile til andre. Dessuten får du god vareprat, og godt omdømme er gull verd, både i smykkeboden og på internett.


Interessert i å lære mer om salg og markedsføring på nett? Se webgruppens kurs om emnet.

De tre grunnreglene for content marketing (innholdsmarkedsføring)

three-simple-rulesContent marketing seiler opp som den viktigste trenden innen nettmarkedsføring for 2014, men det er tre grunnregler for content marketing som du ikke kan bryte om du vil lykkes:

1. Innholdet må ha en verdi

Det at du skriver en artikkel har ikke noen verdi i seg selv. Ikke det at du etablerer et community heller. Verdien oppstår først når du lager (eller formidler) innhold som er relevant, interessant og nyttig for din bruker.

Dette kan for eksempel være:

  • Guider
  • Ebøker
  • Veiledninger
  • Tips og triks
  • Fagnyheter
  • Bruksanvisninger
  • Tips til optimalisering
  • Case-studier

For å lage slikt innhold må du kjenne kunden din godt nok til at du vet hvilke behov han har for informasjon, veiledning eller for den sakens skyld underholdning, og så må du produsere innhold som søker å møte disse behovene.

2. Du må plassere innholdet der bruker finner det

Dette betyr at du må sørge for at innholdet er tilgjengelig der hvor din (eksisterende eller potensielle) kunde forventer å finne slikt innhold. I praksis betyr dette følgende flater:

  • Google
  • Nyhetsbrev
  • Sosiale medier

Hver av disse flatene har sine egne spilleregler som du må følge:

Google handler det i praksis om å finne ut av hva din prospektive kunde søker etter, og lage artikler som har disse søkeordene eller søkefrasene i overskriften. Hvis malen på nettstedet/bloggen din er riktig satt opp, og det ikke er enormt mange andre som skriver tilsvarende innlegg, vil artikkelen din komme opp som godt rangert søketreff på Google. Søkeord og overskrifter som benytter disse er verdidriverne.

epost er også overskriftene avgjørende. Her må du ha en mailingliste å sende nyhetsbrev til, og så må du passe på å skrive et subject-felt som tydelig viser mottager hvorfor han burde åpne akkurat denne mailen. I tillegg trenger du gode teasere inne i mailen, og calls-to-action som frister bruker til å klikke. Og husk at dette ofte må gjøres uten å basere den umiddelbare kommunikasjonen på bilder, siden bilder ofte blir blokket i mottagers epostleser. Det handler om mailingliste, subject-felt, lenke – og naturligvis landingsside.

I sosiale medier handler det om de raske, relevante berøringene. Morsomme bilder på Instagram og Facebook, jobbnyttige oppdateringer på Linkedin og Google Plus, og nyhets- og debattrelaterte kortinnlegg (med relevante hashtags og mentions) på Twitter. Timing, utforming og lekenhet er stikkord.

Husk også at de tre syndikeringskanalene (Google, Epost og sosiale medier) normalt ikke er enten-eller, men både-og. Vi produserer gjerne artikler sentralt som vi så tipser brukerne om både på Google, i nyhetsbrev og i sosiale medier. En og samme artikkel trenger å kunne fungere som landingsside både fra søketreff, epostteaser og oppdatering i sosiale medier.

3. Innholdet må skape verdi for deg også.

Det er supert å lage innhold som er av verdi for bruker, og ofte er dette vurdering nummer én når man skal sette seg ned og lage en sak. Samtidig er jo dette av liten verdi for bedriften selv, om man ikke også sørger for at oppdateringen har en verdi for bedriften også.

Dette er ofte så enkelt som at man husker på å lenke inn til salgssidene. Et eksempel: Du har skrevet en flott, liten sykkelguide som heter ”Slik gjør du sykkelen klar for våren”. Artikkelen gir leseren en mengde klare og konsise tips, og til og med en liten sjekkliste. Og nederst i denne artikkelen (etter at bruker har fått det verdifulle innholdet) skriver du: Du kan også kjøpe pussesett til sykkel i vår nettbutikk. Den understrekede teksten lenker inn til den aktuelle produktsiden i nettbutikken.

jabjab

Man kan også legge til rette for dette i selve malen på innholdsnettstedet, slik at man ikke behøver å tenke på det i hver enkelt artikkel. Da handler det ofte om å ha bunnelementer og høyrespalteelementer som er salgsdrivende.

Det er også mulig å lage flere forskjellige oppdateringer som har stor verdi for kunden men ikke er verdidrivende for deg selv, for på den måten å holde kanalen åpen og beholde kundens goodwill for en og annen salgsdrivende henvendelse innomellom. Dette er det den anerkjente skribenten Gary Vaynerchuk omtaler som en «jab, jab, jab, right hook» – strategi, i boken ved samme navn.


Er du interessert i å vite mer om innholdsmarkedsføring? Vi i Webgruppen holder flere kurs om content marketing og andre webrelaterte emner.

Den dumme markedsføringen

Jeg sitter på en flyplass og venter. Flyet mitt er forsinket, og jeg surfer på sosiale medier mens jeg venter. Det er både morsomt og nyttig når man jobber på feltet. Faktisk er det ofte sånn jeg får nye tips og ideer selv.

På Twitter finner jeg mange gode tips, og jeg klikker gjerne på lenker til blogginnlegg og artikler. Men når jeg kommer til tweeten under setter jeg nesten kaffen i halsen:
image
Jeg er vant til at min Twitterfeed er full av tweets fra omhyggelig utvalgte kilder, og jeg er helt sikker på at Nissan ikke er en av disse. Jeg er ikke spesielt interessert i bil, og selv om jeg riktignok har førerkort solgte jeg bilen min (ikke en Nissan) for et par år siden, og er veldig fornøyd med det.

Så hva gjør dette utskuddet av en oppdatering i min pene og ryddige nyhetsfeed?

Det tar meg et halvt sekund med indignert forskrekkelse før jeg ser ordene «sponset oppdatering». Og så forstår jeg at markedsføringsproduktene vinner innpass på Twitter i Norge også. Det var jo uansett bare et spørsmål om tid.

Men den neste tanken min er dette: Hvis en tungvektsaktør som Nissan først har bestemt seg for å gjøre noe kommersielt på Twitter, hvorfor gjør de det på en så dum måte? Og svaret er vel antagelig at det er fordi de har fått råd av et reklamebyrå. (Disclaimer: Det finnes bra reklamebyråer, og det finnes bra reklamefolk. Men som hovedregel forstår byråene push bedre enn pull, hvilket er et problem på nett.)

Samtidig tipper jeg også at det sitter folk i Nissan som kunne ha gjort dette mye bedre enn dette, hvis de bare hadde fått slippe til. Jeg snakker om webfolka. Og sosiale medier-folka. Og ikke markedsføringfolka. Og så er det antagelig markedsføringsfolka og byrået deres som har fått budsjettet.

Dette er dessverre ikke verken nytt eller enestående. Samme blemme gjøres i en mengde norske selskaper av en viss størrelse. Man tror at nye medier er som gamle medier, man tror pull-kanaler er som push-kanaler, og så gjør man som man alltid har gjort. Resultatet er dum markedsføring. Som altså ikke virker så bra som den kunne ha gjort.

For misforstå meg rett. Jeg mener ikke det er galt å markedsføre seg. Jeg bare tror ikke det fungerer særlig godt når det er gjort på gal måte. Og det å skrike «Kjøp produktene mine! Kjøp produktene mine!» i sosiale meder er omtrent like effektivt og like sjarmfullt som å møte opp i middagsselskap med en salgsplakat under armen.

Sosiale medier handler om innhold. De handler om mellommenneskelige møter og småprat og nyttige tips. «Her er noe lurt jeg oppdaget i går» eller «Her er et skikkelig fint bilde» og ikke «Kom og kjøp». Som regel, da. Og så er det noen ganger det fine bildet er rent selgende i seg selv. (Se på hva for eksempel moteaktøren Asos gjør på Facebook, så skjønner du hva jeg mener.)

Og skillelinjene er andre på web enn i analoge kanaler. Vi kan dele, kommentere og gi tilbakemeldinger på en helt annen måte. Og vi forventer i større grad å bli snakket til som skikkelige folk i stedet for å bli solgt til som ansiktsløse forbrukere.

Og hvis Nissan i stedet hadde jobbet med Twitter slik at de identifiserte relevante hashtagger (som allerede var i bruk i feltet, ikke dumme reklametagger som de fant på selv) og brukte disse til å få relevante historier ut … Eller at de jobbet med mentions til sentrale meningsbærere … Eller at de jobbet med viktige bloggere … Eller for den sakens skyld at de laget sine egne blogger (selv om troverdigheten blir lavere), så hadde de antagelig oppnådd mer.

Men det hadde krevet at de brukte de av folka sine som visste noe om innhold, noe om web, noe om sosiale medier. I stedet har de valgt å kaste penger etter markedsutfordringen og kjøpe sponsede innlegg. Men til og med det kunne ha fungert bra, hvis innlegget de sponset hadde gitt en verdi til bruker. Trafikktips, kanskje. Eller råd om biløkonomi. Eller Nissans Guide to Getting Home for Christmas. Det trenger ikke engang å være på norsk, nemlig. Men det trenger å være nyttig. Eller morsomt. Eller lærerikt.

Hvis Nissan hadde gjort det på denne måten, tror jeg absolutt at de kunne oppnå en hel del markedsføringseffekt i sosiale medier. For da hadde det nemlig ikke lenger vært dum markedsføring. Da hadde det i stedet vært smart markedsføring. Eller content marketing, som det også kalles.

———————

Har du lyst til å lære mer om Content Marketing? Vi i Webgruppen holder en rekke kurs om dette og andre nettrelaterte emner.